GRILES: Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) forklarte seg for Stortinget i dag om stengingen av Grubbegata. Foto: Uffe Frandsen.
GRILES: Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) forklarte seg for Stortinget i dag om stengingen av Grubbegata. Foto: Uffe Frandsen.Vis mer

- Vi kunne og burde ha erkjent at vi ikke ville få noe forhåndsvarsel

Karl Eirik Schøtt-Pedersen innrømmer at selv om politiet når som helst kunne stenge Grubbegata, så var ikke det nok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Hadde vi skjønt at tidsbruken ville bli så lang, kunne vi nok ha vedtatt dette ved en statlig reguleringsplan. Men jeg tror alle partier vil være enige i at det hadde en verdi at alle partier var involvert.

Det sa statsråd ved Statsministerens kontor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) da han forklarte seg under kontrollkomiteens høring tidligere i dag.

Han viste til at «det som kjent er en følsom sak» når statlige myndigheter overkjører lokaldemokratiet. Dette var en sak som omhandlet utformingen av offentlig rom og som engasjerte mange, la han til. 

Bondevik-regjeringen som besluttet Schjøtt Pedersen understreket at det var den foregående Bondevik-regjeringen som først besluttet å fremme saken gjennom lokaldemokratiet, selv om også Statsministerens kontor (SMK) under den rødgrønne regjeringen var opptatt av å følge de vanlige, demokratiske spillereglene. 

Han la til at dersom politiet hadde ment at uavhengige trusselvurdering tilsa at Grubbegata måtte stenges, så kunne politiet gjøre det øyeblikkelig.  

- I ettertid ser jeg at vi i større grad og kunne og burde ha erkjent at vi ikke ville få det forvarselet.

22. juli-kommisjonens rapport er knusende i sin omtale i Grubbegata, som aldri ble stengt for trafikk selv om regjeringen allerede i 2004 hadde vedtattt en konkret plan for hvordan dette skulle gjøres.
 
Kommisjonen slår fast at hadde gaten vært stengt, kunne det ha forhindret terrorangrepet mot Høyblokka.

 Kommisjonen peker på at regjeringen valgte å få saken vedtatt som en vanlig kommunal reguleringsplan framfor å benytte seg av en statlig reguleringsplan.  Men i lokaldemokratiet skulle forslaget møte motbør.

Forslag om stengning ble først avslått av lokalpolitikerne sommeren 2007, før den nødvendige reguleringsplanen endelig ble vedatt i februar 2008.

Under Schjøtt-Pedersens forklaring, spurte Martin Kolberg (Ap):

- Da Oslo kommune ikke ville vedta det man trodde, tenkte man da å gjennomføre en statlig reguleringsplan?

- Reguleringssaken var sendt inn til kommunen før regjeringen tiltrådte. Bondevik har redegjort for hvorfor. Det var ikke noe som tydet på at det skulle ta så lang tid. Ettersom tiden går, viser det seg dessuten at dersom man ville gå inn for en statlig reguleringsplan, så måtte man ha begynt på et tidligere tidspunkt. La meg vise til at bystyrets stilte krav om bebyggelsesplan - det hadde betydning for fremdriften, svarte Schjøtt-Pedersen

På spørsmål fra Venstre-leder Trine Skei Grande om han fortsatt mener at det var riktig å stenge Grubbegata gjennom en kommunal reguleringsplan framfor en statlig, svarte Schjøtt-Pedersen:

- Jeg mener at vi ikke hadde noe valg. Vi kunne ha vedtatt en statlig reguleringsplan, det er en litt annen framgangsmåte. Men regelverket er stort det samme, nemlig plan- og bygningsloven, sa han.

Tidligere i utspørringen sa Schjøtt-Pedersen at regjeringen kunne «ha påvirket tidsbruken» bedre dersom de gikk inn for en statlig reguleringsplan.  

- Dere har endret lover hurtig tidligere. Vurderer dere noen gang det, å gjøre noe framstøt mot plan- og bygningsloven? fortsatte Skei Grande.

- Under min tid: nei. Og Bondevik har forklart det samme for sin del.

- Kunne ha avverget terroranslaget mot Høyblokka Da reguleringsplanen ble vedtatt i Oslo kommune februar 2008, fremmet Ap og SV nemlig et sekundært forslag om at det skulle stilles krav om bebyggelsesplan i stedet for utomhusplan. Kravet ble enstemmig vedtatt.  En bebyggelsesplan er en ny og mer detaljert reguleringsplan. Kravet om bebyggelsesplan forsinket stengingen.

I sin rapport peker kommisjonen på at alle papirer, planer og tillatelser for å stenge Grubbegata var på plass 29. oktober 2010, men at fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) ville vente på at klagefristen på vedtaket gikk ut.

Kommisjonen slår fast at hadde gaten vært stengt, kunne det ha forhindret terrorangrepet mot Høyblokka.