«Vi må være i nærheten av Ragnar»

Lise og Anders Bang Ericssons sønn Ragnar er ennå savnet etter flodbølgekatastrofen. Paret orket ikke tomheten hjemme i Narvik. Nå er de tilbake i Phuket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PHUKET (Dagbladet): -  Vi kom hjem til et tomt hus. Alt sto som det gjorde da vi reiste ned alle tre. Så kom bare to av oss hjem. Lekene til Ragnar lå der. Vi besøkte barnehagen, vi var en mindre rundt frokostbordet.

Vi hadde ikke en plan B for livet vårt. Det gikk ikke. Vi måtte være i nærheten av Ragnar, sier Lise Bang Ericsson (41) og mannen Anders Ericsson (41). Dagbladet treffer Lise og Anders på pårørendesenteret på Garden Home Hotel på Kata Beach i Phuket. Lise har tatt permisjon fra jobben som prosjektleder for Masterplan i Narvik for å drive pårørendesenteret i ett år.

-  Det er her Ragnar er.

PÅ KATA BEACH er det ikke mye som vitner om en naturkatastrofe i området som skjedde for bare to og en halv måned siden. Verden går videre. Det fikk også Lise og Anders merke da de kom hjem til Norge etter fem vonde uker i Thailand.

Ragnar forsvant fra dem i bølgen ved Royal Orchid Buri i Khao Lak. Hver dag lette de etter sønnen sin. Flere ganger fikk de meldinger om blonde, europeiske gutter på samme alder som Ragnar som savnet foreldrene sine. Men ingen av dem var Ragnar.Til slutt måtte de ha en pause, og dro hjem. Men hjemme i Narvik ble det for tomt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Vi var hjemme i seks uker. Men hjemme er det akkurat som om ingenting har skjedd. Katastrofen er glemt, og folk skjønner ikke hva vi prater om. Men for oss er alt annet bagatellmessig. Det var her i Thailand det skjedde, sier Lise. Hun og Anders landet i Phuket torsdag. Anders føler at han har kommet hjem.

-  DET ER FANTASTISK GODT å være her igjen. Jeg fikk en indre ro allerede da flyet landet. Det føles som å komme hjem. Vi har hatt en lang periode med mange sterke opplevelser, og Thailand har blitt en stor del av oss. Mye av det kommer av at det er her Ragnar er, og nå er vi her vi skal være. Ting stemmer nå, sier Anders.

Både Lise og Anders har vært sykmeldte siden katastrofen snudde livet deres på hodet.

 -  VI ER HER VI MÅ VÆRE:  Lise og Anders Bang Ericssons sønn Ragnar på to år og åtte måneder er fortsatt savnet etter flodbølgekatastrofen. Lise og Anders orket ikke tomheten hjemme i Narvik og reiste tilbake til Phuket denne uka, der Lise skal drive pårørendesenteret i ett år. -  Vi må være i nærheten av Ragnar, sier de. Foto: ROBERT EIK
- VI ER HER VI MÅ VÆRE: Lise og Anders Bang Ericssons sønn Ragnar på to år og åtte måneder er fortsatt savnet etter flodbølgekatastrofen. Lise og Anders orket ikke tomheten hjemme i Narvik og reiste tilbake til Phuket denne uka, der Lise skal drive pårørendesenteret i ett år. - Vi må være i nærheten av Ragnar, sier de. Foto: ROBERT EIK Vis mer

-  I min jobb hjemme er det viktig å være motivator, og alltid glad og smilende. Det klarer jeg ikke nå, sier hun. Men da hun fikk muligheten til å ta jobben på pårørendesenteret, bestemte paret seg raskt.-  Det var veldig godt for oss å komme tilbake. Å være her og jobbe blir en del av det å bearbeide sorgen og et alternativ til å sitte sykmeldt hjemme og visne. Dessuten kan vi dele av de erfaringene vi har. Med dette føler jeg at jeg hjelper Ragnar, samtidig som jeg hjelper andre pårørende. Ragnar videreføres i dette arbeidet, og det blir jo slik at det vi har opplevd, ikke har vært helt forgjeves, sier Lise.

I morgen overtar hun formelt etter Knut Erik Pedersen fra Gol, som har drevet senteret siden 3. januar. Lise er full av godord om jobben Knut Erik og kona Ying Pedersen har gjort.

PÅRØRENDESENTERET er innredet med kontor, kafé, hage og et kapell. Senteret jobber i nært samarbeid med Sjømannskirken, som har både prest og sykepleier på stedet. Lise og Anders var med på etableringen av senteret bare noen dager etter katastrofen, og det var Lise som klippet over snora til både Sjømannskirken og Pårørendekontoret, som ligger vegg i vegg. Nå ser hun fram til å komme i gang.

-  Jeg føler at jeg kan gi andre pårørende noe. Jeg har opplevd sorg, og jeg vet hva det vil si å miste noen. Jeg kan bruke min kompetanse som overlevende og pårørende til noe positivt. Jeg vil jobbe spesielt med to ting: den menneskelige biten og informasjon til pårørende, sier Lise. Tre ganger i uka skal hun i møter med UD, Nye Kripos og Sjømannskirken. Men mye av jobben vil gå med til å bistå pårørende og andre besøkende. Mange har allerede tatt turen innom siden senteret ble etablert for to måneder siden.

-  Vi vet at det er behov. Og vi ønsker at pårørende og ofre fortsatt skal benytte seg av dette tilbudet. Jeg er også opptatt av dem som overlevde. Det er også flere som har mistet alle sine. Vi vil arrangere minnestunder, og folk skal få kaste blomster på havet og tenne lys, forteller Lise.

Lise og Anders tenner også lys.

-  SÅ LENGE RAGNAR har status som savnet, så finnes det et håp. Håpet hjelper oss å takle veien videre fram til den dagen vi kanskje får bekreftet at han ikke finnes lenger. Men vi er jo realister, sier Lise. Det var tilfeldigheter som brakte Lise, Anders og Ragnar til Khao Lak.

-  Vi var på Railey Beach, men bestemte oss for å dra til Khao Lak. Vi dro dit lillejulaften, og det var som å komme til et paradis, forteller Lise. Hun og Anders har gode minner fra de tre dagene før tsunamien.

-  Ragnar koste seg sånn. Han badet og lekte med de andre barna og var så glad og fornøyd. Og vi vet i alle fall at han hadde det godt der, sier Lise.

SAVNET: Ragnar Bang Ericsson (2 år 8 md.)