FELLES FRONT: Mathilde Tybring-Gjedde (23) og Astrid Nøklebye Heiberg (80) jobber for å styrke velferdsfinansieringen i det nye partiprogrammet til Høyre. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FELLES FRONT: Mathilde Tybring-Gjedde (23) og Astrid Nøklebye Heiberg (80) jobber for å styrke velferdsfinansieringen i det nye partiprogrammet til Høyre. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

- Vi må jobbe lenger

Senior-Høyre og Unge Høyre vil programfeste tiltak for å utvide yrkeskarrieren i begge ender.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mathilde Tybring-Gjedde (23) og Astrid Nøklebye Heiberg (80) er samstemte på at flere unge må tidligere inn i arbeidslivet, og at flere arbeidslystne seniorer må få sjansen til å stå lenger i jobb.

- Tidligere bidro en person inn til samfunnet med å jobbe i 50 år, mens 20 år gikk med til skole og pensjon. Nå studerer vi til vi er nesten 30 år, pensjonerer oss når vi er 63 år, og lever i 25 år som pensjonister.

- Vi risikerer dermed at folk blir klienter av staten halve sitt liv, opplyser Mathilde Tybring-Gjedde og Astrid Nøklebye Heiberg.

Det glade budskap

Astrid Nøklebye Heiberg er seniorrådgiver i Høyres hovedorganisasjon.

- Det fantastiske er jo at vi lever så mye lengre enn tidligere. Vi lever fem år lengre enn våre foreldre og 10 år lengre enn våre besteforeldre. Det glade budskapet er at vi er så mye friskere enn generasjonene før oss. Vi må utnytte dette slik at også seniorer bidrar til å sikre fremtidens velferdssamfunn, sier Astrid Nøklebye Heiberg.

Lån blir stipend?

Mathilde Tybring-Gjedde studerer jus og er bystyrerepresentant i Oslo. Hun mener det er brukt mye tid på å diskutere reduksjon i offentlige utgifter.

- Nå trenger vi å fokusere på hvordan vi kan forlenge yrkeskarrieren til flere av oss. Mindre enn halvparten av studentene tar eksamen til normert tid. Gjennomsnittsalderen for når vi er ferdig med studiene er høy, sier Høyre-politikeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi foreslår å bruke stipendordningene for å få studenter raskere i arbeid, ved å gjøre om mer av lånet til stipend hvis man har fulgt studieprogresjonen ved endelig eksamen, sier hun.

- Det kan være det lille incentivet studenter trenger, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

Folk å mislike

Astrid Nøklebye Heiberg påpeker at byrden med å få samfunnshjulene til å gå rundt bæres av alt for få.

- Vi sitter fast i folketrygdens barndom, at det å jobbe etter at man fyller 70 år er usunt. Det er denne fordomsfulle holdningen vi er opptatt av å gjøre noe med, fordi for de fleste er det livgivende å være i jobb. Det beste er at man treffer folk man ikke liker, som man kan bryne seg på. Som pensjonist omgås man bare dem man kjenner fra før, som mener det samme, sier 80-åringen.

Kompetanse

- De som er for slitne, skal selvfølgelig få anledning til å pensjonere seg. Men det blir stadig flere som har lyst til å fortsette.

- Før var jobbene mer forutsigbare, mange arbeidstakere utførte de samme arbeidsoppgavene i flere tiår. Nå er endringen kolossal.

- Derfor er kompetanseutvikling avgjørende, sier Astrid Nøklebye Heiberg.

Tilpasses virkeligheten

Mathilde Tybring-Gjedde forteller at det i ungdomsmiljøet snakkes mye om hvor alderssegmentert samfunnet er blitt.

- Vi frykter at vi ikke er mange nok til å finansiere framtidas velferd i Norge. Vi må begynne å betrakte eldrepolitikk som noe annet enn velferdspolitikk.

Hun er også opptatt av at aldersgrensene i arbeidslivet tilpasses dagens virkelighet.

- Da 70-årsgrensen ble innført, levde folk to år som pensjonister. Nå lever de i gjennomsnitt 15 år. Vi må se på ordningene med et kritisk blikk. Særordningene må også diskuteres med partene. Det er ingen logikk i at polititjenestemenn skal slutte å jobbe når de er 55 år, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

Full av håp

Astrid Nøklebye Heiberg stiller spørsmålet:

- Når folk ønsker å jobbe lenger, og samfunnet trenger arbeidskraften deres, hvorfor gjør vi det ikke bare? Jeg er full av håp og forventning om at vi skal gå til valg på en mye mer offensiv arbeidspolitikk, sier Astrid Nøklebye Heiberg.

Hun ledet arbeidet med å utvikle regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn før hun avsluttet oppdraget som statssekretær i Helsedepartementet da hun rundet 80 år i april.

Lære av Høie

Høyre-veteranen mener mange sjefer kan ta lærdom av holdningen til helseminister Bent Høie.

Da han høsten 2013, som nyutnevnt statsråd, ringte og tilbød Nøklebye Heiberg statssekretærstillingen, ble hun så overveldet at hun begynte å le.

- Etter å ha fått igjen pusten spurte jeg: Er du klar over hvor gammel jeg er? Høie svarte: «Ja, nettopp.»

Fjerne aldersgrensa

På Høyres landsmøte i 2015 gikk Unge Høyre og Senior-Høyre sammen om å foreslå heving av aldersgrensene til 75 år.

- Vi fikk gjennomslag, men vil aller helst fjerne grensen helt, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

- Vi har hatt en enorm velstandsvekst som den forrige generasjonen har fått nyte godt av, men samfunnet har også pådratt seg masse kostnadsforpliktelser som er større enn inntektene.

- Min generasjon kommer til å merke det. Vi kommer til å gå underskudd hvis ikke flere forlenger arbeidskarrieren sin.

I stedet for å måtte innføre drastiske tiltak senere er det bedre å justere kursen nå, mens vi ennå kan, sier Mathilde Tybring-Gjedde.