Vi lever i en tvangstrøye

Hun er på alle arbeidsplasser, rundt mange matbord og i de fleste helsekostforretninger. Kvinnen som kjemper mot kiloene og kaloriene finnes overalt. Kroppen er blitt en tvangstrøye og hun lever på sultegrensa. For mange av dagens kvinner er det blitt normalt stadig å være trøtt og underernært.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Jeg ønsker ikke at kvinner som bruker over størrelse 40 skal gå i mine klær», sier Calvin Klein, moteskaper

...og vekta øker og øker

Av VIGDIS ALVER , JANE THRONDSEN og RUTH HØYLAND JØNSRUD

Når seksåringen står foran speilet og sier at hun må slanke seg, blir vi sjokkerte. Og vi forferdes over bilder av syke anorektiske jenter.

Men at vi selv hopper over måltider, putter i oss slankeprodukter i kampen mot kiloene og sukker over vår dårlige karakter, ser vi ikke.

Alle gjør det jo. Stadig å sulte seg er blitt normalt for mange. Og den kvinnen som ikke ville bli glad hvis hun gikk ned fem kilo finnes knapt.

Det amerikanske ukebladet Glamour gjennomførte en meningsmåling blant 33000 av sine kvinnelige lesere. På spørsmålet «Hva gjør deg mest lykkelig?» svarte hele 42 prosent: «Å gå ned i vekt.»

- Vi lever i et fettfobisk samfunn. Egenverdet blir omvendt proporsjonalt med antall kilo. Stadig flere, spesielt unge jenter og kvinner knytter identiteten til kroppen sin, sier Runi Børresen Gresko, pedagog og ekspert på spiseforstyrrelser til Dagbladet.

Skam å
være tjukk

Kvinnen som forteller at hun har gått ned noen kilo, møtes av nysgjerrige reaksjoner. «Hvordan har du klart det?» spør vi med beundring i stemmen. Når en kvinne går ned i vekt, sees det automatisk på som noe positivt, og motsatt når hun legger på seg noen kilo.

- Det er en større synd i dag å spise ei kake, enn å være utro. Vi har fått en kulturell forflytning av skambegrepet. Nå er det ikke nødvendigvis skammelig å være utro, men det er en skam å veie for mye. Menneskets verdi blir knyttet til kroppsform.

Lykkes du ikke på kroppens område, blir du sett på som et svakt menneske. Derfor forsvinner feite mennesker fra den sosiale arena i et samfunn som dyrker styrke, prestasjon og kontroll, sier forfatter Karin Sveen. Hun har forfattet 13 bøker, deriblant «Kroppens sug, hjertets savn» som omhandler kvinnekroppen og slanking.

Prisen er høy

Kroppen skal tuktes, temmes, forminskes og bringes under kontroll. For enhver pris skal fettet fordrives. Og bak vår desperate kamp for å nå idealet, dytter storindustrien på.

Salget av slankeprodukter øker sterkt i Norge og årlig er omsetningen på flere hundre millioner kroner. I USA er omsetningen på 33 milliarder i året, ifølge pedagog Runi Børresen Gresko.

Men slankerne må ofte betale en høy pris. Slanker du deg over lang tid nedsettes livskvaliteten. Du blir underernært, slapp, får hodepine og i noen tilfeller økt hårvekst. Og i verste fall dør folk i sin streben for å bli tynne. Over 100000 lider av spiseforstyrrelser i Norge.

Menneskeforakt

- Mennesker som slanker seg har vilje, og vi ser med hengivenhet på den lidende underernærte kvinnen. Pinen blir opphøyd. Kroppen er blitt noe som kan manipuleres. Kroppsfiksering er blitt en ideologi som gjør at vi er på vei inn i et menneskeforaktende samfunn, sier Karin Sveen.

I gjennomsnittsvekt ligger Norge langt under andre land. Men den er på vei oppover.

Vi er blitt høyere og tyngre de siste åra. For menn er gjennomsnittsvekt og -høyde i dag 82,5 kg/179 cm, mot 76,9 kg/176 cm for 25 år siden. Norske kvinner har nå vekt- og høydetall på 67,1 kg/165,8 cm, mot 65,8 kg/163,1 cm, for 25 år tilbake. Tallene er hentet fra Statens helseundersøkelser.

Vekta øker

Vekta har økt, samtidig som forskjellen mellom modeller og vanlige kvinner er blitt større. Undersøkelser viser at i 1968 var den gjennomsnittlige fotomodell åtte prosent tynnere enn gjennomsnittskvinnen. I dag er modellene 23 prosent tynnere. Et illustrerende eksempel er Anita Ekberg, som i 1958 ble kåret til miss Sweden. Hun var da nesten 171 cm høy og veide 70 kilo. 30 år seinere var Miss Sweden fire cm høyere og 19 kilo lettere.

- I hele den vestlige verden har gjennomsnittsvekten økt. Det er et stort helseproblem, men slanking er en gal måte å løse det på. Vi må leve slik at vi holder en jevn, god kroppsvekt uten slanking, for jo-jo-slanking fører ofte til økt andel kroppsfett. Ved for rask vektreduksjon vil du tape muskelmasse og da synker forbrenningen. Da legger vi lett på oss igjen og i hovedsak fett. Det viktigste vi kan gjøre for å få en slankere kropp er å få mer muskler, sier ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski.