«Vi levde i en tegneserieverden»

BØDDELEN: Dominick Montiglio (58) gapskratter når Dagbladet spør hva som er forskjellen på den amerikanske mafiaen og deres brødre på Sicilia: - De er gale, og dreper barn, kvinner, dommere og statsadvokater. De har ingen stil. Vi har stil. Vi dreper bare menn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Dominick Montiglio var skarpskytter i elitestyrken Green Berets under Vietnamkrigen. Der fikk han bekreftet 93 drap.

Da han kom hjem til Brooklyn, ble Montiglio en av mafiaens absolutte verstinger.

FBI mente at Dominick Montiglio og gjengen under hans ledelse drepte minst 200 mennesker på oppdrag fra mafiaen i perioden 1973 til 1983.

I 1983 ble han arrestert av FBI, og inngikk en avtale for å slippe å sitte resten av livet i fengsel. Han ble en del av vitnebeskyttelsesprogrammet til de amerikanske myndighetene.

Drap og narkotika var Dominick Montiglios liv. Mens kona gikk i kirka med ungene, levde han et dobbeltliv. Hjemme var han den hengivne faren som tok seg av barn og kone. Ute var han den fryktede mafiasoldaten som bestemte over liv og død.

TV-DOKUMENTAR: Gjennom TV-kanalen National Geographic Channel fikk Dagbladet kontakt med Dominick Montiglio. Søndag 3. juli sender kanalen en egenprodusert dokumentar om mafiaen i USA.

Dominick Montiglio gir umiddelbart et sympatisk inntrykk, lett solbrun, smilende og med et fast håndtrykk. Du kan fort glemme hvem det er som sitter på den andre sida av bordet på restauranten Il Cantinori midt i Little Italy på Manhattan.

Han drikker øl, smiler, fleiper og virker ikke som en iskald drapsmaskin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 DRAPSMASKIN:  Dominick Montiglio var en av den italienske mafiaens verste drapsmaskiner i New York. -  Vi hadde det gøy, men i dag ville jeg valgt annerledes, sier Montiglio. Foto: Jeff Hutchens/National Geographic Channel
DRAPSMASKIN: Dominick Montiglio var en av den italienske mafiaens verste drapsmaskiner i New York. - Vi hadde det gøy, men i dag ville jeg valgt annerledes, sier Montiglio. Foto: Jeff Hutchens/National Geographic Channel Vis mer

-  Jeg ble født inn i mafiaen. Min mor tilhørte Gambino-klanen. Anthony «Nino» Gaggi (en av sjefene i Gambino-familien, red.anm.) var onkelen min. Han ble som en far for meg.

Gambino var en av de opprinnelige fem mafiafamiliene i New York, under ledelse av den fryktede Carlo Gambino. FBI mente han var den mektigste mafiasjefen i USA gjennom historien - mektigere og mer hensynsløs enn legendariske Al Capone, som herjet i Chicago på 1930-tallet.

-  Min egentlige far ble kjeppjaget av familien. Han var en fyllik, og en dag hadde onkel «Nino» fått nok. Far fikk beskjed om å forsvinne. Han fikk ikke lov til å snakke med verken mor eller meg. Hvis han ikke gjorde som onkel sa, ville de drepe ham.

-  Jeg visste ikke hva som hadde skjedd. Flere ganger så jeg far på gata i Brooklyn og ble veldig lei meg. Far lot som han ikke så meg. Han snakket ikke til meg.

-  Først etter at jeg kom hjem fra Vietnamkrigen, fikk jeg vite at familien min hadde jaget ham, forteller Dominick Montiglio.

AVTALE MED FBI: Han vil ikke fortelle hvor mange han har drept. Årsaken er at han inngikk en avtale med FBI.

-  De 93 jeg drepte i Vietnam og som er bekreftet, er én ting. Mordet jeg er dømt for, er også greit. De andre forholdene snakker vi ikke om, sier Montiglio og lar det være forstått at sånn blir det.

-  Hvordan ble du en av mafiaens soldater?

-  Da jeg kom hjem fra Vietnam i 1973, fortalte jeg til onkel «Nino» at jeg vurderte å bli politi. La meg si det slik: Det var verken aktuelt, eller akseptabelt i familien. «Nino» Gaggi ble rasende, sier Montiglio og ler.

Kameratene som Montiglio fikk i spesialstyrken i Vietnam, havnet i FBI eller i politiet.

Plutselig kommer han på en historie som han mener gir et godt bilde av hva som var virkeligheten da han vokste opp på sekstitallet i Brooklyn.

