FLOM: 
Tre personer ble evakuert med en gravemaskinsgrabb
 fra en hytte ved Espa i Stange i kveld. Både veier og jernbanelinjer i søndre Hedmark ble stengt på grunn av ras og store vannmengder mandag ettermiddag. Toglinjen langs Mjøsa kan bli stengt en god stund fremover.
Foto: Jan Erik Heggelund / SCANPIX
FLOM: Tre personer ble evakuert med en gravemaskinsgrabb fra en hytte ved Espa i Stange i kveld. Både veier og jernbanelinjer i søndre Hedmark ble stengt på grunn av ras og store vannmengder mandag ettermiddag. Toglinjen langs Mjøsa kan bli stengt en god stund fremover. Foto: Jan Erik Heggelund / SCANPIXVis mer

- Vi må la elver være elver, og ikke flytte inn i deres territorium

Asfaltering, avskoging og innsnevring av elveleier fører til økt flomfare. - Om elvene blir behandlet med respekt, vil ikke en økt nedbørsmengde nødvendigvis føre til flom, sier klimaforsker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En uventet nedbørsmengde har ført til flom og oversvømmelser flere steder i landet.

Det har vært en nedbørsøkning i Norge i løpet av de siste hundre årene. Og skal vi tro CiICERO Senter for klimaforskning, må vi belage oss på mer regn i framtida.

Særlig gjelder dette Vestlandet og Nord-Norge, som i perioden 2030-2050 kan vente en økning i nedbør på 20 prosent sammenliknet med 1980-2000.

- Det later til å være en tendens til økning i antall episoder med kraftig regn. Det er disse episodene som skaper problemene, sier Smits.

Vanndamp Klimaendringer og økte temperaturer sies å være årsaken den økte nedbørsmengden.

- Atmosfæren inneholder vanndamp, og vanndampinnholdet går veldig dramatisk opp når det blir varmere, sier Lars Andreas Roald ved Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) til Dagbladet.

Global oppvarming har fått mye av skylden for de økte temperaturene. Men ifølge CICERO er det vanskelig å knytte episoder med ekstremnedbør og flom til menneskeskapte klimaendringer, da de tilhører sjeldenhetene.

- Det er en klar sammenheng mellom økte temperaturer og mer nedbør. Men det er et langt stykke fra regn til flom. Om elvene blir behandlet med respekt, vil ikke en økt nedbørsmengde nødvendigvis føre til flom, sier forsker Ilan Kelman ved Cicero til Dagbladet.

- La elver være elver Han mener det viktigste er å se på intrastrukturen, og hvordan vi tilrettelegger den i forhold til elver og innsjøer.

- Norge har i flere tiår lent seg på bygge inn vannet ved hjelp av blant annet demninger. Dette forårsaker problemer andres steder, sier Kelman.

Samtidig er han opptatt av at vi forholder oss til at elver fra tid til annen vil kunne ekspandere. I Norge bygger man stadig nærmere elvene, noe som øker skadeomfanget ved flom.

- Vi må la elver være elver, og ikke flytte inn i dens territorium. Vi har mange bygninger, veier og jernbaner som ligger nært elver. Ingen skal kreve at man skal fjerne jernbanen. Men når den skal bygges opp igjen, må det gjøres riktig i forhold til flomfaren. Det samme gjelder bysentrum, sier Kelman.

- Vi kan velge å bygge infrastruktur som tåler dette. Vi kan velge å la elvene oppføre seg slik de naturlig ville ha gjort, legger han til.

- Tar feil Kelman legger ikke skjul på at tendensen med ekstremvær og økende antall flommer er uvanlig. Han mener likevel at det er feilaktig å hevde at alt handler om klimaendringer.

- De som hevder at dette kun er snakk om klimaendringer, tar feil. Det samme gjør de som hevder det ikke har noe med klimaendringer å gjøre, sier Kelman.

- Da Australia opplevde flom i vinter, var det store nedbørsmengder. Men mange kommenterte også at det hadde foregått en omfattende byggevirksomhet siden forrige flom. Ser vi på tørken i New Mexico, ser vi også at innbyggerne har brukt mer vann enn normalt. England har også hatt store flommer. Her har asfalt vært en viktig bidragsyter, sier Kelman.

Asfalten skaper trøbbel Asfalt skaper også problemer når vi får økte nedbørsmengder her i landet. I stedet for den naturlige dreneringen som ville vært tilfelle ved vegetasjon, renner vannet raskt av asfalten.

KAOTISKE TILSTANDER:  Store nedbørsmengder over natten søkte vei til Ålen sentrum, også oppover husveggene. Mange innbyggere måtte reddes ut fra sine hjem.
Her blir en person berget med redningshelikopter.
Foto: Per Magne Moan / Scanpix
KAOTISKE TILSTANDER: Store nedbørsmengder over natten søkte vei til Ålen sentrum, også oppover husveggene. Mange innbyggere måtte reddes ut fra sine hjem. Her blir en person berget med redningshelikopter. Foto: Per Magne Moan / Scanpix Vis mer

- Det vanner renner rett ned i elvene, og fører til at elvene øker i omfang langt raskere, sier Kelman.

Han får støtte av Smits, som peker på at asfalten også utgjør et problem ved nedbør i byene.

- Det er en problemstilling at vi gjør forskjellige ting med naturen, slik at den responderer på en annen måte. Kommer det 20 millimeter med nedbør på en time i Oslo skaper det store problemer. Kommer det tilsvarende mengde nedbør i Nordmakra, vil det gå ganske greit, sier Smits.

I tillegg vil avskoging også kunne forsterke flommene.

- Flommene vil avta Samtidig understreker Smits at med de nedbørsmengdene vi har sett det siste døgnet, ville det ha blitt flom uansett.

- Det har vært mellom 50 og 100 millimeter nedbør over store områder. Da blir det veldig mye vann. Det ville blitt vanskelig selv i et område med naturlig vegetasjon, sier Smits.

Til tross for at det er ventet høyere temperaturer og økt nedbørsmengde i framtida, sier Roald i NVA at flommene samlet sett vil avta i framtida.

- Vi vil fortsatt få regnflommene, men vi vil ikke få de store snøsmelteflommene. Årsaken er at det vil bli våtere og mildere vintre. Vi vil derfor få mange småflommer i løpet av vinteren - i hvert fall i lavlandet, sier Roald.

Forsker Ilan Kelman ved Cicero Senter for klimaforskning. Foto: Cicero
Forsker Ilan Kelman ved Cicero Senter for klimaforskning. Foto: Cicero Vis mer