FRA IRAK: Hussein Yahya og kona Sura fra Bagdad flykter fra Irak sammen med sønnen Ali. Tannlegeparet hevder de trues på livet av misfornøyd kunde. Foto: Dagbladet
FRA IRAK: Hussein Yahya og kona Sura fra Bagdad flykter fra Irak sammen med sønnen Ali. Tannlegeparet hevder de trues på livet av misfornøyd kunde. Foto: DagbladetVis mer

- Vi måtte flykte. Jeg har kolleger som har blitt drept

Dagbladet har møtt dem som drømmer om Norge. Her er deres historier på veien over den iskalde russiske tundraen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NIKKEL (Dagbladet): De er topp utdannede, og de er analfabeter. De flykter fra krig, men også fra frykt for jordskjelv. Dagbladet har møtt dem som drømmer om Norge. Her er deres historier på veien over den iskalde russiske tundraen.

Asylsøkerne som strømmer til Norge fra Russland kommer fra all verdens kanter, og av all verdens grunner. Det eneste som binder dem sammen er håpet om Norge, et land de som oftest ikke vet noe om, annet enn at det er rikt.

Sint tann-pasient I en buss i den ekstremt forurensede spøkelsesbyen Nikkel sitter Hussein Yahya og kona Sura fra Bagdad i Irak, sammen med sønnen Ali, som underholdes av en Ipad. De to var framgangsrike tannleger, men sier de måtte flykte fordi en kunde ikke var fornøyd med jobben han hadde gjort med en kundes tenner, og nå truet ham på livet.

- Vi måtte flykte. Jeg har kolleger som har blitt drept etter liknende trusler. Vi dro seks dager etter at trusselen kom, og valgte Russland og Norge fordi Middelhavet var for farlig, sier Hussein.

- Vi vil jobbe som tannleger og etablere oss i Norge, sier Sura. De har betalt 4000 dollar for turen. Nå håper de på asly i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De kommer vinterveien Alle er ikke så heldige som familien Yahya. På sykkel i snøføyka, i boblejakke og jeans i 15 gradens kulde, dukker Yassir Noras fra Pakistan opp sammen med fire kompiser. De sier de er fra Waziristan, der Taliban er sterke.

- Vann, har dere vann, trygler Yassir Noras. Han og kompisene er iskalde og dehydrerte etter å ha syklet de fem milene fra Nikkel til den russiske grensepasseringen mot Norge, Boris Gleb. Det er en livsfarlig ferd de fem har lagt ut på i den isende kulda. De måtte sykle fordi de ikke hadde penger til transporten til grensa som koster 800 kroner pr. person og 1 300 kroner for en sykkel, som de likevel må ha for å passere grensa. De fem pakistanerne frykter terror i hjemtraktene, og har hengt seg på flyktningtoget mot Norge. Dagbladet kunne ikke fotografere dem fordi vi var inne i den militært kontrollerte grensesonen på russisk side.

De kommer vinterveien, de som bærer drømmen om å bli våre nye landsmenn. En gang var det Norge som viste verden vinterveien, som i Arne Schouens legendariske tittel i Dagbladet etter norske suksesser i det første vinter-OL i Chamonix i 1924. Nesten 100 år etter er det folk fra hele verden som viser Norge vinterveien på den iskalde russiske tundraen, før polarnatta senker seg over landskap og mennesker som som et fuktig og iskaldt lokk. Hit kommer folk vinterveien til drømmen om Norge.

Lek med skjebnen Det er en lek med skjebnen de har lagt ut på. En ting er farene i det kalde og lunefulle Russland. En annen ting er spørsmålet om asyl. De fleste som nå kommer til grensestasjonen i Storskog er ikke syrere, flyktningene som utløste flyktningtoget, og åpnet grensene i Europa. I løpet av våre to dager blant flyktninger på den russiske siden av grensa, før de blir tatt imot i norske mottak, traff vi kun en syrer. Han ville til Norge på grunn av byråkratisk rot.

Mannen i 20-åra hadde somlet med å fornye oppholdsdokumentene sine i Russland, der han har vært i fem år, og vil nå til Norge for ikke å bli sendt tilbake til Syria fordi de russiske dokumentene går ut i slutten av november. Etter det er han ulovlig i Russland, en skjebne han deler med millioner av mennesker.

Notatet fra UDI Ingen av de vi snakker med har lest skrivet som UDI har forfattet, og som det norske generalkonsulatet i Murmansk forsøker å dele ut til flyktningene som strømmer på. Der står det at de som ikke tilfredsstiller de strenge kriteriene for asyl i Norge vil bli deportert. Eksplisitt står det om afghanere, at de vil bli deportert til Afghanistan, i notatet som er oversatt til engelsk, russisk, dari og pashto. Notatet henger på et bortgjemt sted på veggen på hotell Severnoje Sijanie i Nikkel, byen som er så forurenset at all vegetasjon er borte i mils omkrets. Dette er siste stopp før Norge for de fleste  av dem som er på flukt gjennom Russland. Som en uhyggelig kulisse ligger byen som en slags ufrivillig kontrast til drømmen om Norge der framme.