-  I femte eller sjette klasse ble jeg valgt som klassepresident. Stolt som en italiensk hane kom jeg hjem og fortalte det. Mor syntes det var flott. Onkel «Nino» lurte på hva det betydde. Da han forsto at jeg måtte si fra til læreren hvis noen gjorde noe galt, ble han stram i øynene. Jeg fikk beskjed om dagen etter å gå rett til læreren og si at jeg ikke kunne være klassepresident. Det skulle ikke være noen tystere i vår familie, forteller Dominick Montiglio.

PENGER, PENGER, PENGER: Etter å ha tatt en god slurk øl og pustet ut i den fuktige varmen som henger over Manhattan og Little Italy, kommer det heller sleske smilet fram i ansiktet hans igjen.

-  Det var en prosess som førte til at jeg ble en av mafiaens menn. Onkel «Nino» åpnet dørene for meg. Selv om jeg på mange måter var programmert til å bli en av mafiaen, kunne jeg selvfølgelig valgt annerledes. Jeg kunne ha kjørt folkevogn og slitt for pengene, eller jeg kunne jeg kjøre Mercedes. Når det kommer til stykket, dreier alt seg om penger, sier Dominick Montiglio.

-  Da vi kom hjem fra Vietnam i 1973, ble vi spyttet på. Fredsbevegelsen dominerte. Vi hadde kjempet for landet vårt mot kommunismen og ble behandlet som om vi var noe dritt. Jeg vet ikke, men det kan også ha spilt en rolle.

Dominick Montiglio ble en av de betrodde mennene i Gambino-familien.

Anthony «Nino» Gaggi åpnet dørene for Dominick Montiglio. Nevøen fikk ansvar. I løpet av kort tid ble Dominick en av de innvidde, en betrodd soldat.

-  Selvfølgelig var det et valg. Jeg kunne valgt annerledes. Mafiaen var fra jeg var liten en del av livet mitt. Først da jeg kom tilbake fra Vietnam, ble jeg en av «familien».

Dominick fikk i Gambino-familien ansvaret for å holde orden på en gjeng med drapsmenn. Menn som drepte på befaling.

PSYKOPATER OG SOSIOPATER: FBI konstaterte på midten av åttitallet at drapsmaskinene til Montiglio og han selv tok livet av rundt 200 mennesker.

-  Det var psykopater og sosiopater. De elsket å drepe. Min jobb var å holde dem i sjakk.

-  Hvor mange drepte du?

-  Da jeg ble tatt av FBI og hadde valget mellom å samarbeide eller sitte resten av livet bak lås og slå, var en del av avtalen at jeg måtte tilstå noe.

-  Under et bursdagsselskap til kona mi fikk jeg beskjed om at en jeg hadde gitt ordre om å holde seg borte fra Brooklyn, plutselig gikk rundt og brisket seg på 21st Avenue. Vi tok ti minutter og reiste ned og drepte ham. Deretter reiste vi tilbake og feiret kona. Sånn var livet. Jeg husker det godt, 26. mai på slutten av syttitallet, sier Montiglio og trekker på skuldrene.

Han ble dømt for dette drapet. FBI hadde forberedt ham på å sone ti år.

-  De sa at det ikke var mulig med en lavere straff. Men da jeg hadde tilstått for dommeren og fortalt ham min historie, kom dommen. Jeg trodde ikke det var mulig. Den føderale dommeren sa at jeg ikke hadde hatt noe valg, at jeg var født inn i mafiaen. Men siden jeg nå samarbeidet med FBI og hadde begynt et nytt og bedre liv, mente dommeren at en betinget dom (det vil si at Montiglio slapp å sone, red.anm.) ville være en passe straff.

-  Jeg trodde ikke det var mulig, sier Dominick Montiglio og gliser.

Han vil ikke fortelle om sin rolle i de andre drapene FBI mente han hadde ansvaret for. Montiglio forteller stolt om de 93 kommunistene han drepte under Vietnamkrigen. Samtidig lar han det skinne igjennom at han nok hadde en finger med i de 200 drapene FBI mente Gambino-familien sto bak.

PARTY OG DOP: -  Det var sprit og modeller dag etter dag. Party og dop. Jeg husker jeg hadde vært en tur hjemme hos kona i Brooklyn. Utpå kvelden tok jeg bilen og kjørte en tur inn på Manhattan. På First Avenue og 58 Street. Der var det en bar, den het Ali Baba, hvor en rekke modeller brukte å henge. Vi kalte dem gangstergroupies. Ei av jentene ble med meg opp i et penthouse jeg hadde på Seventh Avenue. Vi knulla hele natta. Da jeg våknet, spurte jeg hvor hun skulle. Jenta fortalte at hun bodde et eller annet sted oppe i Westchester. Hun måtte ta tog og buss, tror også hun måtte bytte buss for å komme hjem. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg fant ut at ingen jenter som hadde vært ei hel natt sammen med meg, måtte slite sånn for å komme hjem. Vi kledde på oss og gikk ned til nærmeste bilforhandler. Der bladde jeg opp 22 000 dollar og kjøpte en Cadillac til henne. Etter det så jeg henne aldri.

