- SITTER PÅ EN BOMBE: - Vi sitter på en integreringsbombe, sier Alexander Golding, leder for innenlandsavdelingen til den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas i Norge. Foto: BENJAMIN A. WARD/DAGBLADET
- SITTER PÅ EN BOMBE: - Vi sitter på en integreringsbombe, sier Alexander Golding, leder for innenlandsavdelingen til den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas i Norge. Foto: BENJAMIN A. WARD/DAGBLADETVis mer

- Vi sitter på en tikkende integreringsbombe i Norge

- Det er på tide å begynne med minerydding, sier den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi sitter på en integreringsbombe, sier Alexander Golding, leder for innenlandsavdelingen til den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas i Norge. Caritas driver informasjonssenter for arbeidsinnvandrere i Oslo, Bergen, Drammen og Stavanger, og hadde i fjor 8211 henvendelser i Oslo alene.

- 67 av dem handlet om sosial dumping. Det betyr at vi annenhver dag vi holdt åpent hadde en henvendelse om dette. I 13 av henvendelsene var det fare for menneskehandel og tvangsarbeid, sier Golding. 

- Vi trenger minerydding Den katolske hjelpeorganisasjonen bistår blant annet arbeidsinnvandrere fra Polen, Litauen og Spania.

Innvandrere fra Polen er i dag den klart største gruppen her i Norge, med 91 000 personer. Den nest største gruppen innvandrere er fortsatt svensker, med 36 900 bosatte, men like bak følger innvandrere fra Litauen. Totalt er det nå 35 900 innvandrere fra Litauen.

- Vi har lenge hatt behov for arbeidsinnvandreres kompetanse og arbeidskraft og arbeidsinnvandringen til Norge har vært svært høy de siste ni åra. Samtidig har man ikke hatt en fungerende politikk for hvordan vi ønsker de nyankomne arbeiderne velkommen. Da får man en tikkende integreringsbombe, sier Golding, som mener man må ta tak i problemet før det er for seint.

- Vi må raskt sette i gang en minerydding for å unngå at disse går av og ødelegger enkeltmenneskers og familiers liv. Når man ikke har kommet seg til rette i samfunnet eller kan språket er man veldig utsatt for utnyttelse i arbeidsmarkedet, det blir vanskelig å følge opp barna og man står i fare for å havne langt på utsida av det norske samfunnet, sier Golding. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Caritas forteller at de på grunn av lavere oljepris og dårligere sysselsetting ser en negativ trend for de mange arbeidsinnvandrerne.

- Familier brytes opp - I samtaler med arbeidsinnvandrere forteller flere at familien igjen brytes opp. Barn og ektefelle sendes tilbake til hjemlandet. Far flytter inn på hybel eller i kollektiv i påventa av nytt arbeid. For mange betyr det å skru tiden mange år tilbake, sier Golding. Han forteller at familier som hadde startet å bli en del av det norske samfunnet nå blir desintegrert og faller lengre utenfor det norske samfunnslivet.

- Dette er svært uheldig for de familier som rammes og viser hvor brutal virkeligheten er for mange. Det er et tegn på at man ikke bare har mislyktes med å integrere familien. At familier splittes opp og at barn flytter fram og tilbake alt ettersom økonomien tillater det vil ikke bidra til at barna og familien blir godt integrert i Norge, forteller Golding. Han mener det norske samfunnet har gjort for lite for å integrere innvandrerne.

- Må ikke være naive - I Norge har vi lenge tenkt at arbeidsinnvandrerne skal greie å integrere seg selv, men integrering er en toveisprosess. Vi har lenge sagt at det er avgjørende å gi arbeidsinnvandrere reelle muligheter til å lære norsk for å forhindre problemer. Når man ikke kan språket er det mye vanskeligere å være fleksibel på arbeidsmarkedet, sier Golding fra Caritas.  Han mener det er mye penger å tjene på arbeidslivskriminalitet.

- Vi kan ikke være naive, det er selvfølgelig mye penger å spare på å benytte seg av kriminelle og useriøse aktører. Og hvem ønsker ikke å spare penger? At enkelte bedriftseiere i full visshet benytter seg av useriøse aktører for å spare penger burde ikke overraske. Andre velger nok ikke å stille spørsmål eller fortrenger muligheten for at de støtter opp om utnytting, sier Golding.

- Lønner det seg i dag å bruke underbetalt arbeidskraft?

- Ja. Mange arbeidsinnvandrere vet ikke hva de har krav på eller er redde for å varsle om utnyttelse. Da blir sannsynligheten for å bli tatt liten og det er vanskelig å stille de som tjener på det til ansvar, sier Golding.

- Skuffende De siste dagene har Dagbladet avdekket hvordan både Jens Ulltveit-Moe og Petter Stordalen har brukt underleverandører som har brutt arbeidsmiljøloven.

Arbeidstilsynet har avdekket en rekke lovbrudd hos selskapet som har vasket Ulltveit-Moes Burger King-restauranter. LO mener renholdsselskapet har drevet «grov utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft». De ansatte skal ha jobbet gratis eller for helt ned til 35 kroner i timen.

Fredag skrev Dagbladet om spanske Zaida Erazo Menezes (38), som jobbet svart i to år hos selskapet som vasket Petter Stordalen og Ole Johnny Eikefjords restaurant Annen Etage. Kjendisrestaurantens ledelse hadde en lovpålagt plikt til å sjekke hennes lønns- og arbeidsvilkår, noe de ikke gjorde. Zaida fikk aldri arbeidskontrakt, lønnsslipp eller lovpålagt minstelønn, og fikk svært lav lønn, helt ned til 87 kroner i timen.

- Når store og profesjonelle aktører ikke engang sjekker lønns- og arbeidsvilkår for yrkesgrupper hvor man vet det er mye utnyttelse er det ikke bare grovt. Det er skuffende og sender veldig dårlige signaler til både kunder og andre næringslivsledere, sier Golding.