En av dem som definitivt ikke har lest dokumentet fra UDI er en afghansk mann på rundt 50 som er sjef for en storfamilie på til sammen sju. Når Dagbladet viser ham skrivet, kommer det fram at han ikke kan lese. Men han snakker litt russisk etter tre år i landet, og sier at han vil til Norge fordi det er dårlige økonomiske tider i Russland, på grunn av sanksjonene mot landet og lav oljepris. Det er ikke lenger jobb å få for en analfabet.

FORHANDLER: Representanter for en afghansk storfamilie forsøker uten hell å prute ned prisen på transport til grensa. Foto: Dagbladet
FORHANDLER: Representanter for en afghansk storfamilie forsøker uten hell å prute ned prisen på transport til grensa. Foto: Dagbladet Vis mer

Når en av ungene leser på pashto, og kommer til avsnittet som handler eksplisitt om afghanere, slår familieoverhodet ut med hendene, ber gutten slutte å lese,  og sier:

- Hva vil du jeg skal gjøre? Reise verden rundt som en sprettball til jeg dør?

Mannen med hotellet Han reiser uansett videre mot Norge, og prøver å få rabatt for transport til grensa for ungene. Men han er uten hell. 800 kroner pr. snute er prisen. Det er selgers marked. Armeneren som eier hotell Severnoje Sijanie sier vi kan kalle ham det russiske navnet Artjom. Han organiserer både den siste transporten, syklene, og selvsagt overnattingen på byens eneste hotell. Syklene selges for det dobbelte av det de koster i en butikk. Så det er store penger å tjene for armeneren Artjom.

- Ja, du vet, først kom pengene, og så kom kona, sier Artjom, og viser fram sin russiske kone som er halvparten så gammel, og svinger verdensvant forbi flyktninger som prøver å prute på prisen for transport.

Jordskjelv-frykt Den trolig mest spesielle av asylsøkerne til Norge som vi møter er fra Nepal. Den unge mannen vil ikke si hva han heter, men han sier at han flykter fordi han frykter nye jordskjelv.

I en buss sitter det syriske flyktninger. Men de flyktningene som trolig har størst sjanse for å få asyl i Norge, vil ikke snakke med Dagbladet.

Det vil derimot palestineren Muhammed el- Pakasha, tredje generasjons flyktning fra Palestina i Libanon. Han viser fram et dokument med FN-stempel om at han er bilmekaniker.

- I Libanon er det ikke noe liv for palestinerne. I Norge vil jeg få et godt liv, og jeg vil tjene til dette livet med mine egne hender. Eller tror dere ikke på det dere sier om menneskerettighetene i Europa, spør han retorisk. Han tok flyet fra Beirut for noen dager siden, og fløy via Moskva og Murmansk. Nå skal han forhandle om prisen på en sykkel, for å ta seg over det siste strekket mot grensa til Norge.

- Jeg får sykkel, Inshallah (hvis gud vil), sier han.

Redde de vil fryse i hjel Den virkelige polarkulda satte inn forrige uke, så flyktningene må nå bare sykle de siste 100 metrene før grensestasjonen på norsk side i Storskog. Russiske myndigheter er redde for at noen ellers vil fryse i hjel. UDIs notat, som er laget for å få flyktninger til å snu, skulle slik det norske generalkonsulatet har forstått det, også deles ut til flyktningene på grensa. Men her er ikke spor av UDIs notat.

Men også bortsett fra kulda, så er det lite varme som møter flyktningene i Russland. De fleste har bare brukt Russland som transittland. Men mange har også bodd i Russland i flere år.

KALD FERD:  De fem milene fra Nikkel til den russiske grensepasseringa mot Norge er en livsfarlig ferd for flyktninger som må bruke sykkel i kulda. Foto: Dagbladet
KALD FERD: De fem milene fra Nikkel til den russiske grensepasseringa mot Norge er en livsfarlig ferd for flyktninger som må bruke sykkel i kulda. Foto: Dagbladet Vis mer

Og hva vil møte dem i Norge? Med manges skyhøye forventninger om et nytt liv er mange dømt til en brutal nedtur. Det er litt som en psykose som hersker blant menneskene i strømmen av flyktninger som valgte Norge. Håpene, forventningene og usikkerheten har de felles i denne forvirringens tid. Men realismen i deres prosjekt, hvordan er det med den?

Og inntil videre er flyktningene celebriteter for en stakket stund. Da Dagbladet kjørte over grensa, sto utenlandske turister fra to turistbusser på rekke og rad og tok bilder av flyktningene som kom til Norge. Men flyktningene kom likevel ikke på noen rød løper til kongeriket.

FRA PALESTINA: Muhammed el-Pakasha med et FN-dokument som viser at han er bilmekaniker. Foto: Dagbladet
FRA PALESTINA: Muhammed el-Pakasha med et FN-dokument som viser at han er bilmekaniker. Foto: Dagbladet Vis mer