Vi kjøper oss til fant

Ferske tall viser at økningen i inkassosaker er dramatisk, særlig blant unge mellom 18 og 24 år. Hele 69 prosent flere unge kjøper seg til å bli svartelistet som lite kredittverdig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det hagler inn saker til inkassobyråene hvor ungdom mellom 18 og 24 år ikke kan betale for seg. I perioden januar til april i fjor havnet i underkant av 20000 inkassosaker for retten.

Dagbladet har fått tilgang til statistikken for samme kvartal i 2002, som legges fram neste uke og viser en økning på hele 38 prosent med over 27000 saker. Blant ungdom mellom 18 og 24 år som havner i retten fordi de ikke betaler regningene, er økningen dramatiske 69 prosent.

Den ferske statistikken forteller at nordmenn måtte i retten for å gjøre opp for til sammen 373716011 millioner kroner. Dette er en økning på nesten 70 millioner i forhold til samme periode i fjor.

- Etter toppen i 2001 trodde vi kurven hadde flatet seg ut, men den bare fortsetter å stige, forteller sjefanalytiker Tore Widding i CreditInform.

Fra vondt til verre

I Vestfold er økningen på vanvittige 90 prosent, Oslo 77 prosent og Akershus 71 prosent.

- Trenden med unge «ikke-betalere» bare øker, og jeg tror det blir enda verre, sier Widding.

- Antall saker øker prosentvis mer enn totalbeløpet, noe som tyder på lavere terskel for å unnlate og betale. Det tror jeg har sammenheng med at nye betalingssvake grupper oftere benytter seg av kredittordninger. Jeg synes bildet er skremmende, ikke minst fordi stadig flere mennesker blir svartelistet som dårlige betalere, mener Widding.

Vi kjøper oss til fant

Leder Bengt Schedt i Gjeldsoffer-Alliansen mener tallene fra inkassobyråene viser at norsk ungdom får en stadig slappere moral.

- De gir blanke i alle gode råd og gjør ting de vet de kanskje ikke burde gjort, som å sette seg i gjeld, unnlate å betale regninger, røyke og drikke stadig mer, mener han.

Schedt frykter at stadig flere vil begynne å benytte seg av kredittkort som betaling.

- Da er man garantert å miste kontrollen over livet sitt, mener han.

- Å bli svartelistet som lite kredittverdig kan få uante konsekvenser, noe jeg tror de færreste unge er klar over, sier sjefanalytiker Tore Widding.

- Det kan bli vanskelig å få lån, enten det er forbruk eller huslån. Du kan slite med å få mobilabonnement, skifte strømleverandør, få tilgang på ulike kredittkort, leie hybel eller leilighet og i verste fall ny jobb. Og det nytter ikke å skylde på at du har hatt en lang ferie og ikke fått betalt. Det tar fire måneder fra du får den første regninga til du sitter med kniven på strupen, sier Widding.

Det finnes lite tallmateriale på hva ungdom kjøper.

- Vi har ingen statistikk på hva folk kjøper, men jeg antar en stor del av sakene der unge mennesker er involvert, skyldes uvettig mobiltelefonbruk, sier direktør Kjersti Monland ved Lindorff.

Bekymret Jensen

Lederen av Stortingets finanskomité, Siv Jensen, mener politikerne bør vurdere å opprette et sentralt gjeldsregister. Dette for å unngå at stadig flere havner i økonomisk uføre.

- Selv om man kan si at det er den enkeltes personlige ansvar når de blir gjeldsofre, ender det likevel ofte med at det blir det offentliges ansvar fordi de er ute av stand til å gjøre opp for seg, sier Frp-politikeren.

Hun er bekymret for det økende tallet på inkassosaker, særlig blant unge mennesker.

- I et sentralt register vil all gjeld hos låntakerne være registrert. I dag får ikke finansinstitusjonene hele bildet når de sjekker kredittopplysninger hos kundene, sier Siv Jensen. Men hun påpeker også at det er flere ulemper ved et slikt register, ikke minst hensynet til personvernet.

KASTES UT: Oppsiktsvekkende mange unge har betalingsproblemer, og stadig flere inkassosaker havner i retten. Her har namsmannen sett seg nødt til å sette en ung, insolvent mann på gata.