Flomkatastrofer i storbyer:

- Vi må tenke annerledes

Flere byer har de seineste åra blitt hardt rammet av flom, der infrastrukturen ikke tåler de store nedbørsmassene. Derfor mener ekspertene at vi nå må tenke annerledes.

VÅTT: Etter flere dager med flom i Tyskland, jobber nå brannvesenet i Wassenberg med å tømme husene for vann. Vi ble med inn i ett av de berørte hjemmene. VIDEO: Maja Walberg Klev. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bygninger som raser av vannmassene. Gangtunneler og T-banesystemer som svømmer over. Biler som flyter rundt som båter i gater som har forandret seg til elver.

Gjennom de siste åra har man sett flere slike bilder fra byer over hele verden.

I sommer har man igjen sett at flommer har skapt store ødeleggelser i flere land i Europa.

Flomkatastrofen i den vestlige delen av Tyskland, Belgia, Nederland og Luxemburg, har tatt rundt 200 menneskeliv og ført til massive katastrofer der flere mennesker har vært savnet, hus har rast, og strømmen har gått.

I et område nær Liege i Belgia ble det målt 271 millimeter regn på 48 timer, som er over dobbelt så mye som det som normalt faller i hele juli, ifølge CNN.

ØDELEGGELSER: Det er store ødelseggelser i Mayschoss vest i Tyskland etter flommen. Ekspertene mener vi kommer til å se mer av dette i framtiden. Foto: Christof Stache / AFP/NTB
ØDELEGGELSER: Det er store ødelseggelser i Mayschoss vest i Tyskland etter flommen. Ekspertene mener vi kommer til å se mer av dette i framtiden. Foto: Christof Stache / AFP/NTB Vis mer

- Kan skje i Norge

Søndag ble også London påvirket av et hardt regnvær, som skape store oversvømmelser både i gatene og nede i undergrunnen ved metroen, som skapte store problemer med kollektivtrafikken.

To sykehus måtte i tillegg bortvise pasienter som ikke var akutte, fordi sykehusene hadde tatt skade av de massive vannmengdene, skriver CNN.

Ifølge Trine Jahr Hegdahl, hydrolog ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), er flom noe vi også kan forvente mer av her til lands.

- Ja, vi ser for oss at dette også kan skje i Norge i framtida i takt med økt intensitet av nedbør, og økte temperaturer. Det kan igjen medføre større ødeleggelser, fordi vi stadig bygger tettere, har flere verdier og er flere mennesker, sier Hegdahl til Dagbladet.

Urbane flommer

Ifølge CNN har flere klima- og infrastruktureksperter advart i mange år om at London, som mange andre store byer, ikke er klar for klimaendringene vi kommer til å se mer av i tida framover. Det er fordi byene har gammel infrastruktur, og gamle avløpssystem som ikke tåler de intense mengdene av regn.

I Norge er man derimot i gang med å finne løsninger i byplanleggingen som skal sikre at flommer gjør minst mulig skade i framtida.

FARER TRUER: I februar 2020 sto vannet høyt ved Operaen i Oslo. Meteorologisk institutt sendte ut gult farevarsel om høy vannstand på hele Østlandet. Myndighetene jobber for å sikre byer framover. Foto: Cornelius Poppe / NTB
FARER TRUER: I februar 2020 sto vannet høyt ved Operaen i Oslo. Meteorologisk institutt sendte ut gult farevarsel om høy vannstand på hele Østlandet. Myndighetene jobber for å sikre byer framover. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer

- Vi jobber nå for å sikre byene i Norge for framtida. Det er flere byer i landet som kan bli spesielt hardt påvirket av urbane flommer. Kommunene til flere av de store byene i Norge jobber nå aktivt med å finne løsninger på dette, sier Hegdahl.

Hun forteller videre at man nå ser på kritiske løsninger, som for eksempel å åpne opp vannveier, og lage alternative grønne tak der vannet kan ta veien.

- Det er flere forskere i landet som også jobber aktivt med å prøve å finne ut av hvor store konsekvenser det kan få, og hvilket omfang de kan ha, sier hydrologen.

FLOM: Flere veier ble helt oversvømt i Londan, søndag ettermiddag. Foto: Justin Tallis/ AFP/NTB
FLOM: Flere veier ble helt oversvømt i Londan, søndag ettermiddag. Foto: Justin Tallis/ AFP/NTB Vis mer

- Holder ikke i dag

En av disse forskerne er Tone Merete Muthanna. Hun er professor ved institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU, og hennes forskningsområder er blant annet urban overvannshåndtering og urban flom.

Hun forklarer at selv om Norge har kommet langt i forskningen på dette feltet, er det likevel flere ting som gjenstår for å forebygge mot store ødeleggelser.

