- Vi kaller det Pristina-hosten

Det er ikke NATOs urangranater som skremmer folk i Kosovo. - Hva er poenget med å bekymre seg for utarmet uran når vi har miljøproblemer som er langt verre, sier lederen for de Grønne i Kosovo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utenfor Kosovos hovedstad Pristina ligger det et gammeldags østeuropeisk kullkraftverk. De store askehaugene er synlige flere kilometer unna, og når det er sterk vind kan asken blåse helt inn til byen. Der blander den seg med eksos fra biler som ikke akkurat kjører blyfritt, og osen fra de mange strømaggeregatene som går på diesel.

- Vi kaller det Pristina-hosten, sier Daut Maluko, lederen for De Grønne i Kosovo til nyhetsbyrået AP.

Mens hele Europa diskuterer utarmet uran er han mer bekymret over all den forurensningen i regionen man vet er farlig for mennesker og miljø.

- Vi lever i en giftdump. Det er så mye som kan gjøre deg syk her, vannet vi drikker, lufta vi puster og maten vi spiser.

På bunn i Øst-Europa

I sørvestre Kosovo brukte NATO hele 31 000 runder med uran-ammunisjon. Så langt er det ikke oppdaget noen økning i antall krefttilfeller i regionen.

- Det er bra at de ser nærmere på dette, men jeg synes man burde se på helhetsbildet, sier sykehusdirektør Bashkim Mega.

Det står nemlig dårlig til med miljøet i Kosovo - til og med etter østeuropeiske standarder. Det renner kloakk i gatene, og stadig flere får tarminfeksjoner og lignende sykdommer. Giftige tungmetaller siver ut fra nedlagt og utbombet tungindustri. Spillvann fra søppelfyllinger renner rett ut i elvene. Mange steder er alt liv borte. Problemene ble ikke bedre av NATOs massive bombing våren 1999.

Lufta i byen Mitrovica inneholder 200 ganger mer bly enn grenseverdiene Verdens helseorganisasjon har satt. Smelteverket som står for forurensning ble stengt etter en lengre strid i august, serberne fryktet nemlig for arbeidsplassene sine. Men fortsatt ligger det bly i lufta som etterhvert havner i drikkevannet og i maten.

- Det er en katastrofe, sier en lokal miljøaktivist.

Franske soldater i byen får jevnlig sjekket blyinnholdet i blodet, og går det over en viss grense flyttes de ut av området og blir anbefalt å ikke bli/gjøre noen gravide de nærmeste månedene. Det er også registrert helseskadelige mengder svoveldioksid og svevestøvpartikler ved landsbyen Obiliq, der norske mannskaper er utplassert.

Miljø ikke topprioritet

Men i et område som grenser mot det lovløse er ikke miljø det som står høyest på prioriteringslista over de som prøve rå holde kontroll over området. Bare 1 av 250 millioner dollar i FNs Kosovobudsjett er på er satt av til miljø.

Men skal det altså brukes penger for å se nærmere på mistankene om bruken av utarmet uran kan føre til blodkreft. Ekspertene strides. 74 år gamle Beqir Rraci i Klina er en av de mange i Kosovo som tror dette er påstander satt ut for å diskreditere NATOs angrep på de serbiske styrkene. Men han håper uran-diskusjonen vil føre til mer søkelys på miljøtilstanden i området.

- Hvis vi hverken har rent vann eller luft, hva er vitsen med å bekymre seg over noe som kanskje ikke er skadelig, sier han.

Les mer om miljøsituasjonen på Balkan

MILJØBOMBE: Selv etter østeuropeisk standard står det dårlig til med miljøet i Kosovo. Dette smelteverket utenfor Pristina er nå nedlagt, men fortsatt er det store blymengder i luft og vann i området.