- Vi måtte bli voksne så fort

22. juli gjorde ungdomspolitikerne bråvoksne. Nå prøver de å ta tilbake den ungdommelige og frekke debattformen.

BRÅVOKSNE: Representanter for de politiske ungdomsorganisasjonene samtaler om hvordan 22. juli 2011 endret ungdomspolitikken og landet. Fra venstre: Seher Aydar, Andreas Skjæret, Fredrik Punsvik, Tristan Dupré och Ragnhild Kaski. Foto: Hampus Lundgren/Dagbladet
BRÅVOKSNE: Representanter for de politiske ungdomsorganisasjonene samtaler om hvordan 22. juli 2011 endret ungdomspolitikken og landet. Fra venstre: Seher Aydar, Andreas Skjæret, Fredrik Punsvik, Tristan Dupré och Ragnhild Kaski. Foto: Hampus Lundgren/DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I høst blir det kamp om unge velgere på skolene.

- Jeg håper at vi finner tilbake til det å diskutere på ungdoms vis, sier Ragnhild Kaski fra AUF.

Hun gikk ikke i rosetogene i dagene etter 22. juli. Hun lå på sykehus, skadet etter terroristens angrep. Hun knuste hælen idet hun hoppet ut fra et vindu, fire meter ned. Hun ble båret inn i skogen, og gjemte seg under greiner helt til terroristen ble tatt Når hun to år seinere reflekterer over endringene etter den svarte dagen, ser hun et skille i ungdomspolitikken.

- Ungdomspolitikerne måtte vokse opp så mye raskere. Vi diskuterte plutselig noe større enn vi tidligere hadde trengt å diskutere. Vi må få lov til å være idealistiske, og ikke alltid henvende oss til et statsbudsjett, sier Kaski til Dagbladet.

To år etter at hun klamret seg til livet på Utøya, er hun stortingskandidat for voksenpartiet Ap i Finnmark og sentralstyremedlem i ungdomsorganisasjonen AUF. Dagbladet møter Kaski sammen med tre andre ungdomspolitikere: Tristan Dupré fra Frp, Andreas Skjæret fra Venstre, Seher Aydar fra Rødt og Fredrik Punsvik fra Høyre.

- Må snakke sant De diskuterer fremdeles fritt seg imellom, men den offentlige debatten er annerledes, mener de selv. Dempet, firkantet, faktabasert, respektfull, men også kjedelig.

- Det blir ikke det samme. Vi er mer forsiktige på en del ting, jeg er i alle fall det, sier Seher Aydar, leder i Rød Ungdom. De drøyeste vitsene blir droppet. Balansen mellom skarp og kjip er blitt vanskeligere å finne, i frykt for å trampe på 22. juli-tærne.

Tristan Dupré, sentralstyremedlem i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) mener endringen har sammenheng med at ungdomspolitikken plutselig kom fram i lyset.

- Før var ungdomspolitikken for ungdomspolitikere. Nå blir vi sett av alle. Da må vi være grundigere og mer faktabasert, sier Dupré.

- Ungdomsdebatten er blitt profesjonalisert?

- Det er kanskje ikke det rette ordet, men man må i alle fall snakke mer sant, sier Dupré.

Høyre-ungdommens nestleder Fredrik Punsik svarer kjapt: - Det gjorde Høyre også før 22. juli.

Retorisk moro Alle ler. Dupré kontrer med å vise til både den ene og den andre halvsannheten som har kommet fra Høyres ungdommer de siste åra, før de begge blir stille. En ting er de alle enige om: Ungdoms politiske engasjement må holdes ved like. For å få til det må ungdomspolitikere fortsatt tørre å boltre seg med retorisk moro.

- Det er sånn ungdom trenger å bli pratet med. Og ungdomspolitikere er også ungdom. Det er ikke bare positivt at debatten er blitt så seriøs etter 22. juli, sier Kaski.

Hun mener rasismebegrepet forsvant fra norsk debatt etter 22. juli, kanskje fordi folk ble redde for å sette motdebattanten i bås med de grusomste handlinger.

- Men jeg mener det må være lov å si ifra om man mener andres ytringer er ugreie. Vi må tørre å bruke ordet rasisme igjen, sier hun.

Mangler trening Etter 22. juli 20011 ble skolevalgsdebattene avlyst. Nå vil alle ungdomspartiene få i gang skikkelige skoledebatter igjen. Men debattantene deres er uten trening.

- Vi mangler en debattgenerasjon. Fordi det ikke ble noen politisk debatt før valget i 2011, har de fleste som skal i ilden nå, ingen debatterfaring. De kommer ikke til å tørre å være like tøffe, sier nestleder i Unge Venstre, Andreas Skjæret.

- Politikk er alvorlig, for det handler om livene til folk. Men det kan ikke bli bare alvor. Vi må jo ha det gøy! sier Aydar, og slår ut med armene.

- Og så må det bli lov å kritisere politiske grep uten å bli stemplet som en som snakker Norge ned, sier Tristan.

Stoltenbergs budskap Ungdomspolitikerne ser på 22. juli som et historisk skille. Men de er uenige om virkningene av Jens Stoltenberg sine berømte ord: Mer åpenhet og demokrati, men ikke naivitet. Punsvik fra Unge Høyre mener at statsministerens ord har provosert mange.

- Ordvalget var et godt retorisk grep, men reelt sett har de betydd nada. Jeg tror mange har opplevd det motsatte, fordi 22. juli ikke fikk konsekvenser for de ansvarlige i staten, sier han.

Andreas Skjæret (V), er på sin side glad for at Norge ikke forandret seg etter angrepet.

- Vi unngikk å vedta groteske lover som ville innskrenket sivile rettigheter. Men jeg mener fortsatt vi kunne gjort mer for åpenhet og demokrati, sier Skjæret.

Aydar i Rødt blir trist av å tenke på hva som er endret, fordi hun mener for lite har skjedd.

- Jeg skulle ønske vi var mer samlet mot rasisme etter å ha opplevd det vi har opplevd. Folkets tone overfor innvandrere er endret, men politikerne henger etter, sier hun. Kaski nikker, men er glad for at hun gjenkjenner landet sitt.

- Det er fint at vi to år etter ikke sitter i et helt annet land. For det nye landet hadde sannsynligvis ikke vært like godt å bo i.

Les også: Jens Stoltenberg deltar i dag på flere av minnemarkeringene for 22. juli.