14 år etter katastrofen ber de tidligere sakkyndige om å få lov til å foreta nye tester som kan oppklare hva som skjedde.

SINTEF-ekspertene innrømmer at de allerede i 1990 stusset over flere unormale forhold ved brannen.

-  Tar saken

-  Da vi etterforsket brannen, gjorde vi det med utgangspunkt i at det dreide seg om en tilfeldig ildspåsetter. Vi måtte ha gått helt annerledes til verks dersom brannen var planlagt. Vi tar gjerne imot oppdraget, men vi må først få en forespørsel fra for eksempel Riksadvokaten, sier Kjell Schmidt Pedersen, adm. dir. ved Norges branntekniske laboratorium ved SINTEF.

Blusset opp igjen

Han forteller at SINTEF kan gjøre flere nye tester og beregninger som kan gi konkrete svar på hva som skjedde.

Dette fordi de sakkyndige i 1990 hadde et så begrenset mandat at de bare skulle kartlegge brannforløpet de første timene etter hovedbrannen.

De undersøkte ikke den såkalte hydraulikkbrannen som oppsto 14 timer seinere.

Da ble et solid oljerør på uforklarlig vis bøyd så kraftig at det oppsto lekkasje. Røret lå gjemt bak varmebeskyttende asbestplater på dekket over arnestedet for hovedbrannen. Deretter tok det fyr i hydraulikkoljen som sprutet ut fordi det avstengte pumpesystemet ble satt under trykk. Den intense oljebrannen gjorde svært stor skade på et tidspunkt da brannen var under kontroll.

-  Sabotasje

De pårørende Mike Axdal, Terje Bergsvåg og Hasse Magnusson har tidligere hevdet overfor den norske riksadvokaten at hydraulikkrøret ble sabotert av navngitte mannskapsmedlemmer fra rederiet SeaEscape, som ble værende om bord i det brennende skipet.

Nå kan de pårørende trolig få støtte i sabotasjeteorien fra brannekspertene.