– Vi stiller like krav til alle

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nybakte mødre faller oftere enn andre fra på introduksjonsprogrammet for innvandrere. Libe Rieber-Mohn vil bøte på dette gjennom å gi ti ukers fødselspermisjon til fedrene som er deltakere i programmet. Når far kommer hjem, vil morens avbrudd fra kurset bli kortere, tror hun. Fars ti permisjonsuker kan ikke overføres til mor. Introduksjonsprogrammet er et toårig opplegg for nyankomne innvandrere som er obligatorisk for alle som ikke finner seg en annen jobb. Programmet er et heltidsopplegg, den som ikke møter opp må ha sykemelding, ellers blir det lønnstrekk. «Årslønna» er på 140 000 kroner.

– Din partikollega Anniken Huitfeldt ba nylig innvandrermenn om å lære å skrifte bleier. Er det viktig for Arbeiderpartiet å «oppdra» innvandrermennene?– Vi stiller like krav til alle. En rapport fra forskningsstiftelsen Fafo viser at kvinner faller fra på kurset fordi de må være hjemme med barn. Vi tror at menn ønsker å ta sin del av omsorgen. Barna trenger også sine fedre. Nå far kommer hjem, kan mor ta et kortere avbrekk fra introduksjonsprogrammet. Vi foreslår at ti uker skal forbeholdes far. Jeg kan ikke se at det bør gjelde andre krav for deling av permisjonsretten for deltakere på dette kurset enn for andre som bor i Norge.

– Kan dere være sikre på at forslaget får kvinnene tilbake på introduksjonskurset. I dagens permisjonsregler er det ingenting som hindrer far i å ta permisjon. Det eneste nye her er at mor faktisk kan miste ti uker. Det er vel neppe de ti ukene som får barnemødrene til å droppe ut?– Mange vil nå få øynene opp for at de kan være hjemme. Forslaget er ute på høring nå. Regelverket vil bli utforma etter de tilbakemeldingene vi får. Det må være like regler for deltakerne i introduksjonsprogrammet som for andre grupper.

– Deltakerne har uansett ikke rett på betalt permisjon, så hvorfor er det så viktig å detaljregulere?– Ikke alle som får barn har rett på permisjonspenger. Hele 20 prosent av norske kvinner som får barn har ikke det. Det kan være folk som står utenfor arbeidslivet, som er studenter eller som arbeider deltid. Selv har jeg fått to barn uten fødselspermisjon. Det var et bevisst valg fra min side om å få barn, selv om jeg ikke fikk betalt permisjon. Jeg ville ha barn, og jeg ville fortsette med studiene. Etter det første barnet var jeg tilbake på bystyremøte etter ei uke. Da jeg fikk mitt andre barn, tok jeg teori eksamen i sosiologi bare noen uker seinere. For øvrig skrev jeg om endringer i norsk familiepolitikk fra 1945-1990.

– Studenter har rett på fødselsstipend og forsørgerstipend dersom de får barn. De havner sjelden på sosialen om de får barn. Det gjør derimot mange av deltakerne på introduksjonskurset. Kan man egentlig sammenlikne disse gruppene?– Det er ikke Ikke gitt at de ikke har rett på annen støtte, de kan for eksempel har rett på bostøtte eller introduksjonsstøtte. Hvis du går på videregående skole har du ikke rett til betalt fødselspermisjon da heller. Du har ingen opptjening i folketrygden. Skulle det gjelde andre regler for opptjening for dem enn andre? Jeg forstår ikke resonnementet i spørsmålet.

– Er det viktig for deg å vise at det stilles krav til innvandrermenn?– Jeg tror at fedre ønsker å delta i barns oppvekst. Jeg synes det er naturlig at både fedre og mødre deltar. Det er også til barnets beste at mennene tar en større del av omsorgen.