Europa flommer over:

- Vi kan ikke snu dette

Klimaforsker Bjørn Hallvard Samset tror vi vil få mer ekstremvær - også i Norge.

SKYLT AV GÅRDE: To menn i Hallein i Østerrike blir tatt av flommen og er på vei nedover med vannmassene når en redningsmann kommer til unnsetning. / Reporter: Christian Fjermeros / Dagbladet / Twitter: @par4d0kss Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Flomkatastrofen i den vestlige delen av Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg har tatt rundt 200 menneskeliv.

I et område nær Liege i Belgia ble det målt 271 millimeter regn på 48 timer, som er over dobbelt så mye som det som normalt faller i hele juli. I deler av det vestlige Tyskland falt det mellom 100 og 150 millimeter på et døgn, ifølge CNN.

I forkant av ekstremregnet gikk European Flood Awareness System (EFAS) ut med en «ekstrem» flomvarsel. Likevel var neppe alle de som ble rammet av uværet forberedt på omfanget av det.

- Det var på forhånd varslet via værmeldinga at det ville kunne komme mye regn, men konsekvensene ble så ekstremt mye større enn noen kunne forutse. Dette var en enorm hendelse, og noe langt utenom det man er vant til, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero til Dagbladet.

FORSKER: Bjørn Hallvard Samset er forsker ved Cicero. Foto: Arne Foss/Dagbladet
FORSKER: Bjørn Hallvard Samset er forsker ved Cicero. Foto: Arne Foss/Dagbladet Vis mer

Ifølge forskeren beskriver myndighetene denne flommen som en 200-års-flom; altså en flom av en så stor størrelse at noe tilsvarende ikke har inntruffet på minst 200 år.

Samset tror imidlertid at ekstremvær utenfor det vi er vant til vil inntreffe i større grad og oftere i tida som kommer, og ikke bare i utlandet.

- Vi vet at ekstremregn vil inntreffe hyppigere og kraftigere i tida som kommer - også i Norge, sier forskeren.

- Flere regnværsflommer

Samset forteller at man nå ser et skille sør i Europa, der klimaet nå blir stadig tørrere. Lenger nord i Europa blir det fuktigere, forteller han.

- Dette kommer av at klimasonene flytter på seg, forklarer han.

- Hva betyr dette for Norge?

- Det blir varmere og fuktigere, og vi vil få mer fuktighet inn fra Atlanterhavet. Vindstrømmene kommer også inn fra sør og øst, og dumper regn innover kontinentet - og av og til vil dette bli ekstremt. Vi må forberede oss på at det vil komme flere regnværsflommer.

FLOM: Minst hundre personer er omkommet etter kraftig uvær sørvest i Tyskland, opplyser politiet. VIDEO: NTB/SCANPIX Vis mer

- Ikke rustet

I Norge inntreffer flom normalt på våren, som følge av snøsmelting og på sommeren som følge av at store fuktighetsstrømmer kommer innover landet via det forskeren omtaler som «store atmosfæriske elver».

- De største elvene er over hodene våre, og når de treffer land kan det bli mye på en gang. Ofte er det det som skjer på sommeren.

- Også forskningen støtter oppunder at det vil bli mer av dette i Norge. Vi vil få flere enkeltdager med mye regn, fortsetter han.

- På høsten oppstår det gjerne problemer når det er ekstreme nedbørsmengder over flere dager, når bakken ikke lenger klarer å ta til seg mer regn og det oppstår oversvømmelser, sier Samset.

- Er vi rustet for mer ekstremregn?

- Norge er vant til mye regn, men vi er nok heller ikke alltid rustet for større nedbørsmengde enn vi er vant til. Vi kan også få kraftig flom, ras, vann i kjellere, eller fuktighetsproblemer over tid, svarer han og legger til:

- Derfor er klimatilpasning kritisk viktig for Norge, men nøyaktig hvor sårbare vi er, varierer fra sted til sted. De lokale myndighetene er nødt til å ta stilling til hvordan et slikt problem kan håndteres. Vi naturvitere kan nok bare si at det vil bli mer regn, men ikke hva som kan gjøres for å håndtere problemene det gir.

- FORFERDET: Statsminister Angela Merkel sier hun er forferdet over «surrealistiske» ødeleggelser i de flomrammede områdene i Tyskland. Foto: Christof Stache / AFP / NTB
- FORFERDET: Statsminister Angela Merkel sier hun er forferdet over «surrealistiske» ødeleggelser i de flomrammede områdene i Tyskland. Foto: Christof Stache / AFP / NTB Vis mer

- En vekker

I flomrammede landene er ødeleggelsene enorme i mange byer. Ifølge Reuters er naturkatastrofen den mest dødbringende i Tyskland siden en flom i 1962, da 340 mistet livet.

Om denne flommen var en enkelthendelse, eller et resultat av klimaendringer er det foreløpig for tidlig å si noe sikkert om, ifølge Samset. Han mener også at denne flommen ikke er tilstrekkelig for å kunne si noe om hyppigheten på liknende ekstremvær i framtida.

- Vi må bruke denne hendelsen som en vekker på risikoen for at det vil skje igjen, sier han.

- Denne hendelsen er så ekstrem at den overrasker alle. Men vi vet at risikoen for ekstremvær øker for hver tiendedels grad av den globale oppvarminga. All global oppvarming teller og øker risikoen for at slike hendelser inntreffer.

BERGES MED BÅT: Brannvesenet i Euskrichen måtte benytte seg av båt for å redde folk som hadde klatret opp i trær for å unngå flommen. Daniel Schwarz, presseansvarlig for brannvesenet sier de nå også begynner berging med helikopter. Reporter: Jeanette Nyhammer Vik, Video: Maja Walberg Klev / Dagbladet / NonstopNews Vis mer

Han fortsetter:

- Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med én varmegrad de siste drøye 100 årene. Når jordoverflaten varmes opp, vil det igjen videre fordampe mer vann opp fra jorda og havet.

- Varmere luft holder igjen mer på denne vanndampen, slik at når forholdene blir slik at det kommer et ekstremvær, er det mye mer vann tilgjengelig i lufta - som igjen gir mer regn og en klar økning av ekstremvær, legger han til.

- Ikke dommedag

- Kan man stoppe denne utviklinga på noe vis?

- Vi vet at dette skjer hyppigere enn før, og ingen ønsker slike forhold vi nå ser i Tyskland. Det første vi kan og må gjøre er derfor å tilpasse oss.

- For endringene vi har fått i klimaet er kommet for å bli, og den globale oppvarmingen fortsetter. Vi kan ikke snu dette, men vi kan stagnere utviklinga. Når vi bruker olje og gass slipper vi ut mer drivhusgasser i atmosfæren. Derfor er det viktig å få verden utslippsfri så fort som mulig.

Samset arbeider for tiden med en bok som ser på mulighetene for hvordan man kan stoppe den globale oppvarmingen fra å overstige Paris-avtalens mål om å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til «godt under» 2 grader før århundret er over.

- Vi har 50 år på oss. Det kan høres ut som en del, men det innebærer at vi må legge om hele verdens energiforsyning innen 2070. Det er et voldsomt mål, men det er gjennomførbart, mener Samset.

- Vi kan ikke se på dette som dommedag, men derimot at vi skal klare å løse det, legger han til.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer