-  Vi har vurdert løsepenger

Dersom ranerne krever løsepenger for Munch-skattene, har museumsledelsen allerede et svar klart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ledelsen ved Munch-museet jobber kontinuerlig med sikkerhetsrutiner for å forhindre kunstran som i går. En av de tingene som er analysert i forkant av et mulig ran, er hva man skal svare kriminelle miljøer som ber om løsepenger for Munchs malerier.

-  Vi har tenkt nøye gjennom dette, og vi har et svar vi vil gi ranerne dersom de tar kontakt, men hva det er, kan jeg av forståelige grunner ikke si gjennom media, sier museumsdirektør Gunnar Sørensen til Dagbladet.

-  Er dere prinsipielt åpne for å betale penger for å sikre dere bildene tilbake?

-  Som sagt, jeg har ingen kommentar til det. Om den tida kommer, skal vi gi vårt svar, sier direktøren.

Ifølge NTB tror direktør Sune Nordgren ved Nasjonalmuseet for kunst at en internasjonal liga står bak ranet.

-  Dette kan sammenliknes med kidnapping. Jeg gjetter at de vil kreve løsepenger for å returnere bildene. De er helt umulig å omsette, sier Nordgren til NTB.

Inntil nå har ledelsen og Oslo kommune, som eier samlingen, ment at sikkerheten har vært godt nok ivaretatt. Nå skal alle rutiner gjennomgås og evalueres.

Kunstkidnappere

Advokat Jens Kristian Thune, som var sentral i jakten på Nasjonalgalleriets «Skrik» for ti år siden, tror kunstkidnappere står bak ranet av «Skrik» og «Madonna» fra Munch-museet. Kunsthandlere anslår verdien av de stjålne maleriene til flere hundre millioner kroner. I likhet med kunsthandlere mener Thune det er umulig å omsette de stjålne maleriene. Derfor tror han det er såkalte «artnappere», eller kunstkidnappere, som står bak. De kan komme med krav om løsepenger snart, eller de kan vente lenge.

Men Thune advarer på det sterkeste mot å gå inn i forhandlinger med de kriminelle om penger.

-  Jeg vil tro at gjerningsmennene eller bakmenn vil komme med krav. Men man må ikke tilby penger for å få maleriene tilbake. Vi kan ikke la tyver stjele kunst og gi dem penger for å levere den tilbake. Nå må vi avvente politiets etterforskning, sier Thune.

Har lært?

Tyveriet i 1994 skjedde om morgenen den 12. februar, dagen for åpningen av OL på Lillehammer.

I går satt Thune for å se Siren Sundby ta gull i Aten da han fikk meldingen om det nye ranet.

-  Jeg trodde ikke noe slikt kunne skje igjen. Men jeg går ut fra at sikkerhetstiltakene nå er bedre. Ved Nasjonalmuseet er det brukt 20 millioner til sikkerhetstiltak etter «Skrik»-tyveriet. Jeg går ut fra at alle sentrale kunstinstitusjoner i Norge har lært. Man kan jo ikke hindre at væpnede folk midt i museets åpningstid går inn og plukker ned bilder. Det må jo være en balanse mellom sikkerhet og det at folk skal kunne se kunst. Men dette var et planlagt ran, og da har det åpenbart vært åstedsbefaring på forhånd. Så det bør jo fins bilder på video som politiet nå kan studere, sier Thune.

<B>GIKK RETT PÅ DØRA:</B> Her gransker krimonaltekninkere spor som kan felle ranerne. En av gjerningsmennene skal ha gått rett i gladddøra på vei inne i galleriet, og kan ha etterlatt seg DNA-spor på åstedet.