FIKK BARNET TILBAKE: I juni i fjor skrev Dagbladet om ei mor som levde i skjul for politi og barnevern med sin seks måneder gamle sønn. Hun ble funnet og sønnen ble tatt fra henne, men hun vant tilbake omsorgen i fylkesnemnda.  Foto: Nina Hansen 
FIKK BARNET TILBAKE: I juni i fjor skrev Dagbladet om ei mor som levde i skjul for politi og barnevern med sin seks måneder gamle sønn. Hun ble funnet og sønnen ble tatt fra henne, men hun vant tilbake omsorgen i fylkesnemnda. Foto: Nina Hansen Vis mer

Ekspertnettverk vil bedre barnevernet

- Vi jobber ikke for barnas beste ved å knuse foreldrene. De blir en pariakaste

Et nytt ekspertnettverk, som ønsker å varsle om feil i barnevernssaker, hadde tidligere denne uka møte med Barneombudet. I dag møter organisasjonen Bufdir.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi har store forventninger til at de vil lytte til det vi har å si, og håper vi kan enes om en felles virkelighetsforståelse. Jeg har jobbet som sakkyndig i tre ulike fylkesnemnder i 20 år. I rundt 30 prosent av sakene, gikk jeg ut med en kvalmende fornemmelse av at dette ikke ble helt riktig. Og som psykologisk sakkyndig står du der som nemndas faglige alibi, sier psykolog Kjell Olaf Edvardsen.

Mandag skrev Dagbladet om nystiftede Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB) som ønsker at politikerne skal diskutere omfattende endringer i hele barnevernssystemet.

Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) i Barne- og likestillingsdepartementet uttalte at KIB «kommer med god og konstruktiv kritikk av barnevernet, og vi vil helt klart lytte til dem».

Den nye organisasjonen består av ulike fagfolk med god kjennskap til norsk barnevernpraksis, deriblant mer enn 20 sakkyndige psykologer.

Tiltak

KIB har en rekke forslag til tiltak som organisasjonen mener vil bedre norsk barnevern:

  • KIB mener Norge bør utvikle støtteprogrammer for at nettverket til barnet skal brukes i mye større grad enn i dag.
  • KIB mener også at barnevernsansatte bør ha autorisasjon som de kan miste hvis de begår alvorlige lovbrudd, som for eksempel å snakke usant i retten eller forfalske dokumenter.
  • Organisasjonen ønsker også innført en lovfestet plikt til å prøve familieplasseringer og bruk av familieråd, slik at plassering av barn hos fremmede blir unntaket.
  • KIB støtter Særdomsstolsutvalget som går inn for å overføre sakene fra fykesnemndene til tingretten, og gjøre tingretten til første instans i barnevernsaker.
  • Organisasjonen vil fjerne barnesakkyndig kommisjon og heller utvikle et veiledningssystem for sakkyndige.

KIB vil videre framheve at mer kompetanse og mindre bruk av makt, samt å bruke ressursene i familien/nettverket , er en av få måter å få ned hets og trusler mot barnevernansatte på.

Hets og trusler er et tydelig tegn på at det også er noe galt med systemet, mener organisasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet har møtt fire av organisasjonens medlemmer som alle har betydelig erfaring og fartstid som fagpersoner i barnevernssaker.

NYTT NETTVERK: Mer enn 20 psykologiske sakkyndige tar del i nytt ekspertnettverk som vil bedre norsk barnevern. Fra venstre Kari Killén, Ragnhild Pettersen, Einar Salvesen og Kjell Olaf Edvardsen. Foto: Asle Hansen
NYTT NETTVERK: Mer enn 20 psykologiske sakkyndige tar del i nytt ekspertnettverk som vil bedre norsk barnevern. Fra venstre Kari Killén, Ragnhild Pettersen, Einar Salvesen og Kjell Olaf Edvardsen. Foto: Asle Hansen Vis mer

Kjell Olaf Edvardsen er psykolog med 20 års erfaring som psykologisk sakkyndig i flere fylkesnemnder.

Ragnhild Pettersen er psykolog med 18 års erfaring som psykologisk sakkyndig i barnevernssaker.

Kari Killén har doktorgrad i omsorgssvikt, er pensjonert professor og regnes som en nestor innen fagfeltet med flere toneangivende bøker på samvittigheten.

