«Vi kan ikke ha ambisjoner om å bli kvitt E. coli»

Også i år kjemper barn for livet etter å ha blitt smittet av E. coli. Mattilsynet mener vi må lære oss å leve med dødsbakterien.

I LIVSFARE: Ett av barna som behandles for den livstruende sykdommen HUS, forårsaket av E. coli-smitte, går i Nadderudskogen barnehage i Bærum. FOTO: TORBJØRN BERG / DAGBLADET
I LIVSFARE: Ett av barna som behandles for den livstruende sykdommen HUS, forårsaket av E. coli-smitte, går i Nadderudskogen barnehage i Bærum. FOTO: TORBJØRN BERG / DAGBLADETVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To barn er alvorlig syke med den livstruende sykdommen Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) etter smitte av giftproduserende E. coli-bakterier. De to barna får behandling ved Ullevål universitetssykehus.

Mattilsynet og Folkehelseinstituttet jobber på spreng med å forhindre at smitten finner veien til flere norske talerkner.

Men kampen mot E. coli-smitten i norsk matproduksjon er så godt som tapt, får Dagbladet opplyst.

- Vi kan ikke ha ambisjoner om å bli kvitt dette, vi må lære oss å leve med E. coli som del av vår matkultur, sier seniorinspektør i Mattilsynet Erik Wahl til Dagbladet.

Høy i høystakk I fjor ble ni norske barn syke av E. coli-smitte. Man fant aldri smittekilden. Heller ikke internasjonalt er bakterien identifisert.

- Disse bakteriene er veldig vanskelig å skille fra vanlige, ufarlige E. coli-bakterier. Det er som å lete etter en nål i en høystakk, og
attpåtil en nål som ser ut som resten av høyet. Disse bakteriene er få og små og nesten helt like, sier Wahl.

Årets variant er av samme type - og dermed svært vanskelig å identifisere.

Ett av barna som behandles for HUS ved Ullevål universitetssykehus, går i Nadderudskogen barnehage i Bærum. Nå har smittevernoverlegen i Bærum oppfordret flere syke barn i barnehagen til å la seg teste for E. coli hos sin fastlege.

RESIGNERT: Seniorinspektør i Mattilsynet, Erik Wahl, mener vi må lære oss å leve med at E. coli. er del av vår matkultur. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
RESIGNERT: Seniorinspektør i Mattilsynet, Erik Wahl, mener vi må lære oss å leve med at E. coli. er del av vår matkultur. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX Vis mer

- Vi driver med smittevernsporing i hjemmet og i barnehagen. Rundt fem barn har hatt symptomer siste uke, og disse er blitt oppfordret til å ta en prøve, sier smittevernoverlege i Bærum, Bjørg Dysthe til Dagbladet.

Ny bakterie Ifølge Wold er det det industrialiserte husdyrholdet som har skylden for E. coli-utbredelsen.

- Vi har kartlagt forekomsten i husdyrmiljøet, og der finner man bakterien bare man leter lenge nok. Vi må tilpasse oss at dette er i råvarene til maten vår, sier Wahl.

Ifølge Wahl mener fagmiljøet nå at E. coli er en ny bakterie, som ikke har eksistert mer enn 40-50 år.

- Vi tror svaret er at dette er nytt, at bakterien ikke har eksistert tidligere. Den har oppstått på 60-70-tallet. På 80-tallet ble den kalt
«hamburgerbakterien» i USA, og skapte store epidemier.

- Det er knyttet til måten vi holder husdyr på i den industrialiserte delen av verden. Bruken av kraftfor skaper en unaturlig
mage-tarm-funksjon. Dette får stort omfang fordi man i moderne fødevareproduksjon har store enheter som sender mat i øst og vest, sier Wahl.