Tungt:  Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, er sterkt preget av situasjonen, men er sikker på at de fire savnede vil bli funnet. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Tungt: Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, er sterkt preget av situasjonen, men er sikker på at de fire savnede vil bli funnet. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

- Vi kommer til å finne dem

Arbeider med å samle informasjon for å lokalisere de fire savnede.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, holdt søndag ettermiddag pressekonferanse for å fortelle om angrepet som skjedde i Kenya fredag.

Todelt
Hun kom hjem fra Nairobi i morges, og er tynget av situasjonen.

- Det er en todelt følelse å være tilbake. På en side er det fint å treffe kollegaer igjen, og se hvor godt og profesjonelt de jobber. På den andre siden har jeg det tungt. Det er trist, rart og absurd å tenke på at en av mine kollegaer er drept, at to er skadd og at fire er savnet, sier hun.

Det meldes om at en av de savnede er norsk, men det ønsker ikke Flyktninghjelpen å bekrefte.

- Vi kan bekrefte at de fire er ansatt i Flyktninghjelpen, men vi kan ikke si noe om nasjonalitet eller identitet, sier informasjonssjef Rolf Vestvik.

Det er på grunn av de savnedes sikkerhet.

Hun er sikker på at de fire savnede vil komme til rette.

- Vi jobber nå med et mål for øyet, og det er å få bekreftet hvor våre kollegaer befinner seg. Vi samler informasjon, analyserer og kryssjekker denne for å kunne bekrefte hvem som sto bak angrepet, og hvor de nå kan befinne seg, sier Rasmusson.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flyktninghjelpens konvoi besto av tre biler. Sjåførene i de to første bilene ble beskutt, mens den bakerste bilen, som Rasmusson satt i, slapp unna.

Ikke politieskorte
Tidligere har det blitt kjent at Flyktninghjelpen ble tilbudt politieskorte, men at dette ble avslått.

- Våre folk hade vært ute tidligere på dagen og sjekket veien vi skulle kjøre. Det var også andre internasjonale der tidligere på dagen, og området er ansett som trygt. Dessuten er politieskorter ofte mål for veibomber, og det har vært flere veibomber i området i det siste. Dette var bakgrunnen for den sikkerhetsvurderingen som ble gjort, forteller Rasmusson.

Generalsekretæren ønsker ikke å spekulere i hvorfor de ble angrepet, eller hvem som har gjort det.

- Vi jobber utifra tre hypoteser, basert på den informasjonen vi har samlet inn. Det ene er at de fortsatt er i Kenya, den andre er at de er i Somalia. En tredje hypotese er at de er i et annet område i Kenya. Det vi gjør nå er å kryssjekke all denne informasjonen, og på den måten få lokalisert våre medarbeidere, sier hun.

Prosjektene Flykninghjelpen har i Dadaab er foreløpig redusert eller stanset.

- Vi har instruert våre internasjonalt ansatte om at de har begrenset mulighet til å bevege seg i området. Vi har også stanset en del av våre aktiviteter inntil videre, sier hun.

- Allikevel kan vi ikke stanse arbeidet vårt der for godt. Mennenskene i leirene er helt avhengige av at vi og andre organisasjoner leverer blant annet mat og vann. Flyktninghjelpen leverer mat til 70 000 mennesker hver eneste dag, sier hun.

- Reiser tilbake når det er nyttig
Rasmusson har opplevd å bli angrepet før.

- Jeg var i en liknende situasjon i Angola på slutten av 90-tallet, da bilen vi satt i ble angrepet. Da den kjørte for å komme seg unna, kolliderte vi i en betonglyktestolpe. Jeg brakk flere ribbein og var bevisstløs en stund, forteller hun.

Hun har ingen konkrete planer om å reise tilbake til Kenya, men skal tilbake.

- Jeg kommer til å reise tilbake så fort det er nyttig at jeg gjør det, sier hun.