Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Vi kommer til å bo på andre kloder

Mennesket vil spre seg ut i verdensrommet, sier den tidligere astronauten Christer Fuglesang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ANDØYA (Dagbladet): Enten vi bare er nysgjerrige og søkende, eller fordi vi blir tvunget til å flytte for å overleve som art, kommer mennesket til å bosette seg på andre kloder. Reisen starter trolig med månen og Mars, tror den tidligere ESA-astronauten Christer Fuglesang.

- Om det ikke finnes liv på Mars, håper jeg iallfall at det kan bli liv på Mars. Å dra dit er det ultimate målet, men jeg tror vi kan komme oss enda lenger ut, sier den svenske fysikeren, som fløy med romferja til Den internasjonale romstasjonen ISS i 2006 og 2009.

TROR PÅ ROMVANDRING: Enten vi vil eller ikke, må vi en eller annen gang flytte fra jorda om menneskeheten skal overleve. Den tidligere astronauten Christer Fuglesang tror vi kommer til å greie å bosette oss på andre verdener. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
TROR PÅ ROMVANDRING: Enten vi vil eller ikke, må vi en eller annen gang flytte fra jorda om menneskeheten skal overleve. Den tidligere astronauten Christer Fuglesang tror vi kommer til å greie å bosette oss på andre verdener. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer

- Jeg er overbevist om at vi kommer til å kolonisere verdensrommet. I et tidsperspektiv på 100 år er det ikke umulig å legge forholdene på Mars til rette for oss, sier han til Dagbladet på Andøya, hvor han deltar i rakettskytefeltets 50-årsjubileum denne helga.

• Se også: Fuglesang brente hull i himmelen

Månen først Men Mars er langt unna, både fysisk og teknologisk. Månen er det naturlige springbrettet. Jordas eneste naturlige satellitt har vært uberørt av menneskeføtter siden Apollo 17 lettet fra overflaten 14. desember 1972, og er det beste stedet å nå ta opp tråden igjen.

SOLNEDGANG PÅ MARS: Dette kan bli et vanlig syn for framtidas mennesker. Vi kommer til å bosette oss på andre verdener, og i første rekke Den røde planeten, sier den tidligere astronaturen Christer Fuglesang. Dette landskapet på Mars ble fotografert i 2005, av den nå avdøde roveren «Spirit». Foto: NASA/JPL/Texas A&M/Cornell
SOLNEDGANG PÅ MARS: Dette kan bli et vanlig syn for framtidas mennesker. Vi kommer til å bosette oss på andre verdener, og i første rekke Den røde planeten, sier den tidligere astronaturen Christer Fuglesang. Dette landskapet på Mars ble fotografert i 2005, av den nå avdøde roveren «Spirit». Foto: NASA/JPL/Texas A&M/Cornell Vis mer

President Barack Obama avlyste imidlertid landets nye måneprogram i 2010, og i forlengelsen utvikling av det nye fartøyet som skulle ta over for de nå pensjonerte romferjene. I stedet startet de et nytt rakettprogram - Space Lauch System (SLS) - for å bringe folk «lengre og raskere ut i rommet».

- De snakker om at de kanskje vil til en asteroide og deretter til Mars, men jeg tror vi må på månen først. Vi må lære mer først. Jeg tror vi er på månen i løpet av de neste 15 åra, og da har vi også en plan for hvordan vi kommer oss til Mars.

- Og da blir det ikke én nasjon som står bak, men et samarbeid mellom flere land, som det vi ser med romstasjonen nå, sier Fuglesang, som fortsatt jobber for den Den europeiske romfartsorganisasjonens (ESA) og med forskningsprogrammet om bord ISS.

I motsetning til måneracet mellom USA og Sovjetunionen på 60- og 70-tallet, er det nå flere seriøse aktører på banen. Kinas bemannede romfartsprogram har tatt sjumilssteg de siste åra, og India er nå på vei inn i konkurransen for alvor.

Plutselig kan de «kuppe» solsystemet, uten at de «tradisjonelle» romfartsorganisasjonene - som sliter med stadig trangere budsjetter - får summet seg.

- Det er ikke umulig med et nytt romkappløp, særlig mellom India og Kina, sier Fuglesang.

Økonomisk fordel I motsetning til forrige romkappløp, bør ikke hovedformålet denne gang være å plante et flagg i bakken, sier han. Dette skjedde med Apollo-programmet, og etter at amerikanerne vant kampen om månen, fislet interessen og viljen ut.

MER ENN ET FLAGG: Framtidas bemannede romfarter må ha mer langsiktige planer enn å bare plante et flagg, som da USA og Apollo 11 landet på Månen 20. juli 1969. Foto: NASA
MER ENN ET FLAGG: Framtidas bemannede romfarter må ha mer langsiktige planer enn å bare plante et flagg, som da USA og Apollo 11 landet på Månen 20. juli 1969. Foto: NASA Vis mer

Når mennesket på nytt søker utover, bør det være for å bygge baser, forske og tenke langsiktig.

- Det er mange årsaker til at vi bør gjøre dette. Det inspirerer og driver den tekniske utviklingen. Vi får ikke bare masse kunnskap og forskning på rommet, men det gir oss også en strategisk viktig posisjon. Vi viser at vi kan og vil på mange måter, sier astronauten, og legger til:

- Og det kan, helt enkelt, vise seg å være økonomisk fordelaktig å komme seg ut, for å for eksempel utvinne mineraler fra asteroider.

I alle tilfeller trenger mennesket garantert en evakueringsplan, om arten skal overleve. Vi kan ikke ha alle eggene i én kurv. Om vi ikke blir utryddet av oss selv, en asteroide eller annen naturkatastrofe, kommer sola om noen milliarder år til å svelle opp og grille den blå planeten vår.

- En gang må vi flytte, sier den tidligere astronauten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media