Coronaviruset

- Vi har skapt en «perfekt storm»

Coronaviruset er bare begynnelsen, mener eksperter.

FARLIG: Dyremarkedene i Kina er ett eksempel på aktiviteter som settes i sammenheng med en stadig økende fare for epidemier. Nå advarer eksperter om at coronapandemien bare er begynnelsen, dersom vi ikke endrer kursen på globalt nivå. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix
FARLIG: Dyremarkedene i Kina er ett eksempel på aktiviteter som settes i sammenheng med en stadig økende fare for epidemier. Nå advarer eksperter om at coronapandemien bare er begynnelsen, dersom vi ikke endrer kursen på globalt nivå. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det er bare én art som er ansvarlige for covid-19-pandemien - oss, skriver noen av verdens ledende eksperter på biologisk mangfold på nettsidene til FNs naturpanel.

Da alarmklokkene gikk i Wuhan var det få som så for seg konsekvensene coronaviruset ville ha for verden de kommende månedene.

Unntaket var ekspertene.

Tidligere WHO-sjef og statsminister Gro Harlem Brundtland uttalte blant annet i slutten av mars at land har unnlatt å forberede seg på en pandemi, og at vi med coronapandemien står overfor «en varslet katastrofe».

Nå advarer eksperter om at vi med coronaviruset SARS-CoV-2 bare har sett begynnelsen.

FØR OG ETTER: Slik ser kinesiske byer vanligvis ut på denne tiden av året, men nå har noe skjedd. Video: CNN. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

Menneskene er ansvarlige

Professorene Josef Settele, Sandra Díaz og Eduardo Brondizio har ledet det som, ifølge The Guardian, er en av de mest omfattende helsesjekkene av planeten som noen gang er gjort.

FN-rapporten fra Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) ble publisert for nøyaktig et år siden, og så på en rekke faktorer i naturen som påvirkes av menneskelig aktivitet. Blant disse var overbefolkning og påvirkningen våre stadig mer inngripende aktiviteter har hatt på naturens biologiske mangfold.

MØTTE PRESSEN: USAs president Donald Trump hevder han har bevis for at coronaviruset stammer fra et laboratorium i Wuhan i Kina. Video: NTB Scanpix Vis mer

Rapporten var nedslående lesning, og konkluderte blant annet med følgende:

«Helsen til økosystemene både vi og andre arter er avhengige av, forverrer seg raskere enn noen gang. Vi bryter ned selve fundamentet til økonomien, levebrødet, matsikkerheten, helsen og livskvaliteten til menneskene verden over».

IPBES forbereder i disse dager en ny rapport, og i en fersk artikkel uttaler de tre lederne, samt presidenten i organisasjonen EcoHealth Alliance, Dr. Peter Daszak, seg om covid-19- pandemien vi står midt i.

I artikkelen, som blant annet er omtalt av The Guardian, sier ekspertene at covid-19-pandemien sannsynligvis vil bli etterfulgt av et langt mer dødelig og ødeleggende sykdomsutbrudd, dersom ikke det de mener er hovedårsaken - ødeleggelsen av den naturlige verden - stanses raskt.

«En perfekt storm»

Ekspertene på biologisk mangfold sier vi i dag har skapt «en perfekt storm» for spredning av sykdommer.

«Oppskriften», mener de, er nedhogging av regnskogen, en ukontrollert utvidelse av- og et intensivert jordbruk, gruvedrift og en stor utvikling av infrastruktur, kombinert med utnyttelsen av ville dyrearter.

- Framtidige pandemier vil sannsynligvis skje mer jevnlig, spre seg raskere, ha større økonomisk innvirkning og ta livet av flere mennesker, dersom vi ikke er ekstremt forsiktige med de mulige innvirkningene valgene vi tar i dag kan ha, skriver de videre.

Menneskelig aktivitet forårsaker pandemier ved å sette mennesker i direkte kontakt og konflikt med dyr, mener forskerne. De påpeker at det nettopp er via dyrene at nesten 70 prosent av det økende antallet nye sykdommer hos mennesker kommer fra.

- De siste pandemiene er en direkte konsekvens av menneskelig aktivitet, spesielt de globale finansielle- og økonomiske systemene som prissetter økonomisk vekst for enhver pris.

INNTAR PARKEN: I Tel Aviv har sjakaler dukket opp i byens park på jakt etter mat. Video: NTB Scanpix Vis mer

Ikke hele forklaringen

Pandemiforskeren Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet er en av Norges ledende pandemiforskere.

PANDEMIFORSKER: Svenn Erik Mamelund. Foto: UiO
PANDEMIFORSKER: Svenn Erik Mamelund. Foto: UiO Vis mer

Han hevder at ingen av verdens eksperter på pandemier er overrasket over krisa vi nå står i - annet enn at årsaken er et coronavirus. De fleste ekspertene mente nemlig at det ville være et influensavirus, eller det som gjerne ble omtalt som «sykdom X» - en hittil ukjent sykdom.

Som historisk demograf understreker Mamelund at globalisering i seg selv ikke er nok til å forklare at vi får pandemier.

Han peker tvert imot på at historien viser med sikkerhet at vi har hatt tre pandemier hvert århundre, i alle fall tilbake til 1500-tallet.