- I Norge har vi en tretrinns-strategi for håndtering av overvann, hvor små hendelser skal infiltreres, mellomstore holdes tilbake og forsinkes, og større hendelser skal håndteres med trygge flomveier. Det er særlig det siste trinnet, trygge flomveier som er utfordrende og som vi har jobbet mye med hvordan vi sikrer disse flomveiene, sier Muthanna til Dagbladet.

HOLDER IKKE: Tone Merete Muthanna mener at løsningene vi lagde for 50 år siden ikke lenger holder i dag. Foto: Anne-Line Bakken/NTNU
HOLDER IKKE: Tone Merete Muthanna mener at løsningene vi lagde for 50 år siden ikke lenger holder i dag. Foto: Anne-Line Bakken/NTNU Vis mer

Hun forklarer videre at dette er komplisert i byer og urbane områder der utbygging skjer trinnvis over mange tiår. I tillegg er det også en utfordring i byer der sentrumsområde er det laveste punktet, og stiger i høyde rundt. Eksempler på slike byer, er Oslo og Bergen.

- Vann renner som kjent nedover, og ender da opp i eldre infrastruktur som ikke er bygget for dagens volumer og intensiteter av nedbør. Dette må vi løse med å tenke langsiktig når man bygger infrastrukturen, og lage trygge flomveier på overflaten ved bruk av gater, veier, og grønn infrastruktur som parker og fellesarealer, sier professoren.

Hun påpeker imidlertid at dette også er komplekst, på grunn av klimaendringene.

- Det vi lagde for 50 år siden, holder ikke lenger i dag, sier hun.

Naturens krefter

Cecilie Sachs Olsen, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet, er enig i at man må tenke nytt for å sikre byene i framtida. Hun mener vi blir nødt til å se på hvilke naturbaserte løsninger vi kan lage.

Olsen mener man kan se til landskapsarkitekturen for de beste løsningene.

- Tidligere har rutinen vært å bygge faste, stabile strukturer og demninger for å hindre at elver flommer over. Nå har man funnet ut av at det er mer gunstig å lage porøse løsninger, vannveier, slik at det kan holde seg over tid og vannet kan finne sin egen vei. I en overført betydning vil det si at vi må jobbe for å improvisere med kreftene, og ikke mot dem, sier forskeren til Dagbladet.

NATUREN: Cecilie Sachs Olsen mener man må lære av naturen for å finne de beste løsningene for å sikre byene. Foto: OsloMet
NATUREN: Cecilie Sachs Olsen mener man må lære av naturen for å finne de beste løsningene for å sikre byene. Foto: OsloMet Vis mer

Hun forklarer at man tidligere har forsøkt å fikse, kontrollere eller stabilisere naturen gjennom få tilnærminger som ikke nødvendigvis passer i alle kontekster. Men naturen er dynamisk og kan ikke kontrolleres.

- Vi må tenke annerledes. Vi må lære av naturen og finne måter vi kan imitere dette. Det relaterer igjen til hvordan man tenker byplanlegging som ikke bare er antroposentrisk (mennesket står i sentrum overfor naturen. Red. journ.), men at vi også tenker på – og med – naturen og annet dyreliv. Tenker vi slik, kan det også komme nye løsninger, sier hun.

FLOM: Minst hundre personer er omkommet etter kraftig uvær sørvest i Tyskland, opplyser politiet. VIDEO: NTB/SCANPIX Vis mer

Nye løsninger

Hydrolog Trine Jahr Hegdahl, sier at det kom en del kritikk etter flommen i Tyskland i sommer, om at de ikke var godt nok forberedt, og at avløpsnettet var gammelt og ikke optimalt.

- Det er ekstreme krefter og mange verdier som går tapt, så man må se på alle muligheter for å redusere skadeomfanget av slike hendelser, sier Hegdahl.

Likevel påpeker hun at flere byer i Europa er i full gang med å tenke ut nye løsninger for framtida.

Hun trekker fram et eksempel fra en flommen som rammet København i 2011.

Det ble målt til ca. 150 millimeter regn på to timer i hovedstaden i Danmark, og skadene etter regnet var enorme. Etter byen opplevde denne og flere liknende hendelser, lagde byen en plan for hvordan man skulle håndtere de store nedbørsmengdene.

Tone Merete Muthanna forklarer at danskene har jobbet mye med hvordan man kan sikre byen og bygge en mer resilient infrastruktur siden 2011.

- Men i Danmark er jo alt flatt, så vi kan ikke bruke helt de samme løsningene i Norge, slik man har i Danmark. Både hastighet og dybde til vannet påvirker skadeomfanget og fare. Det er utfordrende å sikre infrastrukturene i Norge, fordi vi har flere bakker og høyder. Det er viktig med god tverrfaglig tilnærming som inkludere både byggeteknisk, vann og transportinfrastruktur, påpeker Muthanna.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer