KRITISK TRUET: Verden opplever nå en enorm nedgang i bestander av ville dyr, samtidig som arter forsvinner i et alarmerende tempo. Frosken på bildet er av den kritisk truede arten Atelopus zeteki som lever i Panama. Foto: Carlos Jasso / Reuters / NTB Scanpix
KRITISK TRUET: Verden opplever nå en enorm nedgang i bestander av ville dyr, samtidig som arter forsvinner i et alarmerende tempo. Frosken på bildet er av den kritisk truede arten Atelopus zeteki som lever i Panama. Foto: Carlos Jasso / Reuters / NTB ScanpixVis mer

- Vi kan bli den første arten som dokumenterer vår egen utryddelse

Dyrelivet på jorda i krise. Nå møtes verdens miljøtopper for å forberede en «Parisavtale» for naturen.

Sist uke kom Cristiana Pasca Palmer, FNs sjef for biodiversitet, med en gravalvorlig advarsel i avisa The Guardian:

Dersom verdens ledere ikke klarer å få til en ny avtale som gjør at vi får kontroll på tapet av biologisk mangfold, kan mennesket bli den første arten som «dokumenterer sin egen utryddelse».

Palmer ba om at folk i alle land legger press på regjeringer for å sette ambisiøse mål om å bevare insekter, fugler, planter og pattedyr, og omtaler det som avgjørende for matproduksjon, tilgang på rent vann og naturlig opptak av klimagassen CO2.

Uttalelsen kommer i forkant av at flere enn 80 ministere fra hele verden denne uka møtes i Egypt, blant dem Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen, for å diskutere nettopp en slik avtale.

Håpet er at det skal ende med at verden får på plass en «Parisavtale» for å ta vare på naturen, når medlemslandene i FNs konvensjon for biodiversitet møtes på nytt i Beijing i 2020.

60 prosent av dyrene er borte

Nylig kom Verdens naturfond (WWF) med en sjokkerende rapport om at verdens bestand av pattedyr, fisk, fugler og reptiler er redusert med 60 prosent bare på de siste 40 årene.

- Vi går i søvne mot kanten av et stup, sa WWF-direktør Mike Barnet da rapporten ble lagt fram.

WWF-rapporten kom bare uker etter at FNs klimapanel skrev at dersom den globale oppvarmingen når to grader - noe som i dag virker sannsynlig - kommer absolutt alle tropiske korallrev i verden til å dø.

MOT SLUTTEN?: Tropiske korallrev, som dette i Rødehavet, vil ikke overleve dersom verden blir to grader varmere. Foto: Hassan Ammar / AFP Photo / NTB Scanpix
MOT SLUTTEN?: Tropiske korallrev, som dette i Rødehavet, vil ikke overleve dersom verden blir to grader varmere. Foto: Hassan Ammar / AFP Photo / NTB Scanpix Vis mer

I tillegg til den voldsomme nedgangen i bestanden av dyr foregår det en massiv utryddelse av arter.

Den kalles ofte «Den sjette utryddelsen», og forskningen er klar på at det er vi mennesker som har skylda.

Flere mener at vi nå er gått inn i en ny geologisk epoke, «Antropocen», som betyr «menneskets tidsalder».

Det betyr i tilfelle at vi er blitt den første arten som gjennom vår måte å leve på, har satt et varig geologisk avtrykk på planeten.

- Eksepsjonell nedgang

- Nedgangen i bestanden av virveldyr er mildt sagt alarmerende, og det finnes tilsvarende dramatiske tall for verdens insekter, sier Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

Hvis du tar den samlede vekten av pattedyr på landjorda, forteller Hessen, utgjør mennesker omtrent 36 prosent og husdyr 60 prosent.

- Det som er igjen, fra mus til elefanter, står for fire-fem prosent, sier Hessen.

- Det sier noe om menneskets fotavtrykk på planeten.

Når det gjelder utryddelsen av arter sier Hessen at det er vanskelig å tallfeste, fordi vi ikke på langt nær har oversikt over alle arter som finnes på jorda. Han mener vi foreløpig er langt unna en situasjon som kvalifiserer som «masseutryddelse», men at «vi i alle fall har begynt på den galeien».

