- Vi må forhindre nye overgrep

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm lover raske og gode tiltak for å styrke psykisk utviklingshemmedes rettssikkerhet.

LOVER PAKKE MED TILTAK: -Det er viktig for meg å understreke at det er forferdelig at slike overgrep skjer. Vi må gjøre det som er nødvendig for å forhindre det, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. 
Foto: Berit Roald / SCANPIX
LOVER PAKKE MED TILTAK: -Det er viktig for meg å understreke at det er forferdelig at slike overgrep skjer. Vi må gjøre det som er nødvendig for å forhindre det, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Foto: Berit Roald / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| Dagbladets reportasjer den siste uka om manglende rettssikkerhet for psykisk utviklingshemmede, har vakt sterke politiske reaksjoner.

I Verdal kommune har ledelsen allerede bestemt seg for å gjennomføre en eksternt ledet gransking av kommunens manglende reaksjon mot overgrepene mot en psykisk utviklingshemmet kvinne.

Både lederen og nestlederen av stortingets arbeids- og sosialkomiteen krever innført en rekke tiltak overfor landets rundt 240 skjermede bedrifter, som er de utviklingshemmedes største arbeidsplass i Norge. Disse bedriftene er antakelig er den eneste offentlige arenaen utviklingshemmede beveger seg på, hvor de ansatte ikke avkreves politiattest. Dette samtidig som flere overgrepssaker, med arbeidsledere som gjerningsmenn, har vært kjent for regjeringen i flere år.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm forteller nå Dagbladet at bl.a. politi-attest-spørsmålet skal høyprioriteres.  

- Dette er prioritert- Det er viktig for meg å understreke at det er forferdelig at slike overgrep skjer. Vi må gjøre det som er nødvendig for å forhindre det, sier Bjurstrøm.

- I den grad politiattest er en del av løsningen, vil jeg gå i bresjen for det. Men først må jeg ha en ordentlig vurdering av om det virkelig virker. Dette er prioritert, og konklusjonen vil komme raskt, sier Bjurstrøm til Dagbladet.
På spørsmål bekrefter hun at det betyr før sommeren.

Forskere: - Politiattest kan være braNordlandsforskning, som i fjor publiserte en rapport om arbeidsmiljø og overgrep i skjermede bedrifter, har tidligere vært ambivalent til om krav om politiattest er løsningen.

- Hvis politiattest innføres, er det viktig at bedriftene samtidig har eller innfører etiske retningslinjer og interne kontrollsystemer som fungerer. De må også snakke om de etiske problemstillingene på jobb i det daglige. Gjør de det, kan krav om politiattest være med å understreke alvoret. Politiattest kan altså være veldig bra, men må ikke bli en sovepute, sier forsker Terje Olsen.

Han mener arbeidsdepartementets påstand om at vandelskrav er for dyrt for bedriftene, er helt feil.

- Det er jo bedriftenes bransjeorganisasjon, samt mange av bedriftene, som har bedt om å få bruke krav til politiattest, sier Olsen.

- Alle kort på bordet- Jeg kan love at jeg skal gjøre det som er nødvendig for at ingen som jobber i disse bedriftene skal være så utsatt som de er i dag, sier arbeidsminister Bjurstrøm. 

- Men flere spørsmål må sees i sammenheng. Jeg vil ha alle kort på bordet. Politiattest for ordinært ansatte er en ting. En annen er hvordan vi kan sørge for systemer som sikrer at sysselsatte som er farlige ikke jobber med folk som ikke kan beskytte seg selv. Hva slags regler og rutiner må til i disse bedriftene? Jeg må se helheten for å få gjort det som er nødvendig å gjøre, sier Bjurstrøm.

TiltakspakkeKarin Andersen (SV), som er nestleder av stortingets arbeids- og sosialkomite, og leder Robert Eriksson (FrP), har listet opp en rekke krav i kjølvannet av Dagbladets reportasjer:

• Innføring av krav om politiattest for ansatte i skjermede bedrifter.

