Vi jobber mindre enn de fleste

Nordmenn har nesten kortest ferie i Europa, men er også blant dem med kortest ukentlig arbeidstid. Bare i Tyskland og Danmark har industriarbeidere kortere arbeidsuke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Tyskland er arbeidsuka på 35,8 timer, mens den i Danmark er 37 timer per uke.

Svenskene har fem ukers ferie, men jobber likevel nesten to arbeidsuker mer, målt i arbeidstimer per år.

Mens nordmenn har et normalt arbeidsår på 1740 timer, må svenske industriarbeidere legge bak seg 1808 arbeidstimer i året.
Det viser en statistikk utarbeidet av den tyske arbeidsgiverforeningen (BDA) som har sammenliknet ukentlig arbeidstid, feriedager, antall bevegelige fridager og det totale arbeidsår for industriarbeidere i europeiske land, USA og Japan.

Riktigere

Finansminister Gudmund Restad mener denne og tilsvarende sammenlikninger gir et riktigere bilde av nordmenns totale fritid enn det som er kommet fram i reaksjonene på forslaget om å kutte Gro-dagen.

- Det er riktig som det er sagt at de fleste land i Europa har flere feriedager enn Norge. Det er bare ett land, Irland, som har kortere ferie isolert sett. Legger vi sammen feriedager og helligdager, kommer vi litt bedre ut. Men når vi ser på den ukentlige arbeidstida, blir bildet et helt annet.

- Har det vært med i vurderingen når dere foreslo å kutte en feriedag?
- Ja, det er klart det har vært med i vurderingen. Vår hovedbegrunnelse er presset i arbeidsmarkedet. De andre landene i Europa er i en helt annen situasjon. Der er arbeidsledigheten mye høyere, og der er det ikke press i arbeidmarkedet, sier Restad til Dagbladet.

Han viser til at da Arbeiderpartiet våren 1993 foreslo å fjerne en fridag, var ledigheten over dobbelt så høy som nå.

- Den gang var 110000 helt ledige. De siste tallene viser at ledigheten nå er omkring 51000, sier Restad.

Generalstreik

Argumentasjonen ser likevel ut til å prelle av på 1,2 millioner organiserte i LO, YS, AF, Norsk Lærerlag og Akademikerne som torsdag i neste uke går ut i en to timer lang generalstreik.

Alle lønnstakerne ser ut til å vende tommelen ned for å miste en feriedag. Da Gro Harlem Brundtlands regjering våren 1993 foreslo å omgjøre en helligdag til hverdag, var reaksjonene fra LO mer siviliserte. I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett den gang het det: «Landsorganisasjonen i Norge finner ikke å kunne støtte dette isolerte tiltaket nå.»