- Dette er ting som kan ha skjedd før det også, før man startet med overvåkning og informasjonsdeling rundt det.

Likevel avfeier han ikke det IPBES-ekspertene sier om at vår levemåte med stadig større innhogg i naturen og en økt reiseaktivitet kan forverre situasjonen og øke faren for pandemier.

På spørsmål om han tror vi har tatt lærdom denne gangen, er han pessimistisk.

- Man kan jo håpe det fører til visse endringer, men det som gjerne skjer, er at man glemmer, sier han, og forklarer:

- Jeg tror man håpet det samme etter Spanskesyken i 1918. Det viser notater fra Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening, som pekte på behovet for å lage pandemiplaner. Likevel tok det 80 år før man lagde pandemiplaner for influensa i Norge og internasjonalt. Det var først etter fugleinfluensautbruddet i Hongkong i 1997 at de første landene lagde slike.

Mamelund sier vi mennesker har lett for å se for oss at det verste er over, og at de sykdomsutbruddene som har vært mildere enn først fryktet, har skapt en «ulv-ulv»-situasjon.

Men selv om det er usannsynlig at det neste tilfellet vil være verre enn covid-19, og kanskje like ille som det man så i 1918, er det altså ikke utenkelig, understreker han.

- Det er viktig at vi skjønner at samspillet mellom natur og mennesker, og dermed sannsynligheten for at vi får en ny viruspandemi, ikke kan reddes gjennom en app, og at konsekvenser av pandemier heller ikke alltid kan begrenses gjennom medisiner og vaksiner, sier Mamelund.

- Jeg håper vi lærer og forbereder oss på at noe langt verre kan skje. Det gjelder ikke bare i lavinntektsland, men også her i vesten.

CORONAVIRUSET: Fagmiljøene diskuterer om dette kan være enda et form for symptom på coronasmitte. Video: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

- Én helse

Folkehelseinstituttet er ikke bare opptatt av å få bukt med denne pandemien, men også av å forebygge den neste. Det sier fagdirektør Frode Forland til Dagbladet etter mandagens pressekonferanse. Han har tidligere uttalt til Dagbladet at han håper coronakrisa kan fungere som en «sterk påminner til oss alle»

- Et aspekt er knyttet til hvordan vi jobber i helsesystemet, ved å gi tilgang til gode helsetjenester og gode folkehelsesystemer, som både kan forebygge, oppdage og respondere på en pandemi, sier han.

SAMARBEID: Fagdirektør Frode Forland i FHI tror alle deler av samfunnet må jobbe sammen for å forhindre framtidige pandemier. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
SAMARBEID: Fagdirektør Frode Forland i FHI tror alle deler av samfunnet må jobbe sammen for å forhindre framtidige pandemier. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Men helsesystemet er en del av et langt større system, understreker Forland: det biologiske mangfoldet. Han viser til begrepet «én helse».

- Det er et internasjonalt begrep som blant annet knytter seg forståelsen av at veldig mange sykdommer kommer fra dyr og spres til mennesker og påvirkes av miljøet.

67 prosent av alle nyoppståtte infeksjonssykdommer er zoonoser, altså sykdommer som sprer seg fra dyr til mennesker, ifølge Forland.

- I dette perspektivet er menneskers nærhet til dyr, og mangel på habitater for dyr, en del av et risikounderlag for utviklingen av nye pandemier.

Samarbeid

Arbeidet med å forhindre framtidige pandemier vil derfor måtte være et samarbeid mellom flere institusjoner i samfunnet. Et slik samarbeid har vi i stor grad allerede i Norge, mener Forland.

- Vi har sett på den siste tidas pressekonferanser at det er mange departementer involvert her i Norge. Samtidig er det behov for å intensivere denne typen tenkning på tvers av bordet.

Internasjonalt foregår et liknende samarbeid mellom Verdens helseorganisasjon, Verdens matvareorganisasjon, Verdens dyrehelseorganisasjon og FNs miljøprogram.

- Disse fire jobber vi hele tiden med, for å forstå hvordan vi skal forebygge på tvers av samfunnssektorer, og bygge en global helseberedskap.

- Reell trussel

Hvorvidt nye, ødeleggende pandemier vil ramme oss i framtida er vanskelig å spå, sier han.

- Vi må være forberedt på at dette er en reell trussel, og vi må jobbe på tvers for å hindre at utviklingen går i feil retning. Enhver pandemi er en påminnelse om sårbarheten mellom land og folk, og om at løsningene som skal til vil ligge i globalt samarbeid, og i en global solidaritet.

The skyline of downtown Manhattan is seen during the outbreak of the coronavirus disease (COVID-19) from the Brooklyn borough of New York City, U.S., April 24, 2020. REUTERS/Andrew Kelly
The skyline of downtown Manhattan is seen during the outbreak of the coronavirus disease (COVID-19) from the Brooklyn borough of New York City, U.S., April 24, 2020. REUTERS/Andrew Kelly Vis mer

I møte med denne trusselen holder det ikke å utvikle løsninger innenfor landegrensene, sier han.

- Viruset som var i Afrika i går, er i Norge i dag - og omvendt.

Å bidra til å bygge opp helsevesenet i fattigere land vil derfor være en lønnsom investering, også for land som Norge, mener han.

- Ingen er trygge før alle er trygge, i denne sammenhengen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer