Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Vi skjønte det var stort og viktig. Men at det skulle gi oss Nobelprisen, ante vi ikke

Moser-ekteparet på plass i Stockholm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(STOCKHOLM): I 30 år har de to jobbet sammen, i 28 år har de vært gift. Nå er ekteparet May-Britt og Edvard Moser klare for å ta imot Nobelprisen i medisin i Konserthuset i Stockholm.

- Jeg merker at jeg får for lite søvn. Men det er kjempeartig, sier May-Britt Moser.

17 på én uke De kommer rett fra «God Morgon Sverige», når de møter Dagbladet på femstjernershotellet Grand Hotell i Stockholm sentrum.

17 tilstelninger, skal de rekke på en drøy uke. Kanskje greit at de to har fått hver sin assistent mens de er i  den svenske hovedstaden.

- Det er ekstremt godt organisert, vi blir bare fulgt fra én ting til en annen, sier Edvard - som enn så lenge har på seg sort strikkegenser og olabukse. Kona har grønn kjole og oransje sko.

PÅ PLASS: Edvard og May-Britt Moser er på plass i den svenske hovedstaden. Nærmere bestemt på femstjernershotellet Grand hotell, med utsikt over Stockholm by. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
PÅ PLASS: Edvard og May-Britt Moser er på plass i den svenske hovedstaden. Nærmere bestemt på femstjernershotellet Grand hotell, med utsikt over Stockholm by. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

I morgen må den ordentlige finstasen på, når de skal ta imot forskningsprisen det ikke går an å toppe: Nobelprisen i medisin for sin oppdagelse av hjernens indre GPS.

- Dere har vunnet priser tidligere. Kan de sammenlignes med denne?

- Dette er av en helt annen dimensjon. Det har vært mange før, men det er ingenting som er i nærheten av Nobelprisen, både med tanke på interessen det vekker, profesjonaliteten, hvor mye arbeid som ligger bak og hvor godt det er organisert, sier Edvard.

- Eureka! Det er ti år siden de fant gittercellene (på engelsk grid cells) i hjernen. Disse behandler hukommelse og stedsans. Psykologiprofessorene hadde oppdaget hjernens koordineringssystem. Det var første gang det var mulig å knytte en mental funksjon direkte til aktiviteter på cellenivå i hjernen.

- Hvor fort kunne dere vite at dere har funnet noe stort?

- LITE SØVN... ... men utrolig moro, sier de to om Nobel-dagene.  Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
- LITE SØVN... ... men utrolig moro, sier de to om Nobel-dagene. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Det tok kanskje et halvt år fra vi så at det kunne være et gittermønster til vi kunne være sikre. Vi skjønte det var stort og viktig, og veldig spesielt å oppdage. Gridmønsterne oppstår i hjernen uavhengig av sansene. Det er noe hjernen konstruerer selv. Det var første gangen vi fikk direkte adgang til en kode hjernen bruker.

- Det skjønte vi den gangen. Men at det skulle gi oss Nobelprisen, det ante vi ikke, sier Moser.

May-Britt sitter framoverlent på stolen. Hun lytter engasjert til ektemannens forklaring, og skyter inn:

- Å jobbe med dette er som å legge et puslespill der du ikke ser brikkene. Du får utdelt én bitteliten brikke av gangen desto flere forsøk du gjør. Og så bare «ja!». En a-ha-opplevelse. Eureka, roper hun.

- Skattebetalernes penger I oppdagelsen av gittercellene var det mange slike eureka-opplevelser, forklarer de. 

NOBELEKTEPARET: Edvard og May-Britt Moser. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
NOBELEKTEPARET: Edvard og May-Britt Moser. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

- Det var like spennende hver gang, sier May-Britt.

For de to har hjernens indre GPS blitt en del av hverdagen. Noe de jobber med hele tida. Plutselig har folk på gata fått opp øynene opp for det de driver med.

- Nobelprisen er noe alle har hørt om. Folk er blitt interesserte og nysgjerrige. Og når vi tross alt bruker skattebetalernes penger, så er det godt å kunne gi noe tilbake, sier May-Britt.

Når de tenker tilbake på tida da de begynte på NTNU, ler de av tilfeldighetene.

- Det var bare et halvt år etter vi fikk doktorgraden, og vi hadde to små unger. Vi tenkte det var en god tid til å dra ut og være postdoktorer. Veilederen vår ba oss søke på stillingen på NTNU, men vi var ikke interessert. Men som gode ungdommer gjorde vi det - vi tenkte det jo var fint med erfaringen å søke og bli evaluert, forklarer May-Britt.

-  De sa ja til alt - Plutselig ble vi kalt inn til intervju, og tenkte «what!?». Det var én stilling, vi sa vi ikke kunne ta bare én. Vi brukte det som en unnskyldning, vi ville jo til utlandet. Men de sa «okei, da får dere en stilling hver». Vi svarte med at vi trengte areal, plass til utstyr og dyra våre. De sa ja til alt. Det var lykke.

- Visste dere at dere ville jobbe sammen som et team?

- På det tidspunktet hadde vi allerede samarbeidet i ti år. Da vi studerte psykologi var vi interesserte i det samme: nemlig å finne ut hvordan den kognitive aktiviteten, tenkning, planlegging - hvordan det oppsto i hjernen. Vi følte det var mye som manglet, det var ikke noe vi leste om - så vi ønsket å finne ut av det selv. Vi hadde et felles ønske om det, sier Edvard.

Og det ble de to. Både hjemme og på jobb.

- Har det vært vanskelig å være både kolleger og kjærester?

- Alt går opp og ned i verden, men det som er en styrke for oss er at vi har kunnet diskutere, tenke og snakke fritt og spontant om forskningen og hvor vi står og hvor vi går videre. Det er store fordeler, sier de.

- Vi går ikke i hælene på hverandre. Det er ofte vi kommer på jobb og ikke ser hverandre før kvelden igjen. Men det som er fint, at det ved behov er lett å få kontakt, sier May-Britt.

14 gjester hver Klokka halv fem i morgen kveld, tar de to imot Nobelprisen. De har med seg 14 personer hver - 28 gjester tilsammen. Døtrene, broren til Edvard, May-Britts svigerinne og Edvards søstre er med. Også flere av forskerne på NTNU er med, og rektorer og dekaner, forklarer ekteparet.

- Det er helt enormt.

NTNU-paret tildeles Nobelprisen i medisin sammen samarbeidspartneren, den britisk-amerikanske forskeren John O'Keefe.

LES OGSÅ: Her inne er grunnen til at May-Britt og Edvard fikk Nobelprisen. Bli med inn på forskningslaben.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media