Vi lar oss irritere over andres snylting, men få innrømmer at de har gjort det selv

En stor undersøkelse avslører at folk retter pekefingeren mot sine venner.

SNYLTERE: Nordmenn snylter når de får muligheten og hele 85 prosent irriterer seg over det. Men samtidig er det bare fåtallet som innrømmer at de gjør det selv. Foto. Benjamin A. Ward/Dagbladet
SNYLTERE: Nordmenn snylter når de får muligheten og hele 85 prosent irriterer seg over det. Men samtidig er det bare fåtallet som innrømmer at de gjør det selv. Foto. Benjamin A. Ward/DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Kjenner du en som alltid må på do når regninga kommer etter en bedre middag på restaurant? Eller som raskt forsvinner når maxitaxi-regninga skal gjøres opp? Har du hørt om noen som har plusset på forsikringsoppgaven, eller snyltet på skatten? Eller kjenner du en NAV-er som snylter på staten for å få trygd?

Svaret på et eller flere av disse spørsmålene er trolig ja - for Norge er en nasjon med snyltere. Det avslører en undersøkelse Ipsos MMI har foretatt for Dagbladet.

Hele 85 prosent svarer at de ofte eller av og til lar seg irritere over andres snylting.

Men «ingen» gjør det selv - de fleste retter pekefingeren mot sine venner.

Peker på andre Mens bare seks prosent av de spurte innrømmer å ha unnlatt å delta på spleiselag, fellesutgifter og liknende selv, avslører 53 prosent at de kjenner noen som har snyltet på spleiselag og fellesutgifter en eller flere ganger. Sju prosent innrømmer å ha unnlatt å betale skatt en eller flere ganger, men 37 prosent oppgir at de kjenner noen som har snyltet staten for skatt en eller flere ganger.

Aller færrest vil innrømme at de har latt andre sitte igjen med regningen på restaurant eller taxi. Rekordlave fire prosent innrømmer at de har gjort dette en eller flere ganger. Samtidig svarer hele 40 prosent at de kjenner noen som har gjort det.
  - I nesten alle sammenhenger har vi en mulighet til å rive til oss fordeler, og vi ser jo at så fort det er en mulighet så gjør noen akkurat det. Dette gjelder ikke bare i storsamfunnet, men også i mindre skala, sier adferdsforsker Gaute Auestad ved Senter for adferdsforkning ved Universitetet i Stavanger.

Moralsk ryggrad Men hva og hvem er det vi snylter mest på?

- Skatteunndragelse er vel en av de mest kjente tingene en del snylter på. Svart arbeid kommer også under her. Så kommer mer private ting, som å snike seg unna å betale for middagen med venner og lignende.

Auestad tror de aller fleste av oss på et eller annet tidspunkt har befunnet oss i en situasjon hvor vi har tråkket over grensa og rett og slett falt for fristelsen til å snylte til oss noe.

Vi lar oss irritere over andres snylting, men få innrømmer at de har gjort det selv

- Heldigvis har de fleste av oss en indre moralsk stemme som holder oss i selene, men noen kan til og med skryte åpenlyst av slike ting, som for eksempel at en klart å ta med seg for mye alkohol over grensa eller fått noe billigere enn det egentlig var, sier han.
 
- Hvor sterk den moralske ryggraden er varierer nok veldig fra person til person.

Bortforklarer Auestad tror det er veldig situasjonsbetinget hvordan vi vurderer de ulike dilemmaene vi havner i. Skal vi gi etter for tilbøyeligheten til å snylte oss til noe?

- Toleransegrensene varierer nok både i grupper og hos enkeltpersoner. Her kan det være et poeng at grupper kan ha ulike verdier og målsettinger, og det kan påvirke vurderingene deres, sier Auestad.

Men han som alltid lar andre betale etter restaurantbesøket, eller hun som aldri har med seg egen øl på fest, får de ikke dårlig samvittighet? Vet de selv at andre ser på dem som snyltere?

Vi lar oss irritere over andres snylting, men få innrømmer at de har gjort det selv

- Vi kan være flinke til å bortforklare eller bagatellisere negative handlinger vi har gjort, sier Auestad.

Han tror at så lenge vi har et system for å fange opp snylterne, og det er forbundet med skam eller straff å bli oppdaget eller konfrontert, så holdes dette noenlunde i sjakk i samfunnet.

- Folk flest irriterer seg over mennesker som snylter fordi vi stort sett har en gjengs moral og kodeks som sier hva som er riktig og bra. Vi har en nokså lik forståelse for hva som er akseptabelt eller ikke, og vi ser nok litt ned på de som tråkker over grensa.

Vi lar oss irritere over andres snylting, men få innrømmer at de har gjort det selv