VESTLEIREN: Ankomstsenteret  for flyktninger i Kirkenes, Vestleiren. Hit sendes flyktninger, som passerer den norsk-russiske grensen på Storskog.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
VESTLEIREN: Ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes, Vestleiren. Hit sendes flyktninger, som passerer den norsk-russiske grensen på Storskog. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

- Vi skyter oss utenrikspolitisk i foten

Flyktninghjelpen mener Norge ødelegger sitt internasjonale renommé gjennom den asylpolitikken som nå føres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Lovendringen i utlendingsloven ble vedtatt i hyrten og styrten. Det manglet nødvendig kunnskap og vurdering av konsekvensene det ville gi at man løsnet på kravene for retur til Russland og ga avslag på opphold uten realitetsbehandling.

Det sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Pål Nesse. Han var uenig i asylforliket da det ble vedtatt i fjor, og i en kronikk i Dagbladet forklarte han hvorfor.

- Dette forliket muliggjorde det Høykommissæren for flyktninger (UNHCR) nå har kritisert Norge for, og det er særdeles alvorlig at organisasjonen som skal forvalte og tolke den internasjonale flyktningkonvensjonen retter denne type kritikk mot oss, sier Nesse til Dagbladet.

- Svekker vårt renommé - Men det som for oss har vært spesielt kritikkverdig er punktet om at «internasjonale konvensjoner skal være tilpasset dagens situasjon». Som en del av et innstramningsforslag betyr det at Norge, i en tid der vi har litt flere utfordringer enn vanlig, vil vurdere å innskrenke menneskerettighetene, fortsetter han.

Tradisjonelt har Norge blitt ansett som et humanitært land, ifølge seniorrådgiveren, som henviser til Fridtjof Nansen, som i 1922 ble utnevnt til Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger.

- Dette er et område som vi alltid har hatt grunn til å være stolte av. Men nå skyter vi oss utenrikspolitisk i foten ved å undergrave det ansvaret vi har - og vil ha, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- At vi stenger grensa bare fordi det kommer 5500 flyktninger, vekker internasjonal oppsikt, og samtidig svekker det Norges renommé og svekker muligheten for å påvirke land med mange flyktninger, for eksempel i Syrias naboland - som ønsker å stramme inn og gi færre beskyttelse, fortsetter Nesse.

- Må handle i tråd I ettermiddag landet representanter fra Høykommissærens kontor for flyktninger i Kirkenes.

- De er der for å ta situasjonen i nærmere øyesyn, sier Nesse.

Han mener det er essensielt at Norge nå konsulterer grundig med Høykommissærens kontor før forhandlingene med Russland starter.

- Vi må være sikre på at de neste skrittene vi tar er i tråd med internasjonale forpliktelser og konvensjoner, sier han.

KRITISK TIL FORLIKET: Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
KRITISK TIL FORLIKET: Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Gjør vi ikke det, undergraver vi Høykommissærens autoritet og Flyktningkonvensjonen.

Manglende avtaler I dag advarer aktivister fra Refugees Welcome to the Arctic mot forholdene i ankomstsenteret i Finnmark, hvor UDI vil huse inntil 450 asylsøkere.

Nesse tror stemningen i leiren først og fremst er preget av usikkerhet, som følge av manglende klare avtaler med Russland.

- Det er alltid en forutsetning at man skal vite hva som skjer om man returneres fra et land, og dette er ekstra viktig nå når de sendes ut i 20 - 30 minusgrader, sier han.

- Hva mener du må til nå?

- Norge må jobbe med Høykommissæren. I tillegg må Storskog-grensa også betraktes som en av Europas grenser for flyktninger - en Schengen-yttergrense. For folk drukner fortsatt på vei til Hellas og de fryser på veien i Makedonia og Serbia. Europa trenger en samkjørt og helhetlig flyktningpolitikk.

Dette er asylforliket.