- Vi kunne fått hjem Moland og French

ABP henter hjem bortførte barn, og fikk også den narkodømte Stina Brendemo Hagen ut av Bolivia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Klokka 21 i kveld gir programmet Insider på kanalen Max et innblikk i hvordan sikkerhetsselskapet ABP World Group jobber for å få hjem igjen barn i barnebortføringssaker.

ABPs virksomhet har også tidligere vært omtalt i Dagbladet.

I det samme programmet viser de også scener fra, og intervju med, Stina Brendemo Hagen som av ABP ble hjulpet ut av Bolivia hvor hun var dømt i en narkosak, også kjent som Bolivia-saken.

Nestleder i FRP, Per Sandberg, blir intervjuet i programmet. Han uttrykker forståelse for at man henter hjem barn som har blitt bortført fra Norge, men har langt større betenkeligheter med at selskapet henter hjem kriminelle.

- Jeg er meget skeptisk til den utviklinga. Vi har en rekke situasjoner der nordmenn sitter fengslet av ulik årsak, og der norske myndigheter på ulike måter blander seg inn i disse sakene. Norske statsborgere, når de er ute og reiser, skal forholde seg til loven i det enkelte land, og gjør man ikke det så må man ta konsekvensene. Man kan ikke forvente at norske myndigheter skal ivareta deres ve og vel dersom de begår kriminelle handlinger i andre land, da må man ta straffen der man begår kriminaliteten, sier Sandberg til Insider.

Et unntak fra regelen - Det ble gjort et unntak i Brendemo Hegens sak av hensyn til barnets beste, sier Martin Waage, sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group til Dagbladet.

Han forteller at de anså barnets helsetilstand som dårlig.

- Når barnet er så lite er det naturlig at mor følger med, forteller Waage.

Han forteller at faren til barnet hadde fremsatt trusler også mot Stina, og at de fryktet også for henne.

- Vi har mye «intel» på barnefaren. Han har begått drap på bestilling både i Bolivia og nabolandet Peru.

Kostet millioner Dagbladet har tidligere skrevet om Magnum Media og redaktør i Alfa, Magnus S. Rønningen, sin rolle i saken.

«Våren og sommeren 2011 fikk Magnum Media rettighetene til en artikkel om Stina Brendemo Hagen og hennes barns flukt fra fengsel i Bolivia. Som vederlag skulle Magnum Media AS betale kausjon for Brendemo Hagen (...) samt dekke andre kostnader ved flukten. (...)», heter det i innberetningen fra statsautorisert revisor Helge A. Østvold.

Selskapet gikk den gangen over ende, og Rønningen fortalte at regningen for deres del endte på 730 000 kroner.

Dermed kan de ikke ha betalt hele gildet - dersom vi skal tro Waage. Han forteller nemlig at prisen på flukten beløpte seg til millioner - altså i flertall.

Kunne bistått Moland og French Selv om selskapet hadde barnets beste i fokus i Bolivia-saken så avviser de ikke at det kan være aktuelt å hjelpe nordmenn dømt i utlandet uavhengig av dette.

Ifølge Waage kunne det være aktuelt å bistå Moland og French i Kongo.

- Det er godt mulig, ja, sier han i programmet

Han legger til at de ikke har noen planer om å gjøre det.

- Vi planlegger ingenting før vi blir spurt om det, sier han.

I BOLIVIA: Stina Brendemo Hagen t.h var 18 da dette bildet ble tatt. Da sto hun fortsatt ovenfor en meget lang fengselsstraff i Bolivia. Til venstre står Madelaine Rodriguez som fortsatt soner straffen sin i landet. Foto:  Gunnar Hultgreen/Dagbladet
I BOLIVIA: Stina Brendemo Hagen t.h var 18 da dette bildet ble tatt. Da sto hun fortsatt ovenfor en meget lang fengselsstraff i Bolivia. Til venstre står Madelaine Rodriguez som fortsatt soner straffen sin i landet. Foto: Gunnar Hultgreen/Dagbladet Vis mer

På spørsmål om hvorvidt de kunne bistått Moland og French hjem svarer Waage et ettertenksomt ja, og legger til at han tror de ville lykkes dersom de prøvde.

Hvilken form denne bistanden ville anta er en annen sak.

- Vi har profesjonelle forhandlere og kunne bidratt i saken på lokalt plan, vi kunne for eksempel pratet med myndighetene om hva som kreves, hva de vil ha der nede, for å løse saken, sier Waage til Dagbladet.

Han avviser at de ville hjulpet de to å rømme.

- Det ville vi sannsynligvis takket nei til.

- Så dere vil ikke normalt sett takke ja til å få kriminelle nordmenn hjem igjen?

- Mest sannsynlig vil de få nei, svarer Waage.

Er det greit å hjelpe nordmenn dømt for kriminelle forhold i utlandet til å rømme?

Hvordan ville vi reagert dersom situasjonen var omvendt, spurte Jan-Erik Smilden i en kommentar en måned etter at Brendemo Hagen var smuglet hjem.

Sikkerhetsoppdrag I barnebortføringssaker opererer ABP uten våpen, men selskapet tar på seg oppdrag der våpen er naturlig. Blant annet dreier dette seg om livvaktoppdrag og sikkerhetshold for bedrifter. I programmet ser man Waage på en skytebane i Kiev.

- De senere tids hendelser viser at profesjonellt vakthold, opplæring og øvelser, samt en kontinuerlig analyse av risikobildet i landet og nabolandene er særdeles viktig for å oppdage eskalering av trulser- som kan føre til skarpe situasjoner med skader og tap av liv, sier han ti Dagbladet.

Waage omtaler de ansatte som spesialister, og understreker at det dreier seg om folk med en sunn rettsoppfatning og høy kompetanse.

- Kompetanse er veldig viktig, spesielt i høyrisikoområder, avslutter Waage.

HJEMME IGJEN: Stina Brendemo Hagen på Bagels and Juice i Grensen i Oslo i 2011. ABP fikk henne hjem igjen og hun slipper unna fengselsstraffen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
HJEMME IGJEN: Stina Brendemo Hagen på Bagels and Juice i Grensen i Oslo i 2011. ABP fikk henne hjem igjen og hun slipper unna fengselsstraffen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer