HELSEMINISTEREN ERKJENNER:

- Vi har vært for treige

Etter å ha lest historien om Pål (21) som eksperimenterte med heroin, erkjenner helseministeren at vi har vært for treige i rusbehandlingen.

INNRØMMER: Helseminister Bent Høie (H) erkjenner at vi har vært for treige med å forstå at rusavhengighet må behandles annerledes enn andre helseproblemer. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
INNRØMMER: Helseminister Bent Høie (H) erkjenner at vi har vært for treige med å forstå at rusavhengighet må behandles annerledes enn andre helseproblemer. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

- Har vi vært for treige med å forstå at rusbehandling er annerledes enn annen behandling av sykdommer?

- Ja, definitivt, sier helseminister Bent Høie til Dagbladet.

Innrømmelsen kommer etter at helseministeren har lest historien om Pål (21) – en helt vanlig gutt fra Oslo, uten tilknytning til det åpne rusmiljøet, som etter lang tids problemer med depresjon, rotløshet og eksperimentering med hasj, alkohol og piller, annonserte på nettforumet Freak Forum at han hadde bestemt seg for å prøve å skyte sprøyter med heroin.

Mens foreldrene hans ikke ante noen ting, fikk Pål tips og råd av de anonyme brukerne på nettforumet. Pål er nå død, etter at han tok sitt eget liv. Han var nykter da han døde, men hadde tidligere fått førstehjelp etter flere overdoser – både hjemme og på det kommunale sprøyterommet i Oslo sentrum.

- Det er en trist historie, slår helseministeren fast.

Bent Høies innrømmelse følges opp at lovnader om at problemet nå blir tatt tak i.

- Fordi vi har vært for treige er rusbehandling et av områdene Høyre, Krf og Venstre har lovt å gjøre noe med. Vi har satt i verk en opptrappingsplan, der vi bevilger 2,4 milliarder mer enn tidligere.

Ventetid

Påls historie belyser likevel at alt ikke er rosenrødt i rusbehandlingen i Norge. Han fikk såkalt legemiddelassistert behandling – LAR – men ble der pålagt å ta mer av opiatet subutex enn han egentlig ønsket. Flere behandlingsopplegg fungerte ikke for ham, og når han først var motivert var ventetiden opptil flere måneder.

- Da Pål først var motivert for behandling måtte han vente i lang tid. Er ikke nøkkelen i rusbehandling å ha et tilbud da brukeren først er motivert?

- Det er helt riktig, nøkkelen er å fange motiverte brukere. Derfor jobber vi for å redusere ventetiden, og den er redusert i snitt med en måned de siste årene. Vi har utvidet antall steder som man kan velge mellom, i hans historie går det fram at han foretrakk enkelte steder framfor andre. Rusavhengige har tro på ulike behandlinger, og skal derfor ha mulighet til å velge via fritt behandlingsvalg. Der det under de rødgrønne var flere institusjoner som var i ferd med å bli nedlagt, behandler vi nå enda flere. Selv om det selvsagt hender at institusjoner også har fullt opp, sier Høie.

BRUGATA: Her i Brugata i Oslo sentrum fikk Pål tak i heroin da han hadde bestemt seg for å prøve. Foto: Nina Hansen
BRUGATA: Her i Brugata i Oslo sentrum fikk Pål tak i heroin da han hadde bestemt seg for å prøve. Foto: Nina Hansen Vis mer

Lett tilgjengelig

Da Pål først hadde bestemt seg for å prøve heroin, var det bare å hoppe på bussen til byen og skaffe varene. Der du ikke kan kjøpe øl etter klokka 2000, kan du når som helst få tak i heroin.

- Hva tenker du om det?

- Dette er en situasjon som er i hele verden - å få tak i illegale rusmidler er enkelt for de som ønsker det, sier Høie.

- Vi gjør mye for å stoppe tilgangen, eksempelvis på grensen. Men vi vil se at selv i land som er villig til å bruke langt strengere virkemidler vil rusmidlene likevel være der. Derfor jobber vi i større grad for å hjelpe de som har behov for å få hjelp.

Ikke skremselspropaganda

- Det har den siste tida blitt hyppig diskutert at både hasj, og også LSD, MDMA og andre stoffer, burde bli legalisert. Kan en bieffekt av slik argumentasjon være at det vokser opp en generasjon som rett og slett ikke kjenner risikoen ved flere ulovlige rusmidler?

- Vi kan ikke stoppe slike diskusjoner, derfor er det viktig at vi får fram gode fakta i diskusjonene. Dagens ungdom aksepterer ikke skremselspropaganda, derfor må vi få fram tydelige og ærlige fakta om risikoen ved å bruke de illegale rusmidlene. Jeg har bedt Helsedirektoratet om å oppdatere og fornye informasjonen på dette området. Vi har heller ingen planer om å legalisere disse rusmidlene. Det er en grunn til at de er illegale.

- Foreldrene til Pål forteller i reportasjen om hvordan de har opplevd denne situasjonen. Hva skal foreldre si hvis de oppdager at barna bruker dop?

- Hvis man oppdager at ungdom bruker illegale rusmidler er det viktig å vite at det bygges ut tilbud – og at man griper fatt i det, ber om hjelp og råd. For mange foreldre er dette en fortvilet situasjon, der de har behov for hjelp og støtte. Det finnes eksempelvis pårørendegrupper der de kan søke hjelp.