BESTEFORELDRENE OVERTOK: Nå er den drepte mammaens foreldre, Frode og Grethe, Sofies foreldre. Mammas lillebror, Einar, er Sofies storebror. Foto. Anton Ligaarden
BESTEFORELDRENE OVERTOK: Nå er den drepte mammaens foreldre, Frode og Grethe, Sofies foreldre. Mammas lillebror, Einar, er Sofies storebror. Foto. Anton LigaardenVis mer

- Vi klarte ikke å beskytte datteren vår, men vi skal beskytte datteren hennes

I flere av sakene hvor pappa har drept mamma er det besteforeldrene på offerets side som har overtatt barna.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Få med deg Dagbladet Magasinets nettspesial «Barna som ble igjen»

(Dagbladet): Barnevernet har plassert 41 av de 118 barna hos fosterfamilie eller på institusjon. 26 andre barn ble tatt hånd om av den gjenlevende biologiske forelderen i saker der en steforelder begikk drapet, viser Dagbladet Magasinets kartlegging.

40 barn ble plassert hos offerets familie etter drapet, mens 11 ble plassert med gjerningspersonens familie.

Magasinets kartlegging av de 118 barna etterlatt etter partnerdrap fra 2000 til 2013 (krever innlogging), viser at 80 er barn av både offer og gjerningsperson. I de øvrige sakene er det en steforelder som dreper.

Besteforeldrene overtok I nettspesialen «Barna som ble igjen» kan du se og lese hele historien til Frode og Grethe som for fem år siden overtok ansvaret for barnebarnet Sofie da datteren deres Marit ble drept av barnefaren.

Datterens forhold til gjerningsmannen var preget av vold og trusler før det endte på verst tenkelige måte. Besteforeldrene var aldri i tvil om at de skulle overta omsorgen for barnebarnet etter at datteren deres ble drept.

- Vi klarte ikke å beskytte Marit, men vi skal beskytte datteren hennes, sier morfar Frode.

Trygghet og åpenhet - Disse barna opplever sjokk på sjokk, og tap på tap, sier psykologspesialist Renate Grønvold Bugge. Hun er tilknyttet Senter for krisepsykologi i Bergen, og har snakket med mange barn i kriser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2008 ga hun ut boken «Når krisen rammer barn og unge».

- De første dagene etter drapet, vil barna ofte oppleve oppbrudd. Dette kan skape sorg. De kan bli fortvilet over at de må flytte vekk fra hjemmet sitt, og kanskje til nye og ukjente mennesker, sier Bugge.

Hun understreker hvor viktig det er at de nye omsorgspersonene gir barna trygghet i sine nye omgivelser.

- For å klare det, må de være ærlig med barna om det de har sett og opplevd. De vil trenge informasjon om det som har skjedd, og om offer og voldsutøver. Åpenheten bør skje på barnas premisser, sier Bugge.

Noe av det verste som kan skje i denne fasen, mener Bugge, er at barnet som først har mistet foreldrene sine, dernest mister kontakten med alt det andre som er trygt.

- Barn som fjernes geografisk fra stedet de er oppvokst, kan lett miste kontakten med venner, klassekamerater, klasseforstander og andre som har vært viktige for dem i hverdagen.

- Det er viktig at de får beholde denne kontakten med det gamle miljøet, slik at ikke alt det trygge og velkjente forsvinner på en gang, sier Bugge.

Mangler retningslinjer  I et forskningsprosjekt ved Universitetet i Stockholm har professor Sven Åge Christianson og hans medarbeidere kartlagt hva som preger barns hukommelse og minner når de har vært vitne til dødelig vold. Christianson er opptatt av at hendelsen ikke skal få etablere seg som en hemmelighet.

- For å kunne bearbeide en opplevelse, må du først sette ord på det du har sett eller hørt. Hvis vi ikke spør barnet om hva det har opplevd, sender vi samtidig et signal om at temaet bør skyves unna og unngåes, sier Christianson.

Han er bekymret for at det verken i Norge eller Sverige finnes tydelige retningslinjer for hvordan barn som har opplevd partnerdrap bør ivaretas.