– Vi skal synliggjøre nøytralitet og objektivitet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kan gå mot et forbud mot politiske og religiøse symboler, deriblant hijab, for norske fagdommere. Saken er blitt diskutert i Domstoladministrasjonen i vår, og direktør Tor Langbach har foreslått et forbud for styret.

– Forslaget ferdigstilles ikke før styremøtet i september, og deretter blir det sendt ut på høring, sier Langbach.

– Hvorfor kommer dette nå?

– Vi har fulgt med i den danske debatten over lang tid. Da saken med hijab i politiet kom opp i vinter fant vi det naturlig å se på det også for domstolenes del. Den debatten som gikk i politiet har mange fellestrekk med problemstillingene vi møter i domstolene.

– Hvilke?

– Begge er en del av statens sivile maktapparat. Det som særskilt gjør seg gjeldende for domstolene er at vi skal synliggjøre nøytralitet og objektivitet.

– Denne typen symboler har vært tillatt tidligere. Hva har forandret seg nå?

– Problemstillingen har ikke vært under regulering før. Den eneste reguleringen er påbudet om at fagdommere skal bruke ei svart kappe i en del saker. Grunnen til at vi tar det opp nå er at det er blitt en problemstilling. Det skyldes debatten i politiet.

– Hvorfor er det et problem om dommere bærer hijab?

– I utgangspunktet er det en markert synliggjøring av politisk og religiøs tilhørighet.

– Ifølge den norske grunnloven har vi religionsfrihet. Hvorfor får man ikke ta med seg den inn i domstolene?

– Religionsfriheten får man ta med seg, men det går igjen i kryss med domstolssystemets behov for å framstå som mest mulig nøytralt. Det finnes internasjonale normer

for dommere, og de må finne seg i en viss innskrenking i personlig frihet for å framstå som nøytrale.

– Er det mer verdinøytralt med en utpreget overvekt av vestlige dommere, hvorav flesteparten er menn?

– Vi har jobbet hardt for riktig kjønnsbalanse i domstolene. I fjor utnevnte vi like mange kvinnelige som mannlige dommere.

– Men de vestlige er i overvekt?

– Det er helt åpenbart, og naturlig ut ifra sammensetningen i samfunnet. Men vi vil få inn flerkulturelle etter hvert. Personer med ikke-vestlig bakgrunn har kommet sterkt på advokatsida i det siste. Gjennomsnittsalderen for å bli utnevnt som dommer er 45 år. Det vil ta en del tid før det blir nok flerkulturelle med juristutdannelse, som både gjør det godt og har riktig alder.

– Vil ikke dette forslaget hindre flere ikke-vestlige i å kunne bli dommere?

– Jeg tror ikke det. Den som søker seg til dommerembetet er bevisst på objektivitet og synlig nøytralitet. Sånn er det også i dag, det ligger i rollen.

– Hvor går grensa for hva som skal være tillatt? Hva med små kors eller kippa?

– Det vil oppstå interessante grensespørsmål. Men saken er ikke ferdig forberedt for styret. Finjusteringene ligger langt fram i tid, men jeg tror det blir ganske greit og forståelig.

– Hvilke andre samfunnsområder kan et forbud mot religiøse og politiske symboler være aktuelt for?

– Det har jeg ikke store meninger om. Det som opptar meg er domstolsansvaret. Hvordan de innretter seg i tollsektoren får tolldirektøren ta seg av.

– Hvorfor foreslår ikke du, som Carl I. Hagen, at forbudet også bør gjelde jurymedlemmer og legdommere?

– Det er en politisk målsetting at lekfolk skal representere befolkningen som helhet. Det er en viss forskjell på å bli utnevnt av kongen og å bli plukket ut av kommunen. Det er ikke gitt at vanlige folk skal finne seg i en innskrenking av friheten til å framstå som man vil i samfunnet, sånn som fagdommere må. Men det blir interessant å diskutere med ham når han trer inn i styret i Domstoladministrasjonen om en måned.

– Danmark konkluderte med et forbud i samme sak. Hva blir utfallet i Norge?

– Først skal forslaget utarbeides ferdig og sendes ut på høring. Så får vi se. Dette skal ikke avgjøres for på seinhøsten.