Hessen sier årsakene til det han kaller en eksepsjonell nedgang i verdens naturmangfold er godt kjent.

- Det handler om arealbruk. Vi hugger regnskog, dyrker opp myr, skogsjord og villmark til egen matproduksjon, og bygger ned verdifulle biotoper som deltaer og våtmarksområder. I tillegg til at vi overhøster av ressursene og driver troféjakt på truede arter, sier han.

- Dyreliv i ferskvann og hav er også i sterk nedgang på grunn av faktorer som forurensning og overfiske. Og så seiler klimaendringene opp som en faktor på toppen.

- Kortsiktig økonomisk vinning

Dagbladet snakket med Klima- og miljøminister Ola Elvestuen før han dro til Egypt denne uka for å delta på FN-møtet om biodiversitet.

- Vi ser et katastrofalt tap av natur over hele verden, og det er en utvikling som må stoppes og snus. Dersom vi skal ha en gjenkjennelig verden, har vi bare noen få tiår på oss til å få til store globale endringer, sier Elvestuen.

- Vi må forstå at det å ivareta naturen er grunnlaget for økonomisk utvikling. Vi trenger et natursyn som er mye mer integrert i den økonomiske og politiske utviklingen. Det kan høres ut som en selvfølge, men historisk har det ikke vært sånn.

- Hva er de viktigste driverne for tapet av biologisk mangfold?

- Kortsiktig økonomisk vinning, miljøkriminalitet som ulovlig fiske og hogst og handel med truede arter, det jevne forbruket vårt og befolkningsøkning. Og hvis du ser historisk på det, har ulike typer regimer stått for massiv ødeleggelse av natur, sier Elvestuen.

- Skjer ikke av seg selv

Møtet Elvestuen deltar på i Egypt denne uka blir sett på som det første steget på vei mot å få på plass nye og strengere mål for å ta vare på naturen, i tillegg til et rammeverk for hvordan det skal gjennomføres, når verdens miljøtopper møtes på nytt i Beijing i 2020.

I EGYPT: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen, her i samtale med Marco Lambertini, WWFs internasjonale leder, under det pågående FN-møte om biologisk mangfold. Foto: Klima- og miljødepartementet.
I EGYPT: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen, her i samtale med Marco Lambertini, WWFs internasjonale leder, under det pågående FN-møte om biologisk mangfold. Foto: Klima- og miljødepartementet. Vis mer

Elvestuen sier det som trengs en enighet med «et ambisjonsnivå som kan sammenlignes med Paris-avtalen og få samme betydning».

- Det skjer ikke av seg selv, men vi ønsker å ha en like sentral posisjon internasjonalt på biologisk mangfold som vi har på klima, sier Elvestuen.

- Regnskogsatsinga er et område der Norge allerede gjør en viktig jobb, det samme med bærekraftig forvaltning av havet, og så har du kampen mot marin plastforsøpling der Norge har tatt en sentral rolle, sier han.

- Hva er vanskelig med å få på plass en internasjonal enighet om å redde verdens natur?

- At det mange steder i verden er mye makt, økonomiske interesser og organisert kriminalitet som tjener kortsiktig på at vi fortsetter som før. Men vi skal gjøre alt vi kan for å få til en enighet i 2020. Vi har egentlig ikke noe annet valg.

Ber Norge ta lederskap

Bård Vegar Solhjell, tidligere klima- og miljøminister for SV og nå generalsekretær i WWF, sier et naturlig mål må være at en framtidig avtale i Beijing blir like kjent som Parisavtalen.

- På samme måte som med Parisavtalen må det bli naturlig å gå til Equinor eller Yara eller Regjeringen, og peke på våre forpliktelser og mobilisere til innsats etter en avtale om biologisk mangfold, sier han.

Solhjell kaller veien fram mot møtet Beijing i 2020 en kjempemulighet for Norge og Ola Elvestuen.

- Det er behov for at også mindre land med store ressurser tar lederskap, og Norge kan stå sentralt. Vi er tungt engasjert i hav og regnskog, og kan bruke den autoriteten og ressursene vi har lagt ned i det, inn i arbeidet mot en avtale i Beijing.