Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Vi skulle bare skremme

Jeg skreik «Nei, ikke gjør det, gi faen!», hevder Ole Nicolai Kvisler. Han hevder det var Joe Erling Jahr som drepte Benjamin Hermansen, men at drapet ikke var planlagt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Jeg fortjener dødsstraff»

Kvisler er nå i gang med sin forklaring. Han gir et helt annet inntrykk enn den innadvendte og duknakkede kameraten Joe Erling Jahr.

Han er rak og svarer i hele setninger på spørsmål fra dommeren. Jahr er ferdig med sitt vitnemål og sitter igjen med hodet dypt bøyd på tiltalebenken. Han virker som om han knapt følger med på det som skjer rundt ham, til tross for at han er hovedtiltalt i drapssaken. Av og til kaster han et blikk mot Kvisler, før han ser ned i pulten igjen.

Skolelei

Kvisler forklarte seg om hvorfor han vanket i det høyreekstreme miljøet.

- Klesstilen og det at de var fremmedfiendtlig tiltrakk meg. Det fremmedfiendtlige var retta mot andre folk enn europeere som hadde tatt tilhold i Norge, fortalte han.

Kvisler mente likevel at han ikke la ikke opp til bråk med mindre andre gjorde det.

- Jeg har jo venner fra både her og der, men mest har jeg holdt meg for meg sjæl egentlig. Jeg er ikke medlem i noen gruppe.

22-åringen gikk ett år på gymnaset før han ble skolelei og begynte å jobbe på Burger King. Etter hvert tok han seg jobb på verksted og som glassarbeider. Men tilhørigheten til det høyreekstreme miljøet førte til at det ble vanskelig å få jobb.

- Jeg har blitt nekta arbeid, sa han.

Nettopp blitt venner

Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler hadde kjent hverandre et drøyt år da Benjamin Hermansen ble drept.

- Vi ble nærmere venner noen måneder før vi fikk leiligheten i Martin Linges vei. Den fikk vi i desember i fjor. Vi bodde ikke der mer enn halvannen måned, sa Kvisler.

Da ble alle i leiligheten siktet for drap.

- Jahr virka som en grei gutt. Etter det jeg visste, var hans politiske oppfatning i retning av min. Vi gikk aldri så nærme inn på det.

Men Kvisler sier likevel at han ikke visste at Jahr tilhørte det høyreekstreme miljøet.

- Jeg var ikke klar over at det var en utdyping i det, sa Kvisler så lavt at Jahrs advokat Tor Erling Staff grep inn:

- Unnskyld, kan du legge litt mer trykk? Du er jo litt kraftig, det må være noen lunger der! utbrøt han.

Kvisler kunne ikke huske om Jahr hadde gitt uttrykk for nazistiske holdninger eller at han hadde lyst til å banke utlendinger.

Skulle hevne juling for kamerat

Fredagen som Benjamin ble drpet, samlet den nynazistiske vennegjengen seg i leiligheten i Martin Linges vei. Etter hvert gikk Veronica, Joe Erling og Ole Nicolai tomme for alkohol. Ifølge Kvisler ville de ta seg en tur ut.

- Jeg prata med Erik (Lauritsen, red.anm. Lauritsen ble siktet i forbindelse med drapet, men siktelsen ble frafalt). Han var lettere beruset. Han hadde for en tid tilbake fått bank av en gjeng på Lambertseter. Jeg prøvde å spørre om jeg skulle ta en tur og finne dem, men jeg fikk ikke noe svar, så jeg bestemte meg for å kjøre en tur for å ha noe å gjøre, forklarte Kvisler.

Han sa at det dreide seg om å finne den eller de som hadde banket Lauritsen, og at man selv bestemmer hvor langt man vil gå når vedkommende er funnet.

- Kommer noen gang spørsmålet om å drepe opp? spurte dommeren.

- Nei.

Kvisler hevder at det ikke lenger var snakk om å banke noen da flere av vennene satte seg i bilen og kjørte mot Holmlia.

Drapet

Fremme ved senteret på Holmlia stoppet de tre bilen. Kvisler gikk ut og åpnet bildøra for Jahr.

- Jeg ble oppmerksom på to personer som kom gående, sa Kvisler og pekte på et foto over området for å forklare dommerne hvor han så Benjamin og kameraten for første gang.

Når Kvisler står ved siden av fotoet og peker, er han vendt direkte mot Marit Hermansen på første benk. Men han unngår omhyggelig å se på henne.

- Jeg var ikke oppmerksom på at de var svarte, eller mørke, da. Jeg mener å huske at det ble sagt et eller annet. Men hva som ble sagt, er jeg usikker på, hevdet han.

Kvisler avviser at han hadde med seg våpen. Jahr har innrømmet at han tok med seg en kjøkkenkniv før han satte seg i bilen, men rettsmedisinerne mener at Benjamin kan ha blitt stukket med to forskjellige kniver.

Verken Jahr eller Kvisler husker at Benjamin og kameraten reagerte spesielt da de så nynazistene komme ut av bilen.

- Etter min oppfatning gjorde vi det bare for å skremme, sa Kvisler.

Guttene skal ha sprunget hver sin vei da Kvisler begynte å løpe etter dem.

- Jeg begynte å løpe etter han ene, men han var raskere enn meg, så jeg avsluttet. Da jeg snudde meg, så jeg han som var Benjamin. Han løp mot et lite gjerde. Jeg så at han hoppa eller snubla over gjerdet, og Jahr kom etter.

Kvisler var selv ved bilen i det Benjamin falt og ble angrepet av Joe Erling Jahr. Kvisler kunne ikke huske at Jahr hadde kniv.

- Jeg ble ikke stående og se på, sa han.

Men i et glimt så han at Jahr hadde våpen:

- Han gjorde noen fektebevegelser og stikkbevegelser. Jeg skreik «Nei, ikke gjør det, gi faen!»

Kvisler påstår at han ikke forsto at Jahr stakk Benjamin.

- Jeg hørte ingen skriking , jeg la ikke merke til det.

Først i bilen på vei fra Holmlia så Kvisler den blodige kniven.

Samtidig døde Benjamin Hermansen.

Hele Norges coronakart