Tro meg, jeg visste aldri hva hun het. Det vet jeg fortsatt ikke, kanskje kjører hun rundt i Cadillacen den dag i dag. På den annen side, hun fikk godt betalt for ei natts jobb, sier Montiglio og ler.

«GUDFAREN»-BLØFF: Etter å ha skylt strupen med ei ny flaske iskald Becks øl, blir Montiglio mer alvorlig og rister oppgitt på hodet over spørsmålet om livet som soldat i Cosa Nostra var slik som beskrevet i de klassiske filmene om Gudfaren.

-  «Gudfaren»-filmene var bare søppel. Selv om skuespillerne var gode, ga filmene ikke noe riktig bilde av hva mafiaen var.

-  Virkeligheten er at alt, og da mener jeg absolutt alt, dreier seg om penger. Det eneste som betyr noe, var og er penger. Det er ingen ære i mafiaen. Lojalitet finnes ikke, sier Dominick Montiglio.

Han begynner å humre før han bryter ut i gapskratt når den populære TV-serien «Sopranos» blir tema.

-  Det er bare en morsom TV-såpe, men helt bak mål. Hva tror du hadde skjedd med en mafiasjef som hadde gått til psykolog? Montiglio løfter armen og drar fingeren over halsen for å vise hva som ville skjedd med en mafiamann som hadde behov for å snakke ut med en psykolog.

I dag beskriver Montiglio tida som mafiasoldat som en slags evig rus med action, alkohol, narkotika og partydamer.

-  Vi levde som i en tegneserieverden. Nå i ettertid er det ikke vanskelig å innrømme at det var helt sprøtt, sier Dominick Montiglio.

DREPTE PÅ KOMMANDO: -  Egentlig var det ikke så mange drapsmenn i mafiaen. Noen få gjorde det meste.

Selv om Dominick holder fast på at den sicilianske mafiaen er mye verre og råere enn den amerikanske, medgir han at det er bare tull at ikke uskyldige ble drept.

-  De fleste som ble drept av mine menn, har jeg ikke noen følelse for. De var skurker. Det var enten dem eller oss. Jeg husker vi var ute og skulle ordne opp i noe på Coney Island. Vi var i en garasje. En mann ble skutt. Jeg husker fortsatt hva som skjedde.

-  Etter at han var skutt i hodet, spurte han: «Hva gjør du?» Da svarte han som skjøt: «Jeg dreper deg», før han avfyrte to skudd til.

Gjengen som Montiglio hadde ansvaret for, talte ni menn. Alle drepte på kommando.

-  Det var ille. De hadde drept et par menn og skulle kvitte seg med likene. Da jeg kom opp i leiligheten, var de i full gang med å partere likene. Samtidig spiste de pizza. De var bare helt gale, sier Montiglio.

-  Selvfølgelig var det noen som var uheldige og var på feil sted til feil tid. Men det ble aldri gitt ordre om å drepe familiemedlemmer, eller andre som var uskyldige. Det er en viktig forskjell, forsvarer Montiglio seg med.

GOTTI-REALITY: Familien Gotti er kanskje den mest kjente mafiafamilien i USA i dag. John Gotti ble dømt til fengsel på livstid i 1992.

Han døde i fengselet av kreft i 2002.

Mafialeiemorderen Sammy «The Bull» Gravano hjalp myndighetene med å sende John Gotti i fengsel, blant annet for mordet på sin forgjenger som leder for Gambino-familien, Paul Castellano.

Gravano ble selv dømt til fem års fengsel for 19 mord, gangstervirksomhet og svindel. Han kunne fått flere livstidsdommer for denne tiltalen. Men i likhet med Montiglio valgte han å samarbeide med myndighetene.

Gravano, som var aktoratets kronvitne mot Gotti, fortalte at Gotti satt i en bil utenfor restauranten og så Castellano bli skutt ned av en av sine attentatmenn.

Gottis datter Victoria og hennes sønner har nå et eget realityshow på en av TV-kanalene i USA. Der viser de hvordan mafiaens arvinger lever.

-  Har du sett dem? De guttene er de ekleste jeg har sett. Bortskjemte snørrunger, fnyser Dominick Montiglio.

-  Hvordan er det med den italienske mafiaen i USA i dag? Eksisterer den?

