«Ingen av oss kan komme et annet menneske nær uten å holde noe av dets liv i våre hender.»

Dette lar jeg stå som en overskrift for det jeg ønsker å si i kveld. Som bestefar — og i møte med unge på mine reiser rundt i Norge — blir jeg ofte slått over barns klokskap. Det ble jeg også da jeg i mars hadde besøk på Slottet av Kapellveien barnehage i Oppegård kommune.

Barna kom til meg med sin egen grunnlov, som de hadde laget i anledning grunnlovsjubileet. De ville vise meg den, som en av guttene sa, «for å fortelle hvordan vi har lyst til at det skal være.»

Flere av paragrafene barna hadde skrevet, handler om viktige ting som vi alle — både i Norge og i verdenssamfunnet — trenger å bli minnet om. Jeg vil løfte frem tre av dem: Vi skal si snille ord. Store barn skal hjelpe små barn. Alle mennesker må ta vare på jorda vår.

-----

«Vi skal si snille ord», lød altså en av barnas grunnlovsparagrafer. Når vi vet hvilken kraft som ligger i å gi hverandre gode ord, kunne vi godt benytte oss av det enda oftere. Ros gir oss selvtillit. Oppmuntring gir oss mot.