MANGLER VISJONER?: Tirsdag la finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) fram det nye statsbudsjettet for 2011. Nå blir statsbudsjettet slaktet av flere økonomer for å være visjonsløst og mangle satsing på infrastruktur og verdiskapning. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADET
MANGLER VISJONER?: Tirsdag la finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) fram det nye statsbudsjettet for 2011. Nå blir statsbudsjettet slaktet av flere økonomer for å være visjonsløst og mangle satsing på infrastruktur og verdiskapning. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADETVis mer

- Vi sparer oss til fant

Økonomiprofessor mener Sigbjørn Johnsen burde vært mindre gjerrig med pengene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet):  «At statsministeren i sin nyttårstale forklarte oss at vi etter oljen "skal leve av hverandres arbeid" virker alt annet enn beroligende. I alle land — også i Somalia og på Haiti — lever de av hverandres arbeid», skriver økonomiprofessor Erik S. Reinert.

I en kronikk tar han et oppgjør med finansminister Sigbjørn Johnsen.

Les kronikken «Om å spare og fordele seg til fant» her!

Slakter Tirsdag la Johnsen fram det nye statsbudsjettet for 2011. Flere økonomer slakter nå statsbudsjettet for å være visjonsløst og mangle satsing på infrastruktur og verdiskapning.

 Den anerkjente økonomen Reinert tar et oppgjør med det han mener er et statsbudsjett «med få langsiktige perspektiver»:

«Årets statsbudsjett viser hvor defensiv satsingen på teknologi og infrastruktur er. Etter mer enn ett år med massive overskrifter om nedfalne kjøreledninger og elendige tilstander i togtrafikken, får vi et slags "løft". Men et reaktivt et. Hva med de underinvesteringene i realøkonomien som har mer langsiktige og mindre synlige resultater, slik som i forskning og innovasjon?».

- Sparer seg til fant I går skrev Dagbladet at jernbaneutbyggingen mellom Halden, Lillehammer og Skien ikke vil bli ferdig før 2046.

«Hadde Norges eneste fremtidige utfordring vært å begrense pengebruk — og investeringer — innenlands hadde dette ikke vært så galt. Men det går altså an å spare og fordele seg til fant», skriver Reinert.

Reinert er i dag professor ved universitetet i Tallinn. Han siste bok «How Rich Countries Got Rich... and Why Poor Countries Stay Poor» kom på Financial Times' bestselgerliste, og har fått oppmerksomhet både fra ledende økonomer som Dani Rodrik og Jeffrey Sachs, så vel som tidligere president Bill Clinton.

Korsiktighet  «Forklaringen på det som må betegnes som norsk underinvestering i innovasjoner, infrastruktur og realøkonomi, finnes på flere plan. Noe av kortsiktigheten er bygget inn i selve strukturen på budsjettprosessen. I motsetning til andre land, budsjetterer vi bare for et år av gangen, og — som en del av dette — er vi også veldig lite flinke til å skille mellom statens forbruk og statens investeringer. Når det samtidig stilles altfor høye teoretiske avkastningskrav til langsiktige prosjekter, slik som infrastruktur, blir helhetsbildet en oppskrift på akutt kortsiktighet», skriver Reinert til Dagbladet.

En annen som tar oppgjør med Johnsens underinvestering er statsviteren Bent Sofus Tranøy. Han ga i 2006 ut den Bragepris-belønnede «Markedets makt over sinnene» og er i dag førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark på Rena.    

 «Det er synd at vi ikke bruker mer på infrastruktur og andre framtidsrettede investeringer. Vi er glade i utbetalinger som går rett til individene, og mindre glade i å investere i fellesgoder, altså fra rettsvesen og politi, til veier, tog og forskning», skriver han i en e-post til Dagbladet.

Bøndenes sparepolitikk  «Slik har det nesten alltid vært i Norge», skriver Tranøy. Han mener dette er en tradisjon som går tilbake til bøndenes sparepolitikk på Stortinget på 1800-tallet, og fram til dagens mektige og alltid bekymrede finansdepartement.

Dagbladet har tidligere skrevet at den økte pengebruken i all hovedsak har gått til «individrettede tjenester som helse og omsorgstjenesten». I tillegg har utgiftene til særlig alders-, syke- og uføretrygden økt.

GERHARDSEN OG HITLER: «Hovedlinjene i det 20. århundre ble skapt av politikere som forstod betydningen av industrialisering og strukturendringer, enten det var demokrater som Roosevelt og Gerhardsen eller diktatorer som Stalin og Hitler», skriver Erik S. Reinert. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET Vis mer

44 prosent av de statlige utgiftene går til «inntektsikringsordninger»: Det vil si ulike trygde- og stønadsordninger. Dermed utgjør trygd og stønad nær halvparten av statens totale utgifter.

Til sammenligning går bare seks prosent til utdanning og elleve prosent til næringsøkonomiske formål.

- Stoler ikke på politikerne Tranøy tror den egentlig grunnen til at finansdepartementet er redde for å bruke oljepengene er fordi de ikke stoler på politikerne.

«Jeg tror finansdepartementet og flere økonomer med dem har sin egen teori om det politiske systemets virkemåte, sin egen politiske teori.  Den sier at gir du politikere lillefingeren tar de hele hånda. De stoler rett og slett ikke på at våre demokratisk valgte politikere ville makte å begrense seg og følge egne regler hvis man laget for eksempel et infrastrukturfond», skriver Tranøy.

Les alt om statsbudsjettet her!

DEFENSIV:: «Årets statsbudsjett viser hvor defensiv satsingen på teknologi og infrastruktur er», skriver Erik S. Reinert om Sigbjørn Johnsens (bilde) budsjett. Foto: ALEXANDER ANDERSEN/SCANPIX Vis mer
SYND: «Det er synd at vi ikke bruker mer på infrastruktur og andre framtidsrettede investeringer. Vi er glade i utbetalinger som går rett til individene, og mindre glade i å investere i fellesgoder, altså fra rettsvesen og politi, til veier, tog og forskning», skriver Bent Sofus Tranøy i en e-post til Dagbladet. Foto: SCANPIX Vis mer