Strenge mobilregler, 11. skoleår og språktest av 4-åringer:

- Vi setter unge opp til å feile

Høyre-toppene i Oslo, Bergen og Trondheim mener storbyene har særskilte utfordringer. Slik skal de hindre frafall fra skolen og utenforskap - hvis de vinner valget.

STORBY-HØYRE: Ingrid Skjøtskift (Trondheim), Harald Victor Hove (Bergen) og Saida Begum (Oslo) er alle toppkandidater for Høyre til høsten. De går sammen om fem tiltak de vil gjennomføre hvis de vinner - og blir skoleeiere. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
STORBY-HØYRE: Ingrid Skjøtskift (Trondheim), Harald Victor Hove (Bergen) og Saida Begum (Oslo) er alle toppkandidater for Høyre til høsten. De går sammen om fem tiltak de vil gjennomføre hvis de vinner - og blir skoleeiere. Foto: John Terje Pedersen / DagbladetVis mer

- Skolen og barnehagen må kompensere mye mer for elevenes bakgrunn framover for at fattigdom ikke skal gå i arv, sier ordførerkandidat Saida Begum i Oslo.

Begum går sammen med toppkandidat-kolleger fra Bergen og Trondheim til valg på fem storbytiltak for å bekjempe frafall i skolen. Trondheim har vært styrt av Arbeiderpartiet siden 2003, mens Høyre bare har sittet i opposisjon i inneværende periode i Oslo og Bergen.

Det er flere som gjennomfører videregående enn tidligere, men én av fire starter fortsatt voksenlivet uten en fullført utdanning. Konsekvensen er lavere yrkesdeltakelse, høyere risiko for uførhet og utenforskap.

Byrådslederkandidat Harald Victor Hove i Bergen mener storby-kommunene må stille tøffere krav til seg selv.

- Vi har en utfordring i Bergen med at første skoledag er dagen med minst forskjeller mellom elevene. Vi vil stille større krav, både til elevene og lærerne. Men ikke minst ønsker vi å stille større krav til oss politikere, sier Hove.

- Trondheim har en skole som er midt på treet. Samtidig er Trondheim den byen i Europa med kanskje størst tetthet av teknologer. Vi har nobelprisvinnere og forskere - verdens beste utgangspunkt for å skape en bra skole. Likevel blir det ikke gjort. Da har det med politikk å gjøre, sier Ingrid Skjøtskift i Trondheim, som Arbeiderpartiet har styrt siden 2003.

Høyres fem tiltak mot frafall i Oslo, Bergen og Trondheim:

  1. Strenge og klare mobilregler
  2. Innføre et frivillig tilbud om et ekstra forberedende skoleår for å hjelpe elever til å være bedre forberedt på videregående skole.
  3. At elever som ikke har faglige forutsetninger til å klare overgangen mellom ungdomsskolen og videregående, gis tilbud om et intensivt undervisningsopplegg i basisfag gjennom 10. klasse og i sommerferien.
  4. Innføre en fraværsgrense på ungdomsskolen.
  5. Kartlegge barns språkutvikling før skolestart og styrke norskopplæringen til barna som trenger det. Sikre at skolen har tilgang til denne informasjonen ved skolestart.

Ap: - Parodisk

Det er et alvorlig bakteppet for engasjementet. Blant elevene med under 3 i karaktersnitt, fullfører under én av fem videregående. Blant de svakeste elevene, dem med under 2,5 i snitt, fullfører under én av ti.

De siste åra har det vært en dramatisk økning i dem helt uten grunnskolepoeng, som kan forklares med flyktningstrømmen i 2015 og 2016. Selv om bare om lag 15 prosent av elevene har under 3 i snitt fra ungdomsskolen, står de for mesteparten av frafallet i videregående skole.

Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, er ikke imponert over listen til Høyre-toppene fra Oslo, Bergen og Trondheim.

Spesielt med tanke på at Høyre har sittet med både statsminister og kunnskapsminister i fem og et halvt år.

- Det er parodisk at de føler at de må stille seg opp og be statsministeren om å gjøre noe de vet det er flertall for på Stortinget, sier Henriksen til Dagbladet.

Henriksen påpeker at det er klart flertall på Stortinget for både å prøve ut 11. skoleår, intensivundervisning og å styrke norskopplæringen. Arbeiderpartiet forslo intensivundervisning for elever med lave ferdigheter allerede i 2015, og kommer til å stemme for det om forslaget kommer.

- De kan gjennomføre alt de foreslår. Nå får Høyre bestemme seg, sier Henriksen.

- Frafallet oppstår på ungdomsskolen

Begum, Hove og Skjøtskift etterlyser i stedet at skoleeierne - kommunene selv - går foran.

- Det er ikke så enkelt. Det er ikke sikkert dette er tilbud og tiltak man vil ha i hele landet, sier Saida Begum.

- I Oslo har vi hatt et forslag om 11. skoleår, men ble nedstemt. For eksempel ble vårt forslag i Oslo om et prøveprosjekt med løpende opptak til et 11. skoleår som skulle legges til de mest populære skolene i Oslo, nedstemt.

Mens politikerne diskuterer, begynner nye kull med elever på videregående som man vet har svært dårlige odds for å bli ferdig i løpt av fem år. Enda mindre på normert tid.

- Det er helt håpløst når man sender elever over til videregående skole med så lave karakterer. Frafallet er noe som viser seg i videregående skole, men som oppstår på ungdomsskolen. Nå tenker vi at ungdomsskolen må få oppmerksomhet, sier Hove.

Fire av de fem tiltakene er spesielt rett inn mot ungdomstrinnet. Strengere mobilregler har de erfaringer med fra blant annet Kjøkkelvik skole i Bergen gir økt læringsutbytte og er sunt for det sosiale miljøet.

Men mer dramatisk er de målrettede tiltakene for de svakeste elevene.

TIL GARDERMOEN: Dagbladet møtte Høyre-toppene i forkant av helgens landsmøte. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet
TIL GARDERMOEN: Dagbladet møtte Høyre-toppene i forkant av helgens landsmøte. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Vi ønsker at alle som ønsker det skal få et tilbud om et 11. skoleår. Det skal ikke bare gå til de som er faglig svake, men også til dem som føler de ikke er klare for videregående, til dem som ikke har bestemt seg for studieretning. Men først og fremst til dem som trenger å få tettet kunnskapshull, sier Saida Begum.

«Du er mislykket»

Et opprustet og utvidet sommerskole-tilbud, vil gi elevene mulighet til å bli faglig klare - også for ungdomsskolen.

- Dette handler også om gutteproblematikk. Du settes opp til å feile i dagens system. Det mangler ikke tilbakemeldinger fra ungdomsskolerektorer i Bergen. Etter et halvt år i 8. klasse, ser de at grunnleggende kunnskaper mangler og så må de gå tilbake flere år i pensum, sier Hove fra Bergen.

- Elevene har ikke likt startpunkt! For en gutt å komme på ungdomsskolen og få vite at du ikke er kommet til åttende klasse i pensum og så få karakterer, stadfester at «du er mislykket». Det handler ikke om karakterer eller ikke, men vi må sørge for at de får mulighet til å lykkes og oppleve mestring, fortsetter Hove.

De tre overgangene i utdanningsløpet, skolestart og når eleven begynner på ungdomsskolen og videregående opplæring, er de kritiske fasene. Ingrid Skjøtskift i Trondheim er spesielt opptatt av å heve ambisjonsnivået i begynnelsen av utdanningsløpet.

- Skolestart er et veldig svakt punkt. Læreren og skolen aner ikke hva slags nivå barna er på og hvilke forutsetninger de har. Alle blir satt inn i samme undervisningssituasjon. Det kan gå lang tid før man oppdager de utfordringene eleven har.

- Vi må ha en bedre kartlegging. Det er for mange elever som går på skolen år etter år uten at de blir fanget opp, sier Skjøtskift.

Språkteste 4-åringer

Mest dramatisk er det for dem som begynner på skolen og ikke snakker godt nok norsk til å begynne vanlig lese- og skriveopplæring. I Oslo gjelder det nærmere én av fire elever.

- Det viktigste enkelttiltaket er å sikre at alle barn som starter på skolen kan norsk fra dag én. Forskningen forteller oss at kunnskapshullet disse elevene starter med blir større i løpet av skoleløpet. Da må vi starte i barnehagen, sier ordførerkandidat Begum i Oslo.

Konkret ønsker Høyre-toppene at man innfører språktest på 4-årskontrollen og at det settes inn aktiv språkopplæring overfor barna som henger etter. Det store flertallet av barna som begynner i Oslo uten å ha gode nok norskferdigheter, har gått i barnehage.

Det siste punktet på Høyre-toppenes liste er kampen mot fravær på ungdomsskolen. På Høyres landsmøte på Gardermoen i helga vedtok partiet at «skoleeiere - det vil si kommunene - må sette inn konkrete tiltak for elever med høyt fravær i grunnopplæringen». Målet er at elever med høyt fravær skal fanges opp og at man kan sette inn særskilt oppfølging.

Ap: Det Høyre IKKE snakker om

Martin Henriksen i Arbeiderpartiet mener det mest bemerkelsesverdige ved utspillet er alt Høyre-toppene ikke snakker om,

- Alle er enige i innsats mot frafall, men Høyre gjør lite eller ingenting med den alvorlige lærermangelen i skolen, eller sørger for at kommunene har nok penger til skikkelig tidlig innsats som kan løfte elever som trenger det, sier Henriksen.

- Dette jobber de Ap-styrte kommunene hardt med, men de burde fått drahjelp fra regjeringen. Dette burde Høyre-toppene tatt tak i når de først skal kreve noe fra statsministeren. Noe av det mest lønnsomme vi kan gjøre som samfunn er å sørge for at ungdom ikke faller fra, men kommer seg i jobb eller utdanning, sier Henriksen, som også bet seg merke i at kravet om en nasjonal fraværsgrense på ungdomsskolen ikke ble vedtatt med den strengeste formuleringen på helgas landsmøte.

- Det er bra at Høyre la forslaget om fraværsgrense for ungdomsskolen på hylla, og heller vil følge opp regelverket som allerede finnes. Der er jo grensen allerede 0 prosent. Slik symbolpolitikk trenger ikke skolen.

- Og mobilforbudet?

- Nå må Høyre bestemme seg. De er mot et nasjonalt mobilforbud fordi de vil vise tillit til lærerne, men mener tydeligvis det er helt greit å vise mistillit lokalt. Det henger ikke på greip, sier Martin Henriksen.