MINNESTUND: Medstudentene og kollegene til de to savnede nordmennene samlet seg i går til minnestund i lokalene til Phoenix East Aviation i Florida.
MINNESTUND: Medstudentene og kollegene til de to savnede nordmennene samlet seg i går til minnestund i lokalene til Phoenix East Aviation i Florida.Vis mer

- Vi spøkte med at jeg skulle overta flyturen

Den savnede norske flyinstruktøren vurderte å overlate spakene til en annen norsk medstudent før den fatale flyturen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DAYTONA BEACH (Dagbladet):
I går kveld tente norske pilotelever i Daytona Beach lys under en følelsesladd privat minnestund.

- Det kommer uten tvil til å bli trist å fly neste gang, jeg kommer til å savne stemmen hans i øreklokkene, jeg kjenner jo igjen stemmen hans når han snakker med «tårnet», sier «Anders» - en av den savnede instruktørens aller beste kompiser.
 
Han er også instruktør, med fire gullstriper på hver skulder, og har hatt et nært vennskap med den savnede nordmannen i over to år. Han vil verken ha navn eller bilde i avisen.

- Jeg snakket med ham (den savnede instruktøren) like utenfor skolebygget noen minutter før han gikk til flyplassen for å møte NN (den savnede studenten).

- Vi spøkte med at jeg skulle overta flyturen istedenfor ham, ettersom han elsket fotball og var lei seg for å gå glipp av kampen mellom Barcelona og Arsenal som gikk på tv, mens jeg heller ville ha flytimene, sier «Anders».

Han ser ofte ned mens han snakker. Han er rød på øynene og stryker seg selv på armene med tommelen.

- De visste hva de drev med Flyskolen samlet alle de norske elevene til en liten minnestund i går kveld. De kalte det «en prat om alt og ingenting».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er sånn at man vil ta på seg en dykkerdrakt, og hoppe i bølgene, ikke sant, man vil gjøre noe, hjelpe til, men det går jo ikke heller, sier Martin Hayes (21).

Pilotstudenten - som feilaktig ble meldt omkommet av amerikanske media i går - satt hele gårsdagen på stranda. Han bare kikket. Så utover det tomme Atlanterhavet sammen med resten av de norske elevene i flyveskoleklassen på Phoenix East Aviation i Florida. Han ventet på svar. Som alle andre.

- Nå har de norske sjømannsprestene fra New Orleans ankommet, dere kan spørre om hva dere vil, sier tillitsvalgt Roy-Hugo Øien til den svært stille forsamlingen i «the student lounge» i andre etasje på det gule skolebygget ved Daytona Beach flyplass. De sitter stuet sammen, rundt 60 etter hvert svært nære klassekamerater.

De kaller de to savnede norske flystudentene «ekstremt dedikerte», «kjempesnille», og at de «visste hva de drev på med».

Ingen fasitsvar - Han (den savnede instruktøren) var en rolig fyr. Veldig kontrollert. Det er gode egenskaper for en flyger. Og så var han morsom, sier «Anders».
 
Flere må gå ut og tørke tårer når sjømannsprestene tenner et lys og ber en bønn «over de to vi savner». De setter seg i gresset. Røyker. Hoder er senket, fingre knyttes og hender holdes.

Mens noen fortsatt er inne og drikker kaffe, mens flymotorer durer over hodene deres snakker de lavt om værforholdene som var dagen i forveien, om at vraket nå er funnet - om at de gruer seg litt til å fly igjen.

- Vi jobbet utrolig bra sammen. Vi skulle ikke nødvendigvis være bedre enn den andre, men vi konkurrerte litt og dro hverandre opp...vi er jo her for å fly. Vi leste sammen til eksamen og...det er jo ikke så mye å gjøre her i Daytona, sier «Anders».

- Hva sa presten til deg som du vil ta med deg videre?

- Han sa jeg ikke skulle tenke så mye på "hvorfor" og "hva". Det synes jeg var klokt. Og at vi må legge det bak oss, at det ikke er noe man kan gjøre noe med. Ikke ligge våken hele natta. Vi snakket også om at det ikke er et fasitsvar på hvordan man skal reagere. Noen blir sinna, noen føler ingenting, noen kjenner at verden raser sammen, alt er riktig på en måte.

- Hva føler du?

- Jeg har aldri opplevd et dødsfall i voksen alder, og det var vondt da jeg fikk beskjeden. Veldig. Jeg skal ikke fly på noen dager, men det er viktig å sette seg bak spakene igjen. Jeg må holde meg inne i gamet, hvis ikke blir det mye vanskeligere å komme tilbake igjen.