Einar Salvesen har bakgrunn som organisasjonspsykolog, men har i en årrekke vært psykologisk sakkyndig i barnevernssaker.

- Ingen krisehjelp

Organisasjonen er kritisk til manglende oppfølging av foreldre som blir fratatt sine barn.

- Vi jobber ikke for barnas beste ved å knuse foreldrene. Når barn blir plassert utenfor hjemmet, det være seg rett eller galt, så får foreldre ingen oppfølging. Ingen krisehjelp. De blir på en måte en pariakaste. Mister foreldre et barn på annen måte, så får de mye mer hjelp og både private og det offentlige stiller mer opp for dem. Det er bra, men også foreldre som blir fratatt barn er i akutt behov for krisehjelp og støtte, sier psykolog Ragnhild Pettersen og utdyper:

- Det må være et offentlig ansvar å ta vare på disse foreldrene. Det kan jo ikke være bra for barna heller. Å miste et barn er noe man ofte aldri kommer over. Forskning viser at man gjerne har dårligere fysisk og psykisk helse ti, tjue år senere.

Det finnes store ressurser på de enkelte barnevernskontorer som i mange tilfeller ikke realiseres grunnet en ukultur, mener KIB.

- Totalt sett ville det være en voldsom lettelse og hjelp til barn dersom man fikk til et bedre samspill mellom partene, det vil si mellom biologiske foreldre, fosterforeldre og barnevernet. De ville oppleve at foreldrene ble ivaretatt og fikk vise fram sine ressurser. Vi ser i dag mange tilfeller av en helt unødig demonisering av foreldrene som barnet må leve med, sier psykolog Einar Salvesen.

- Utdanningen for dårlig

Organisasjonen er svært opptatt av kompetanseheving i barnevernet.

- Barnevernsutdanningen er for dårlig. Den er god på juss, men dårlig på å gi studentene forståelse av barn. Det å jobbe i barnevernet er også en følelsesmessig utfordring som de må få hjelp til å lære og takle, sier pensjonert professor Kari Killén, en nestor innen fagfeltet med doktorgrad i omsorgssvikt.

KIB er opptatt av at de ikke skal bli oppfattet som barnevernskritikere, da de er opptatt av å «bygge opp», ikke «rive ned».

- Jeg har alltid jobbet for barnevernet og misliker sterkt å bli omtalt som barnevernkritiker. I mange tilfeller gjør barnevernet en god jobb, og det står ikke på mangel av gode intensjoner. I Norge har vi likevel rundt 1500 nye akuttplasseringer i året. Av disse er kanskje rundt 20 prosent resultat av feilaktige beslutninger. Samfunnet ville ikke ha godtatt en tilsvarende feilmargin på noe annet område. Vi hadde ikke latt det passere dersom 300 barn årlig ble feilbehandlet i helsevesenet, sier Ragnhild Pettersen.

Salvesen sier de ønsker innført obligatoriske organisasjonsutviklingsprogrammer hos alle barneverntjenester «med vekt på den menneskelige faktor».

- Da vil vi se store, positive endringer, sier Salvesen.

Han peker på at plassering av barn utenfor hjemmet har gått ned i to kommuner som allerede har innført dette.

- Vi har vært vitne til at en rekke samværsordninger mellom barn og biologiske foreldre fungerer dårlig og ofte bidrar til å øke konfliktnivå og skaper utrygghet i relasjonene. Vi ønsker å bidra til å styrke kompetansen innen dialog og kommunikasjonsferdigheter i barnevernstjenesten generelt, og mener at en revidering av samværsordningen i en del saker vil være et naturlig utgangspunkt for en slik prosess, sier Salvesen.

Nødvendige omsorgsovertakelser

Psykologen presiserer at KIB naturligvis er klar over at det finnes akuttvedtak med omsorgsovertakelse som er helt nødvendige.

- I disse tilfellene er det ofte heller ikke aktuelt med samvær og bruk av familienettverk. De fleste omsorgsovertakelse skjer imidlertid i familier der den reelle omsorgsevnen er mer diffus, og kun kan avdekkes med helt andre virkemidler enn det som skjer i mange saker i dag, sier Salvesen.