KLIMAENDRINGER: Denne underernærte isbjørnen ble fanget på film idet den vandret rundt, på leting etter mat. Video: National Geographic/Paul Nicklen Vis mer

- Vi sto der og gråt. Tårene trillet ned kinnene våre mens vi filmet

Synet av en avmagret og utsultet isbjørn, som desperat kjempet mot en tilsynelatende sikker død, ble for mye for fotografen.

(Dagbladet): I 2002 kom Verdens naturfond (WWF) ut med en skjellsettende rapport, der de viste til at global oppvarming kunne føre til at isbjørner kom til å bli truet eller utryddet for godt.

SJOKKBILDE: Dette bildet av en utmagret og døende isbjørn i Canada har gått verden rundt. Foto: Paul Nicklen
SJOKKBILDE: Dette bildet av en utmagret og døende isbjørn i Canada har gått verden rundt. Foto: Paul Nicklen Vis mer

15 år seinere er isbjørnenes frosne jaktmarker i en langt verre tilstand, viser forskning fra amerikanske National Snow and Ice Data Center. Klimaendringene og global oppvarming har nemlig gitt både isbjørner og forskerne stadig større grunn til bekymring.

Da National Geographic-fotografen Paul Nicklen og filmskapere fra organisasjonen Sea Legacy ankom Baffinøya i nordlige Canada i sommer, ble de møtt av et tragisk syn.

- Vi sto der og gråt. Tårene trillet nedover kinnene våre, mens vi filmet, sier Nicklen til National Geographic.

Det som fikk tårene til å presse seg fram var synet av en avmagret og utsultet isbjørn, som desperat kjempet mot den sikre død.

I dagene som har gått siden Nicklen delte videoen i sosiale medier, har han fått flere meldinger fra folk som lurer på hvorfor han ikke grep inn.

- Tanken slo meg, selvfølgelig. Men det er ikke sånn at jeg går rundt med bedøvelsesmidler eller 200 kilo med selkjøtt på meg.

Selv om han hadde hatt det, tror Nicklen at han bare ville ha forlenget bjørnens lidelser ved å forsøke å hjelpe. I tillegg er det ulovlig å fôre ville isbjørner i Canada, ifølge National Geographic.

Selv om det - av flere årsaker - er problematisk å bruke den tragiske skjebnen til én enkelt isbjørn for å vise et større problem, håper Nicklen at filmen hans kan formidle et viktig budskap.

- Når forskere sier at isbjørner er i fare for å bli utryddet, så vil jeg at folk skal forstå hvordan det faktisk ser ut. Bjørnene kommer til å sulte i hjel. Slik ser det ut, sier han med henvisning til filmen.

- Ikke bevis

Det er et uomtvistelig faktum at isbjørner er avhengig av tilgang på sjøis for å overleve. Samtidig er klimaforskere overbevist om at den viktige isen smelter bort.

Isbjørnen kan imidlertid fint klare seg i perioder på flere måneder på land, forutsatt at de har klart å bygge opp store nok fettreserver i forkant.

- Men når isen fryser seinere på høsten og smelter tidligere på våren, så blir det vanskeligere for isbjørnene som må klare seg lenger uten å kunne jakte, sier isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk polarinstitutt til Dagbladet.

Derfor frykter forskere at global oppvarming og påfølgende issmelting vil kunne føre til et katastrofalt endelikt for de hvite bamsene.

- Det er flere steder hvor ting har blitt verre for isbjørnen de siste 10-20 åra, og vi er sikre på at det er knyttet til mindre sjøis. Når isen blir borte i lange perioder, så er det opplagt at det blir vanskeligere å være isbjørn. Det er ikke så enkelt som at de kan gå på land for å spise, for de er avhengige av sel for å bygge opp fettreserver. De er også i all hovedsak avhengig av sjøisen for å få tilgang til disse selene, sier han.

Men, understreker Aars: Et bilde av én eneste utsultet bjørn vil aldri kunne være bevis for hvordan det går med en hel bestand.

All den tid filmteamet ikke har fulgt isbjørnen over lengre tid, og det ikke er gjennomført noen obduksjon, er det så godt som umulig å fastslå hva den døde av.

- Normalt så vil vi forskere være forsiktige med å trekke konklusjoner ut fra skjebnen til en enkelt bjørn, for det kan være flere årsaker til at de sulter. Det er ikke usannsynlig at det kan ha en sammenheng med smeltende is, men de aller fleste isbjørner dør uansett av sult - gjerne når de blir gamle eller syke, sier han.

- Sensasjonspreget og ukritisk

I 2013 skapte én død bamse på Svalbard internasjonale overskrifter.

Det hele startet i den britiske storavisa The Guardian: «Utsultet isbjørn strøk med på grunn av rekordsmelting av is, sier ekspert», ledsaget av bildet av en mager, skinn og bein-bjørn som ligger død ved strandkanten. Dødsfallet ble satt i sammenheng med dårlige isforhold den foregående vinteren.

Det tok ikke lang tid før store deler av verdenspressen kastet seg på saken, som tok utgangspunkt i uttalelsene til én enkelt forsker som ble sitert av The Guardian: Dr. Ian Sterling ved universitetet i Alberta. Problemet var at han aldri sa eller konkluderte med at bjørnen døde av sult og klimaendringer.

- Det er umulig å være sikker på dødsårsak uten en full obduksjon, men jeg hadde ikke forskningstillatelse og det ville vært ulovlig for meg å håndtere kadaveret. Det ble ikke utført noen tester, sa isbjørnforskeren til Dagbladet den gang.

Han hevdet at han hadde blitt feilsitert og mente at den internasjonale mediedekningen var ukritisk og sensasjonspreget.

- Vanskelig å si når

En studie gjennomført av amerikanske forskere i US Geological Survey i 2007, så på modelleringer av havis og isbjørnens reaksjon på en dramatisk reduksjon i havisdekket. Modelleringene tydet på at to tredjedeler av verdens isbjørner kan være borte innen 2050. Om dette slår til gjenstår å se, men det er bred enighet blant verdens klimaforskere om at havisdekket vil fortsette å forsvinne, ifølge Miljødirektoratet.

- Det er veldig vanskelig å komme med sikre slutninger rundt nøyaktig hva som kommer til å skje når det gjelder tid og sannsynlighet for utryddelse. Jeg mener at det mest realistiske scenarioet er at bjørnene vil forsvinne fra flere av områdene der de er i dag, men at de ikke vil dø ut i hele Arktis i nær framtid, sier Aars.

Et av områdene der levekårene allerede har blitt betydelig vanskeligere for isbjørnen de siste tiåra er på Svalbard.

- Forholdene der har blitt verre, og dersom isen fortsetter å smelte så vil det kunne gå fort nedover, sier han og legger til:

- Jeg er ikke så pessimistisk når det gjelder frykten for at isbjørnen vil bli utryddet globalt, men jeg frykter at vi vil se store endringer i norsk del av Arktis. Vi kan godt ha isbjørn der i 20 år til, men det kan også gå veldig fort før det er slutt. For det er ingen andre steder i Arktis der denne utviklingen har vært mer drastisk, eller skjedd raskere, enn i våre områder, sier han.

Frykten er at avstanden fra iskanten til fastlandet i løpet av kort tid kan bli for stor for isbjørnene.

- De må svømme stadig lengre strekninger for å nå land. Det kan gå helt greit slik det er i dag, men nå har vi mindre å gå på. Det er stor usikkerhet rundt hvor lange avstander de kan tåle å svømme, og hvor mange færre uker de kan klare uten tilgang til sjøisen.