-  Vi kan stoppe fugleviruset

Fugleviruset har nå spredd seg til 20 land i Europa, og til Afghanistan, Kamerun og Burma.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Viruset er svært seiglivet. Til tross for dramatiske mottiltak lar det seg ikke stoppe. I Polen, Sveits, Østerrike og Hellas har det klart å spre seg videre i de siste dagene. Men bare hos ville fugler.

Likevel tror norske myndigheter at viruset, når det dukker opp i Norge, kan stoppes før det når våre høns og kyllinger. Det går et klart skille i Europa mellom land hvor viruset er oppdaget hos tamme fugler og hvor det bare er ville fugler som er rammet.

Tysk andefarm

Av land i Europa det er naturlig å sammenlikne Norge med, er Frankrike eneste land hittil som har oppdaget viruset hos tamme fugler, i en kalkunfarm. Men nå er det mistanke om at dette også har skjedd i Tyskland, i en andefarm i Bayern. I Sverige, som er mest lik Norge, har fugleviruset ennå ikke nådd kyllinger og høns, men det sprer seg blant de ville fuglene.

I Asia har viruset fått fotfeste blant kyllinger og høns. I Burma og Afghanistan er det også de tamme fuglene som er rammet. I Europa har viruset nådd hønsegårder i Romania, Albania og i Tyrkia og Russland. Tyrkia er eneste land i Europa hvor viruset har smittet mennesker. Fire av dem døde.

To smitteveier

Tyrkia og Norge er svært forskjellige når det gjelder fjørfe. I Norge er farmene langt unna hverandre. Smittevern, hygiene og beredskapsstilt er mye bedre i enn i Tyrkia. Det er hovedårsaken til at Norge tror at det er mulig å skjerme tamme fugler fra viruset.

-  Om tamme ender er rammet i Tyskland, øker ikke det risikoen i Norge. Det kan se ut som vi snakker om to ulike smitteveier. I Europa er det hovedsakelig villfuglene som sprer smitten, mens den i den tredje verden følger handelsveiene, transporten av fjørfe og fjørfeprodukter. I EU er det klare begrensninger på slik handel, sier forsker Bjørnar Ytrehus ved Veterinærinstituttet.

 UNDERSØKER:  Forsker Bjørnar Ytrehus obduserer en død svane som er bragt inn til Veterinærinstituttet i Oslo. Foto: Espen Aleksander Skjølsvik, Veterinærinstituttet.
UNDERSØKER: Forsker Bjørnar Ytrehus obduserer en død svane som er bragt inn til Veterinærinstituttet i Oslo. Foto: Espen Aleksander Skjølsvik, Veterinærinstituttet. Vis mer

-  Vi vet smitten spres ved kontakt med avføring og gjennom vann. Et stort problem er at visse fugler kan bringe med seg smitten uten å vise tegn til sykdom. Det er jo de syke og døde fuglene som viser oss at viruset er til stede. Selv om vi finner dem kan tilsynelatende friske fugler alt ha brakt smitten videre. Vi må nok overlate til naturen selv å ordne opp i spredningen av viruset blant de ville fuglene, sier Ytrehus.