PIRATJEGER: Forsvaret har problemer med å holde på kvalifisert personell. Piratjegerne på fregattene skal tilbake til Adenbukta til våren, men offiserer med høy utdannelse innen elektro og maskin velger heller mer forutsigbarhet i det sivile jobber. Foto: Håkon Eikesdal
PIRATJEGER: Forsvaret har problemer med å holde på kvalifisert personell. Piratjegerne på fregattene skal tilbake til Adenbukta til våren, men offiserer med høy utdannelse innen elektro og maskin velger heller mer forutsigbarhet i det sivile jobber. Foto: Håkon EikesdalVis mer

- Vi kjøpte ikke disse for at de skal ligge til kai

Forsvaret har problemer med å holde på kvalifisert personell. Jan Arild Ellingsen (Frp) kritisk til regjerings prioritering.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet:) - Når jeg får meg barn, ser jeg for meg at jeg må bytte jobb, sier Jarle Mogensen, førsteelektriker på KNM «Roald Amundsen».
I et trangt rom, ned en smal stige, og bak vanntette skott har løytnant Mogensen sin arbeidsplass. Elektrikeren holder liv i systemer som er kritiske for at flere milliarder kroner med krigsskip skal kunne beskytte Norge. Han er, sammen med mange andre om bord, uunnværlig. 

Multikompetanse
- Jeg er hovedelektriker, og er sammen med tre andre ansvarlig for drifta av det elektriske anlegget. I tillegg har jeg en bifunksjon som er på helikopterdekk, har personellansvar og jeg er dykker, sier løytnant Mogensen.  
Mogensen har en kompetanse som er attraktiv både i handelsflåten og offshore i olje- og gassindustrien. Han har valgt å bli om bord på fregatten, til tross for lange perioder borte fra samboeren i Drammen. Men mange sier opp jobben i fregattvåpenet, og tar seg jobb i det sivile.

- Det er vanskelig å verve og holde på flinke folk til enkelte nøkkelstillinger om bord. Marinen ligger i Bergen, som er midt i det maritime klusteret i Norge. Det er et stort sug etter kompetanse som vi produserer, sier sjef for fregattvåpenet kommandør Svein Erik Kvalvaag.

Uforutsigbar jobb Det er Norges største militære arbeidsplass på sjøen. Innenfor de monotone, grå flatene på det radaravvisende skroget, er de nye fregattene i Fritjof Nansen-klassen stappfulle av høyteknologi som krever kvalifisert mannskap. Av de rundt 120 sjøfolkene om bord, er kun 30 vernepliktige. Resten er offiserer og matroser, mange av dem med fagbrev eller bachelor i fag som elektro og maskin. 

Det kreves høyt kvalifisert personell for å drive en moderne marine, og Sjøforsvaret sliter med å holde på mannskapene. Lange perioder på sjøen, uforutsigbar arbeidstid og potensielt svært lange utenlandsoppdrag gjør livet om bord vanskeligere for militære sjøfolk enn kollegaene i det sivile.

- Det største problemet er uforutsigbarheten. De vet ikke når de har fri og når de skal jobbe. Dette er vanskelig å kombinere med et godt familieliv, sier Torbjørn Bongo, nestleder i Norsk offisersforbund (NOF). 
- Et annet problem er at rundt halvparten av offiserene om bord ikke har krigskoleutdannelse. Da får de, med visse unntak, bare kontrakt til fylte 35 år. Dette ansettelsesregimet øker uforutsigbarheten i jobben, sier Bongo.
Permanent del av Nato-styrken
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) bekrefter at det blir flere lange seilaser for fregattene i årene fremover.
Vi tenker at én av fregattene til enhver tid skal være permanent i Natos stående styrker. Og denne kan for eksempel brukes internasjonalt, sier Strøm-Erichsen.
Til våren skal den norske fregatten «Fritjof Nansen» tilbake på Nato-ledet piratjakt til Adenbukta. Forrige gang, i 2009, varte oppdraget i seks måneder, med det samme mannskapet i hele perioden. Kommandørkaptein Torfinn Sørensen var nestkommanderende om bord på fregatten gjennom oppdraget, og mener oppdragets lengde skapte problemer.

- Jo lenger man er ute, jo større blir slitasjen. Også på de som venter hjemme. Noen fikk reise hjem til Norge underveis i korte perioder for å ta seg av problemer som oppstod i hjemmet. Seks måneder er i lengste laget for et slikt oppdrag med én besetning, sier Sørensen.
Bedre vilkår i det sivile
Denne gang skal to besetninger dele på oppdraget, og være i Adenbukta åtte til ni uker av gangen. En slik turnusløsning er en midlertidig løsning for mannskapet på fregattene, men innarbeidet rutine på Kystvaktens skip, og ikke minst for sivile sjømenn. I tillegg til god lønn, kan en arbeidsplass på oljeplattform i Nordsjøen innebære en turnus med to uker på, og fire uker av. 
Offiserene på KNM «Roald Amundsen» legger ikke skjul på at de også ønsker en turnus.

- Med en turnusløsning kunne jeg godt tenke meg å bli om bord. Da kan jeg planlegge kanskje et halvt år fremover. De to eller tre ukene turnusen gir meg fri, kan jeg være hjemme, sier førsteelektriker Jarle Mogensen.
Sjøforsvaret har utarbeidet en rapport om mannskapsproblemene, og generalinspektøren for sjøforsvaret vil i løpet av våren presentere funnene.

Hjelp fra utlandet   Medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Jan Arild Ellingsen (Frp), er kritisk til hvordan regjeringen har håndtert innkjøpet av de nye fregattene.

- Jeg synes det er rart at vi bruker milliarder av kroner på nye fregatter, og så klarer man ikke å tenke på personalet som trengs for å seile. Vi kjøpte dem ikke for at de skulle ligge ved kai i Bergen, for å si det forsiktig, sier Ellingsen.
Fregattsjef Svein Erik Kvalvaag har selv forslått at løsningen kan være å hente inn kompetent arbeidskraft fra andre nasjoners marine. Ellingsen mener dette er problematisk, men en løsning man over tid ikke kommer utenom.

- Vi burde inngått et samarbeid med NATO-land som har felles interesser med oss. Dette kan være Nederland, Danmark, Polen eller de baltiske landene, det ligger i en allianses ånd å dele kompetanse. Og jeg tror få land i fremtiden vil ha råd til å løse alt selv, sier stortingsrepresentanten.

Bergen/Vestlandet 20130129-30: På tokt med KNM Roald Amundsen, norsk fregatt i Fritjof Nansen-klassen.

Foto: Håkon Eikesdal
Tlf: +47 926 07 916
Bergen/Vestlandet 20130129-30: På tokt med KNM Roald Amundsen, norsk fregatt i Fritjof Nansen-klassen. Foto: Håkon Eikesdal Tlf: +47 926 07 916 Vis mer