«Vi må bevise at vi er bedre enn andre»

De fødte babyer med abstinenser. Ellen (35) og Cathrine (32) mener metadon hjelper dem til å være gode mødre og beholde omsorgen for barna sine.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Både Ellen (35) og Cathrine (32) var heroin- og pillemisbrukere - i skjul. De jobbet, gikk på skole og klarte å holde misbruket hemmelig lenge. Nå er de mødre på metadon.

-  Ingrid ble medisinert med en høy dose morfin seks ganger i døgnet. Nedtrappingen gikk bra. Nå merker vi ingenting, sier Cathrine med Ingrid (4 md.) på fanget.

Ellens baby fikk en tøff start. Lille Thea (5 md.) hadde kramper, gråt mye og var vanskelig å roe.

-  Vi måtte bli på sykehuset i tre uker. Da vi kom til Aline spedbarnsenter, måtte vi trappe henne opp igjen på morfin, sier Ellen.

Begge har barn fra før. Og begge mener metadon er en god løsning.

Beholder barna

-  Metadon har hjulpet meg til å leve vanlig. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten, sier Cathrine.

-  Å gå på metadon bør ikke hindre noen fra å stifte familie hvis de ønsker det, sier Ellen.

-  Da jeg ble gravid, grublet jeg på om det var riktig å utsette barnet for metadon. Men jeg er veldig imot abort, sier Cathrine.

Barna er urolige fordi deres indre termostat er i ubalanse, forklarer psykolog Monica Sarfi ved Aline barnevernsenter.

Barna er ofte hypersensitive og må da skjermes fra lys, støy og vanlige impulser.

Kommer uanmeldt

75 barn er født av mødre på metadon/Subutex i Norge. Sarfi har fulgt 32 metadonfamilier som startet foreldreskapet på Aline, siden 99. Noen har mistet foreldreomsorgen - til tross for metadon. Andre fungerer godt som foreldre - kanskje på grunn av metadon.

Sarfi følger babyene tett det første leveåret.

-  Vi ser at foreldrene på metadon og Subutex mye oftere enn rusmisbrukere beholder omsorgen i barnets to første leveår, sier Sarfi.

Suksesskriterier for metadonmødrene er: rusfri partner, godt nettverk og koordinert oppfølging.

-  Hvis jeg trenger hjelp, vet jeg hvem jeg kan ringe, sier Cathrine, som begynte med amfetamin og heroin allerede som 16-åring.

Cathrine føler at hun får tillit. Ellen opplever intens oppfølging som stressende.

-  Jeg må løpe på møter hver dag, med ansvarsgruppa, ruskonsulent, barnevern, helsestasjon, psykolog og så videre. Det er vanskelig å få Thea til å sove, og så må jeg stadig vekke henne for å gå på møter. Vi har bare fri til å kose oss og slappe av i helgene, sier hun

Thea er krevende og bør skjermes. Barnevernet har varslet anmeldte og uanmeldte besøk .

-  Jeg føler at de ikke gir meg tillit. Barnevernet snakker hele tida om at jeg skal sprekke. De sier: «En gang narkoman, alltid narkoman.» Jeg er fullstendig klar over at jeg har vært narkoman, men nå vil gjerne se framover, sier Ellen.

Må bevise

Fortsatt mener mange i hjelpeapparatet at barneomsorg og metadon ikke hører sammen. Hvor godt støtteapparatet rundt mødrene og barna er, avhenger av hvor i landet de bor.

-  Det er fortsatt mye uvitenhet om metadon, sier Ellen.

-  Ei mor på metadon fikk høre av barnevernet på Vestlandet: «Hvis vi ikke tar deg på rus, skal vi ta deg på noe annet.» Noen må bevise så mye at det gjør livet som småbarnsmor umulig, sier psykolog Monica Sarfi.

-  Jeg føler at vi må bevise at vi er bedre foreldre enn andre. Men dette må jo bare gå, sier Ellen.

FØLGER OPP: Psykolog Monica Sarfi ved Aline barnevernsenter følger opp metadonbabyene og mammaene det første året. Verken kvinnene eller babyene omtales med sine riktige navn i denne artikkelen.