-  Verden er annerledes etter at myndighetene på sytti- og åttitallet satte inn ressursene for å bekjempe oss. I dag er kriminaliteten organisert på en annen måte. Alt er mer lukket, sier Montiglio.

Han mener at mafiaen fortsatt har kontroll over søppelindustrien i New York. Selv om det er mange dollar i søppel, blir det som lommerusk å regne, i forhold til fortjenesten på narkotika. Også restauranter er ifølge Montiglio under mafiabeskyttelse den dag i dag.

-  Sicilianerne har sitt. Colombianerne driver på, og den russiske mafiaen har fått fotfeste.

-  Mafiafamiliene eksisterer fortsatt, men de har ikke den makten de hadde. På syttitallet styrte mafiaen nærmest USA. Vi hadde direkte kontakt med viktige politikere, sier Dominick Montiglio. Han vil ikke si noen navn, men bekrefter at minst en kongressmann fra New York sto på lønningslista til mafiaen.

-  Han er død, det er ikke noe poeng å sverte navnet hans nå.

Montiglio mener at andre nasjonaliteter i dag er like aktive som mafiaen var.

-  Det er russere, asiater, latinere og kinesere. Men ting skjer ikke åpent lenger, sier Montiglio.

VITNET MOT FAMILIEN: -  Hvordan var det å vitne mot din onkel og de andre i mafiaen?

-  Helt grusomt. Jeg reiser heller tre ganger tilbake til Vietnam enn å vitne en gang til. Det er vanskelig å stå i vitneboksen og vitne mot din egen familie, sier Montiglio.

Samtidig følte han at han ikke hadde noe valg.

-  Én ting var at jeg risikerte å bli sittende resten av livet i fengsel. Det andre og minst like viktige var at mine egne hadde satt en kontrakt på meg. Det var sånn at havnet du i fengsel, ble folk livredde for at du skulle snakke. Derfor fikk de som ble tatt, ofte en drapsdom av sine egne.

Etter at Montiglio var blitt en del av det føderale vitnebeskyttelsesprogrammet, ble han flyttet rundt over hele USA.

-  Little Rock i Arkansas, Birmingham i Alabama, Jacksonville i Florida, Denver i Colorado, Seattle i Washington og Albuquerque i New Mexico. I en periode bodde hele familien min i Cheyenne i Wyoming, midt på bondelandet. Jeg lurer på hva FBI tenkte på. Du kan tro min italienske familie skilte seg ut, sier Dominick Montiglio og rister oppgitt på hodet.

-  Hva med pengene du hadde tjent?

-  Skattemyndighetene tok hver krone. Hvor mye, vet jeg ikke, men jeg tjente flere hundre tusen dollar i uka på det meste. Pengene rant inn da jeg samarbeidet med colombianerne.

I dag har Dominick Montiglio hoppet av vitnebeskyttelsesprogrammet og lever et normalt liv med sin nye kone.

-  De som hadde noe usnakket med meg, er nå døde, kanskje med unntak av noen. Familiene til de vi drepte er sikkert forbannet. Jeg lever et normalt liv og gidder ikke titte meg over skuldra, sier Dominick Montiglio.

KOLLEGA: Mafialeiemorderen Sammy «The Bull» Gravano (foran) hjalp myndighetene med å sende gudfaren John Gotti (bak) i fengsel på livstid. Selv fikk han bare fem års fengsel, fordi han vitnet mot tidligere venner.
SAMMEN MED FAMILIEN: Frank Sinatra (t.v.) poserer sammen med Thomas Marson og den beryktede mafiabossen Carlo Gambino.
KLASSIKERBOSSEN: Al (Alphonsus) Capone er den klassiske mafiabossen.
TV-BOSSEN: James Gandolfini har gjort Soprano til den ultimate TV-bossen.
KJENDISBOSSEN: John Gotti er den siste store, kjente mafiabossen.
BLODIGE SICILIA: Dominick Montiglio mener den sicilianske mafiaen er mer blodig enn den amerikanske. Her sørger Grado-familien over tapet av Benedetto Grado.
MAFIAMORD: Liket av Thomas Bilotti, en av mafiaboss Paul Castellanos undersjefer, ligger utenfor en restaurant på Manhattan i desember 1985. Også Castellano ble drept i attentatet. John Gotti og Sammy Gravano ble begge dømt for drapene.
HAGEARBEID: Agenter fra FBI fant seks mafialik i Ozoneparken i New York i fjor. Ifølge agentene var parken en gravlund for Gambino-familiens ofre.
FILMBOSSEN: Marlon Brando er den mest kjente av filmens mafiabosser.