- Vi må skifte jobb oftere

Trond Giske legger fram næringspolitikk for framtida.

OMSTILLINGSEVNE: Næringsminister Trond Giske mener framtidas næringsliv krever omstillingsevne, dvs, at vi oftere skifter jobb.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
OMSTILLINGSEVNE: Næringsminister Trond Giske mener framtidas næringsliv krever omstillingsevne, dvs, at vi oftere skifter jobb. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Næringsminister Trond Giske (Ap) synes det er vanskelig å si hva vi skal leve av i framtida.

- Det eneste sikre er at vi kommer til å trenge stor evne til å omstille oss, sier han.

I morgen legger Giske fram den første stortingsmeldingen om overordnet næringspolitikk på 15 år.

Omstillingssolidaritet «Norsk omstillingssolidaritet» er et nøkkelbegrep i meldingen, som tar for seg næringspolitikken fram til 2020.
- Omstillingssolidariteten, som vi kaller det, er ett av Norges viktigste konkurransefortrinn, sier Giske til NTB.
Og den samme solidariteten er en av grunnene til at Norge er ett av verdens rikeste land i dag, mener han.

- Vår enorme evne til å omstille arbeidsplasser, til å flytte arbeidskraft og kapital over til vekstnæringer, til å legge ned ulønnsomme virksomheter og starte nye, lønnsomme bedrifter, er en av grunnene til Norges rikdom i dag, sier Giske.

Den norske modellen Og han er ikke i tvil om årsaken til at vi er så omstillingsdyktige: «Den norske modellen» .

- Den norske modellen innebærer at vi har en solidaritet i samfunnet som sikrer at kostnaden ved omstilling ikke skal bæres av den enkelte arbeidstaker alene. Fellesskapet skal stille opp i disse omstillingsprosessene, poengterer Giske, og det kan være i form av ulike trygder, som arbeidsledighetstrygd, arbeidsmarkedstiltak og skoleringsopplegg til et sterkt offentlig virkemiddelapparat som hjelper folk over i ny virksomhet.

Pakker Permitteringsordninger, for eksempel rullerende permitteringer som innebærer at man deler på arbeid i dårlige tider, trekker han fram som et annet eksempel på omstillingssolidaritet.

- Men det kan også være større omstillingspakker, pakker vi har laget de gangene lokalsamfunn er rammet av at en hjørnesteinsbedrift går over ende, sier Giske.

God næringsutvikling Han framhever også trepartssamarbeidet mellom en sterk fagbevegelse, en sterk arbeidsgiverorganisasjon og det offentlige.

- For også i dette samspillet ligger mulighet for å lage helhetlige løsninger hvor folk hjelpes over i nytt arbeid og næringslivet blir omstillingsdyktig, sier statsråden.

- Den norske modellen er rett og slett velegnet til å skape god næringsutvikling — stikk i strid med en del spådommer om at velferdsmodellen vi harn med gratis skole og helsetilbud og høyt skattenivå, ikke legger til rette for dette, sier han.

Stadig raskere Giske er ikke i tvil om at endringene i næringslivet og arbeidslivet bare vil gå raskere og raskere. Bedrifter må omstille seg raskere, og vi må skifte jobb oftere.
Derfor gjelder det å ta vare på omstillingssolidariteten og fellesskapet, mener han.

- Det vil hjelpe norsk næringsliv. Å svekke fagbevegelse eller kollektive avtaler og gode fellesskapsløsninger, vil også svekke omstillingsdyktigheten i Norge, sier Giske.

Han mener at han ser en svekket evne til omstilling i land der mer av velferden er privatisert.
- Der tviholder arbeidstakere på arbeidet de har, fordi så mye av velferden deres er knyttet til jobben, sier Giske.

Spleiselag for kompetanse? Innen rammen av den norske modellen ser han for seg at fellesskapet i framtiden kan stille opp med virkemidler som gjør at den enkelte kan fylle på med ny kompetanse gjennom et langt yrkesliv. - Vanlige arbeidstakere kan ha begrenset mulighet til selv å ta permisjon og sørge for etterutdanning, men samfunnet kan ha stor nytte av at de gjør nettopp det. Det å få til et samarbeid og kanskje i framtida også et spleiselag som bidrar til det, er en mulig som den norske modellen gir, sier Trond Giske. (NTB)