Vi som ikke tente lys for USA

USA har stilt fattige Pakistan et ultimatum om at det må være med å myrde sin enda fattigere bror, Afghanistan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Vi som ikke tente lys for USA utenfor ambassaden, vi som ikke på den offisielle sørgedagen sto tre minutter i stillhet sammen med Europas ledende statsmenn, vi følte den samme smerten over terrorens uttrykksformer og menneskelige lidelser som disse, men vi følte også en kvalme, en håpløshet over dette hykleriet som lå bak akkurat denne markeringen, derfor tente vi ingen lys, derfor sto vi ikke tre minutter med bøyet hode; hvorfor gjorde vi ikke det?

Fordi vi visste en ting: Om fem tusen amerikanere hadde omkommet under et jordskjelv i California, ville ikke Europa ha markert dette med tre minutters offisiell stillhet, i så fall ville det ha vært en hån overfor jordskjelvofrene i Tyrkia for en tid tilbake; derfor kan med rette følgende spørsmål stilles til Jens og Thorbjørn: Hvorfor tre minutters stillhet? På grunn av antall døde og lidende? I USA?

I så fall, hvorfor bare i USA, i de tilfellene der et stort antall mennesker dør og lider?

Svaret ligger opp i dagen og derfor kommer kvalmen; de statsmannsregisserte sørgeminuttene ble iscenesatt fordi symbolene på Vestens maktsentrum, Pentagon, og symbolet på Vestens rikdom, World Trade Center, ble rammet, det siste lagt i ruiner; slik fungerte disse tre sørgeminuttenes som en skjult politisk markering, noe av det desidert kvalmeste som er skjedd i moderne tid, fordi det lokket til seg de ekte sørgende massene, til og med i land som definitivt burde ha jublet, hvilket de også gjør, inne i seg selv, fordi denne gang var det ikke en flyktningeleir i Libanon som ble truffet, ikke en trekkspillfabrikk i Irak, ikke et sykehus i Serbia og heller ikke et grønnsakmarked i Tel Aviv, men det som ble truffet var intet mindre enn terrorens Far og terrorens Mor.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer