Sveinung Stensland (H) ber menn bli mer aktive som pårørende:

- Vi kan ikke la damene være alene om dette

Situasjonen for pårørende i eldreomsorgen er mye viktigere enn bompengekrisa, mener Høyre-politiker.

- Alle menn som ikke vil være til stede som pårørende, går glipp av veldig mye, sier stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H). Han er medlem av Helse og omsorgskomitéen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
- Alle menn som ikke vil være til stede som pårørende, går glipp av veldig mye, sier stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H). Han er medlem av Helse og omsorgskomitéen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

«Den nye kvinnefella» kaller lederen av Pårørendealliansen, Anita Vatland, regjeringens eldreomsorgspolitikk.

Hun mener strategien med at pleietrengende eldre skal bo hjemme lengst mulig, har vist seg å innebære en belastning på de pårørende som først og fremst går ut over kvinner.

Hun får full støtte fra politikerne i at denne situasjonen ikke er bra. Men det er helt i det blå hva politikerne kan gjøre med situasjonen. Ingen konkrete forslag ligger på bordet.

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) mener pårørendepolitikken er noe av det viktigste nytiltrådte eldreminister Sylvi Listhaug bør ta tak i framover.

BER SYLVI TA GREP: Sveinung Stensland (H) mener pårørendepolitikken er noe nytiltrådte eldreminister Sylvi Listhaug bør ta tak i så snart som råd. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
BER SYLVI TA GREP: Sveinung Stensland (H) mener pårørendepolitikken er noe nytiltrådte eldreminister Sylvi Listhaug bør ta tak i så snart som råd. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer

- Uten pårørende går ikke eldreomsorgen rundt, sier Stensland til Dagbladet.

- Dette er mye viktigere enn de andre sakene Frp holder på med om dagen, sier han og sikter til bompengekrisa.

Høyre-politikeren har også en klar oppfordring til menn:

- Vi kan ikke la damene være alene om dette. Far-sønn-forholdet kan være like trygt og godt som mor-datter-forholdet. Noe av det jeg er mest glad for selv, var at jeg klarte å få tid sammen med min far da hans liv gikk mot slutten. Alle menn som ikke vil være til stede som pårørende, går glipp av veldig mye, sier han.

Henger bakpå

I en e-post til Dagbladet skriver Listhaug at det fortsatt er et stykke igjen å gå før kvinner og menn bidrar like mye på dette området.

Hun påpeker at menn er like egnet til å ta vare på sine nærmeste som kvinner.

- Jeg tror det er viktig at helsepersonell ikke har andre forventninger til mannlige pårørende enn til kvinner, skriver eldreminister Sylvi Listhaug.

Forsker Heidi Gautun, som Dagbladet tidligere har intervjuet, mener at vi trenger en helt ny eldrepolitikk, hvor det blant annet følger med økonomiske støtteordninger for dem som tar seg av sine eldre, dersom vi skal klare å håndtere den demografiske utviklingen vi har foran oss, med tøffere arbeidsliv og større press på offentlige tjenester.

I dag kan pårørende få pleiepenger og omsorgsstønad dersom et familiemedlem trenger mye hjelp i hverdagen.

- Overmoden diskusjon

Høyre er det eneste partiet på Stortinget som har programfestet sin pårørendepolitikk, men verken Stensland eller Listhaug ønsker å utvide stønadsordningene for omsorgspersoner.

- Jeg tror nemlig ikke dette handler om penger. Jeg tror det handler om holdninger og organisering. I norsk politikk koker alt ned til et pengespørsmål, og hvem som skal betale for hva. Men vi må også se på hvordan de pårørende blir ivaretatt, sier Stensland og bruker følgende eksempel:

- Når en pasient blir utskrevet fra sykehus og kommunen sier at vedkommende kan bo hjemme, mens overlegen på sykehuset sier at pasienten ikke kan være hjemme - hva skal pårørende tolke av det?

- Denne diskusjonen er overmoden, sier Stensland.

- Tar knekken på folk

Dagbladet har skrevet en rekke artikler om eldreomsorgen i Oslo den siste tida, blant annet om ekteparet Reidun og Julian Naustvik (81) som opplevde at kommunen presset på for å få Reidun hjem fra helsehus.

- På et tidspunkt var jeg redd hun bare skulle bli sendt hjem med drosje og satt igjen utenfor leiligheten. Jeg har jo lest om at sånne ting skjer, sa Julian Naustvik til Dagbladet da.

Stensland etterlyser nå en tydelig pårørendestrategi fra eldreministeren.

- Vi vil sikre forutsigbarhet og brukermedvirkning i mye større grad. Veldig ofte er det sånn at pårørende står på siden, før de plutselig får hele virkeligheten i fanget.

- Vi ser stadig eksempler på at pårørende kan stå i de mest vanvittige ting, men uvissheten tar knekken på folk, sier han.

Ikke flere stønader

På spørsmål fra Dagbladet om hvorvidt eldreministeren har planer om å innføre ordninger som kompenserer pårørende som avlaster hjemmetjenesten/sykepleien, svarer Listhaug at det allerede finnes økonomiske støtteordninger for personer med tunge omsorgsoppgaver.

- Denne ordningen gjør det mulig for pårørende å opprettholde støtten til sine nærmeste. Regjeringen har gjort mye for å bedre situasjonen til de pårørende, og jobber fortsatt aktivt med dette, skriver Listhaug som understreker at regjeringen har endret loven slik at kommunene har fått plikt til å tilby pårørende støtte.

- Dette er viktig for alle med krevende omsorgsoppgaver, men det er også viktig for den syke å vite at de nærmeste får støtte og hjelp til å mestre hverdagen, skriver Listhaug.

Listhaug opplyser at regjeringen jobber med en egen pårørendestrategi, som skal legges fram i løpet av året. Arbeidet involverer flere departementer, for å sikre at de pårørendes situasjon får et helhetlig fokus.

- Går ut over døtre

Forsker Vatland viste i artikkelen «Eldreomsorgen - den nye kvinnefella» til en spørreundersøkelse de selv gjorde i 2017:

89 prosent av besvarelsene kom fra kvinner og undersøkelsen viste at bare halvparten av de pårørende i alderen 40-69 år var i full jobb. 15 prosent brukte mer enn 30 timer i uka på omsorgsarbeid for en nærstående.

Vatland får medhold fra sosiolog og forsker Heidi Gautun ved Oslo Met:

- Dette kan bli framtida, sier Gautun, som i en studie i 2016 fant en klar forskjell mellom det å ha foreldre på sykehjem og å ha hjemmeboende foreldre som mottok hjelp fra det offentlige.

De med foreldre på sykehjem oppga mindre belastninger enn de med foreldre som bodde hjemme og mottok hjemmetjenester. Barn med foreldre som mottok hjemmetjenester hadde mer fravær, dårligere konsentrasjon og reduserte karrieremuligheter.

- Omsorgssituasjonen gikk først og fremst ut over døtre, sier Gautun.

Hun mener at dersom det offentlige ikke bygger ut omsorgstjenestene og tilpasser de slik at belastninger for pårørende blir mindre, kan vi komme til å oppleve et tilbakeslag for likestillingen, og omsorgssituasjonen med gamle foreldre kan bli ei kvinnefelle.