Vi spiser mer og mer KUNSTIG MAT

Nesten alle matvarer som selges i Norge inneholder tilsetningsstoffer som skal konservere, sette farge, hindre klumping, få noe til å smake søtt og noe annet til å smake surt. Og i EU kjemper nå store konserner for at maten skal bli enda mer kunstig - også i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har streng kontroll og oversikt over tilsetningsstoffene, men nå kommer tre EU-direktiver som følge av EØS-avtalen.

I EU kjemper mektige konserner for at maten skal bli mer kunstig. For dem vil dette lønne seg når det gjelder produksjon, lagring og utseende.

Helseskader

Av utallige tilsetningsstoffer godkjenner Norge nesten daglig noen nye, men hva gjør hvert enkelt stoff hver for seg med helsa vår?

Og hva med de samlede konsekvenser av alle tilsetningsstoffene vi får i oss over år?

- Slik vi mennesker lever i dag, er vi nødt til å godta tilsetningstoffer, sier Stine Wohl Sem i Forbrukerrådet, forfatter av boka «Mat mer spennende enn vi liker».

- Men det finnes mange stoffer vi ikke vil ha i maten fordi de ikke er nødvendige i forhold til produksjonen og fordi de på sikt kan gi helseskader.

Matsminke

Det foregår liten forskning på hva summen av tilsetningstoffer gjør med mennesker i det lange løp, nettopp derfor bør reglene skjerpes og ikke utvannes, påpeker Wohl Sem.

Vi vet i hvert fall så mye om enkeltstoffer at vi bør redusere bruken eller helst klare oss uten visse av dem, forteller hun.

For eksempel kan nitrit og nitrat i kjøtt omdannes til kreftframkallende stoffer. Dette er stoffer som brukes i kjøttindustrien bare for at kjøttet skal se rødt og ferskt ut. «Grått» kjøtt er like bra.

Svekket sikkerhet

Ved Statens Næringsmiddelkontroll blir det opplyst at Norge fortsatt har meget strenge regler for tilsetning i matvarer, men at dette sannsynligvis vil endre seg hvis EUs regler blir vedtatt i Stortinget.

Da vil en del av den norske sikkerhetsmarginen falle bort, fordi Norge har strengere regler enn EU, og strengere regler enn det næringsmiddel-lobbyen i EU vil ha i framtida.

Men svakheten i Norge er at forskingen på hvordan «cocktailen» av alle kunstige tilsetninger i matvarer slår ut, har vært lavt prioritert. Dette til tross for at hver enkelt stoff testes for seg før det godkjennes.