• En vurdering av om politiattest også bør gjelde for sysselsatte. (Dagbladet har dokumentert at både seksualforbrytere og drapsmenn sysselsettes i skjermede bedrifter.)

• En full gjennomgang av enkelttsakene Dagbladets har omtalt med tanke på å forbedre internkontroll, instrukser og rutiner i de skjermede bedriftene.

• En statlig initiert faggruppe bør granske enkeltsakene i Verdal og Harstad, der kommuneledere og bedriftsledere ikke reagerte på viten eller sterke mistanker om seksuelle overgrep begått av arbeidsledere mot psykisk utviklingshemmede kvinner.

• De utvikingshemmedes og vernepleiernes organisasjoner har tatt til orde for en kraftig styrking av tilsynet med de psykisk utviklingshemmedes offentlige arenaer. De anklager politikerne for å komme med lettvinte løsninger, som f. eks. FrPs forslag om eget ombud for utviklingshemmede. Et reelt tilsyn med sanksjonsmuligheter er viktigste virkemiddel, mener de.  

- Bør staten sørge for en uavhengig gransking av enkeltsakene i Harstad og Verdal, med tanke på å ta lærdom?

- Det er for tidlig å si om en gransking er riktig. Men vi må hvertfall hente erfaringer fra og se på avdekket praksis, når vi skal vurdere virkemidlene, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til Dagbladet.

De visste, men tiet

• Dagbladet avdekket onsdag i forrige uke at hele toppledelsen i Verdal kommune i 1995 visste at psykisk utviklingshemmede Nina var blitt gravid etter seksuelle overgrep fra en arbeidsleder ved en kommunal, skjermet bedrift. Også bedriftsledelsen, Fylkesmannen og Innherred sykehus visste. Likevel ble ikke arbeidslederen politianmeldt. I stedet medvirket kommunen til abort og sterilisering, uten å informere pårørende. Fem år seinere forgrep mannen seg på Nina igjen. Han ble dømt i 2001, men verken Verdal kommune eller bedriften har evaluert sin håndtering.

• Torsdag avslørte Dagbladet at ledere i Harstad kommune i 1987 ble varslet om mulige seksuelle overgrep mot psykisk utviklingshemmede Mona. Også her var overgriperen arbeidsleder ved en skjermet bedrift. Varslingen ble «feid under teppet», og overgrepene mot Mona fikk fortsette i 18 år. Pårørende ble aldri informert. Ytterligere to sysselsatte kvinner ble overgriperens nye ofre, inntil han ble avslørt ved en tilfeldighet i 2005 - og dømt to år senere. Verken kommunen eller bedriften har evaluert sin håndtering.

•Mandag dokumenterte Dagbladet at personer med svært alvorlig rulleblad blir aktivt sysselsatt i skjermede bedrifter, som er utviklingshemmedes største arbeidsplass i Norge. Blant dem: En serievoldtektsforbryter, en massedrapsmann, en psykotisk voldsmann og en pedofil overgriper. En psykisk utvilingshemmet kvinne følte seg presset til samleie med serievoldtektsforbryteren. Bedriften skal ikke ha vært informert om hans rulleblad.

•Tirsdag skrev Dagbladet at bransjeorganisasjonen ASVL og SVs Karin Andersen siden 2007 har bedt regjeringen innføre politiattest for ansatte i skjermede bedrifter. Tidligere arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen og departementet har flere ganger avvist kravet, med henvisning til personvern og at det er for dyrt. Ordføreren og rådmannen i en kommune visste at en overgrepsdømt ble ansatt som sjef i en skjermet bedrifts avdeling for utviklingshemmede. Dette ble godtatt.

Vil du logge inn før du fortsetter?

Det koster ingenting, men det hjelper oss med å tilby deg en bedre leseropplevelse.

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer