- Vi må være beredt til å drepe

Hverdagen for norske politifolk har blitt langt tøffere. Skuddsikre vester og våpen er en del av arbeidsdagen. Væpnede politiutrykninger der menneskeliv står på spill skjer stadig hyppigere. Øyvind Aas deltok i aksjonen mot mannen som gikk amok med AG3-gevær på Konnerud i forrige uke: - Politifolk må være forberedt på å drepe, sier han.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fjor ble nesten en halv million kriminelle forhold anmeldte til politiet. Kriminaliteten blir tøffere og mer organisert. Volden blir råere.

De kriminelle ligger hele tida foran i utviklingen, har mer ressurser og teknologi, og nøler ikke et sekund med å true politifolk og deres familier på livet.

Det blir stadig tøffere i politiyrket, og den samlede belastningen politifolk opplever, gir seg utslag: Enkelte ser seg om etter en annen jobb.

Er ingen cowboy

- Jeg vet hvordan skuddsår fra en AG3 ser ut, og at man ikke nødvendigvis må bli truffet i hodet for å dø. Et prosjektil fra et slikt høyhastighetsvåpen skaper enorme rystelser i kroppen. Det sier politibetjent Øyvind Aas, med beleiringen på Konnerud friskt i minne.
- Under en aksjon som på Konnerud må polititjenestemenn være mentalt forberedt på at de kan drepe. Hvis ikke har de ikke noe der å gjøre, sier Aas.

- Det har blitt en del slike aksjoner i løpet av mine 14 år i politiet, men jeg er ikke blant dem som har tenkt på å slutte i jobben.

Aas deltok blant annet i operasjonen på Klokkerstua i Hurum i 1995. En mann i ubalanse skjøt vilt og drepte en kvinne som kjørte forbi i bil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han var også med i aksjonen på Åssiden i Drammen på slutten av 80-tallet, der en person ble skutt ned og drept av politiet. Aas er bekymret over at denne typen situasjoner øker så markant.

- Jeg vil ikke oppfattes som en cowboy, politiet ser helst at slike hendelser unngås. Noen mener det er på tide å bevæpne politiet permanent, det er jeg uenig i, sier Aas, som er leder av Politiforbundet i Drammen.

Norsk og britisk politi er de eneste i Vest-Europa som ikke bærer våpen.

Tenker på familien

- Jeg tenker utrolig mye i en skarp, ekstrem situasjon. Først fokuserer jeg på det profesjonelle, det vi er trent til å gjøre. Dernest på det tragiske som kan skje. Ikke minst går tankene til kona og de to barna hjemme, som har direkte TV-dekning av det som foregår.

- Hvis jeg skulle bli drept, er én ting helt sikker: familien vil bli tatt vare på av kollegaer, sier betjenten.
Han fullroser systemet som ble etablert på slutten av 80-tallet, med kollegastøtte og felles og individuell psykologisk debriefing etter harde påkjenninger. I dagens politietat er det høyde for utlufting av inntrykk.

Det er mulig å snakke om følelser. Kollegastøtte-ordningen er også en sikkerhet mot tjenestemenn i psykisk ubalanse etter for mange tunge hendelser, et nett som fanger opp dem som knekker under presset. Depresjoner er vanlig blant politifolk som har sett for mye over for lang tid.

- Vi er nesten i familie. Jeg får vondt i magen med tanke på de etterlatte etter Austbø-skytingen.

Hendelsen på Konnerud skjedde midt imellom de to begravelsene til to av betjentens kollegaer i Nordland. Det satte nervene i spenn.

Da HV-fenriken overga seg på Konnerud, gikk et lettelsens sukk gjennom mannskapene. Profesjonelle forhandlere fra Oslo politikammer greide via telefonsamtaler å få ham til å gi opp.

Ikke Kardemomme-by

Mens det for 20 år siden nærmest hersket Kardemommeby-tilstander i Norge, er hverdagen nå en helt annen.

Tidligere var ikke de kriminelle særlig mobile, men begikk sin kriminalitet i nærområdet. Politiet hadde lokalt ankerfeste, og kjente sine «faste kunder». I dag er politiet kjeltringene fullstendig underlegne.

Kommunikasjons- og teknologisamfunnet gjør det lekende lett å operere over landegrenser, og mafialiknende organisasjoner regjerer med grov vold som varemerke.

Forsøk på å penetrere bandene ender som regel med å stange hodet mot veggen. Politiets motstandere har mer ressurser og teknologi, og det største fortrinnet av dem alle: De slipper å ta hensyn til lover og regelverk i sin virksomhet.
Gatevolden blir mer brutal og større i omfang, og tjenestemenn får daglig trusler rettet mot seg og sine familier. Etter at krigen i de kriminelle mc-miljøene startet for alvor, er to drap og 12 drapsforsøk status i Norge. For Norden er tallene 11 drap og 74 drapsforsøk.

- Den sosiale nøden er likevel noe av det tyngste for de fleste av våre 7400 tjenestemenn. Et gråtende barn midt i rus og familievold er tung kost, sier hovedverneombud for politietaten, Ole Valen.

- Slike saker faller innenfor referanserammen til politifolkenes egne liv, de har jo egne barn. Samfunnets problemer på det sosiale plan er økende, sier Valen.

Utvikler seg

- De fleste går inn i etaten med ønske om å tjene befolkningen og være samfunnets støtte. Dette er folk med sterk rettferdighetssans, som blir svært frustrert når de ikke kan etterkomme alle befolkningens henvendelser om bistand.

- Ressursene tillater det ikke, det er mangel på folk og penger, sier Valen.

Tjenestemenn ser daglig at folk lider overlast og føler seg utrygge. Politiet er først på stedet når eldre mennesker dør glemt i leiligheter, og etterforsker mellom forkullede lik ved dødsbranner.

- Men tjenestemennene blir ikke kyniske og følelseskalde. De utvikler effektive forvarsmekanismer til bruk i jobben, og utvikler seg som mennesker med det de ser, sier Valen.

OPERATIV: POlitibetjent Øyvind Aas deltok i aksjonen mot HV-fenriken på Konnerud torsdag i forrige uke.