Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Vi sto bak Lockerbie-bomben

Libya tok sent fredag kveld formelt på seg skylden for Lockerbie-bomben i 1988. Den libyske FN-ambassadøren overleverte et brev med innrømmelsen til formannen for FNs sikkerhetsråd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Storbritannias FN-ambassadør Emyr Jones Parry bekreftet at brevet var blitt levert til rådsformannen, den syriske FN-ambassadøren Mikhail Wehbe. Så vel USA som Storbritannia betegnet brevet som meget klart og tilfredsstillende.

Brevet til Sikkerhetsrådet ble sterkt forsinket på grunn av strømbruddet i New York natt til fredag. I kaoset som oppsto nådde brevet ikke fram til mottakerne før nærmere midnatt norsk tid.

Full forvirring

Libya har tatt på seg ansvaret for bombeaksjonen som førte til at et Pan Am-fly styrtet i Lockerbie i Skottland i 1988. Det hersket hele fredag full forvirring om når brevet med den formelle bekreftelsen på dette ville nå fram til Sikkerhetsrådet, men sent på ettermiddagen lokal tid ble det endelig overlevert.

Den libyske innrømmelsen og løftet om å betale erstatning til de pårørende gjør at USA ikke lenger vil hindre FN i å oppheve sanksjonene mot Libya. Men en avtale med Libya betyr ikke automatisk at USA vil oppheve sine egne sanksjoner mot landet, sa den amerikanske tjenestemannen.

I det libyske brevet til FNs sikkerhetsråd heter det at landet tar seg på ansvaret for Lockerbie-styrten. Libya kunngjorde tidligere i uka at landet vil gi de etterlatte en erstatning på 2,7 milliarder dollar, nærmere 20 milliarder kroner, så snart alle internasjonale straffetiltak mot landet er opphevet.

Frankrike truer

Frankrike bekreftet fredag at landet motsetter seg den USA-støttede planen om økonomisk kompensasjon til etterlatte etter bombeaksjonen over Lockerbie i Skottland i 1988.

Bakgrunnen for at Frankrike truer med å blokkere avtalen om heving av sanksjonene, er at landet ønsker tilsvarende erstatninger til de pårørende etter at et fransk fly ble ødelagt i en annen bombeaksjon året etter. 170 mennesker omkom i denne aksjonen.

Frankrike «er ikke villig til å nøle i denne saken», sier talskvinne for det franske utenriksdepartementet, Cecile Pozzo.

- Utpressing

- Franskmennene har truet med veto (i FN), sa en amerikansk tjenestemann torsdag.

- De ønsker å være gratispassasjerer på avtalen vår og bruker utpressing som middel overfor libyerne, sa han.

Også Libyas utenriksminister Abdel Raman Shalgham omtalte utspillet fra Frankrike som utpressing.

FNs generalsekretær Kofi Annan sa han vil bli «overrasket» hvis Frankrike går til det skritt å legge ned veto mot avtalen.

Det var på forhånd ventet at Libya ville levere sitt brev til FNs sikkerhetsråd i løpet av fredagen. Fra FN-hovedkvarteret i New York ble det imidlertid ikke meldt om noe brev, noe som kan ha sammenheng med at mye av arbeidet i hovedkvarteret ble innstilt som følge av det omfattende strømbruddet i USA og Canada.

Orienterte etterlatte

Fredag skulle det britiske forsvarsdepartementet orientere etterlatte etter bombeaksjonen over Lockerbie om erstatningsavtalen som er inngått med Libya.

- Vi vil briefe representanter for familiene i dag, sa en talskvinne for det britiske utenriksdepartementet.

Alle de 259 som var om bord og elleve mennesker på bakken mistet livet, da en jumbojet eksploderte og styrtet ved den skotske småbyen Lockerbie 21. desember 1988.

Libyeren Abdel Basset Ali al-Megrahi ble i 2001 dømt for å ha plassert en bombe om bord i flyet.

NTB

<B>LOCKERBIE:</B> En omkommet bæres vekk fra området hvor flyet styrtet i desember 1988.