Vi stresser oss syke

Vi jager i turbofart til vi tryner i veggen. Unge mennesker har for alvor inntatt sykefraværsstatistikken, og kvinner i 30-åra er mest skadelidende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Stadig færre mennesker tvinges til å orke stadig mer på stadig kortere tid, skriver professor Owe Wikström i sin nye bok «Leve langsomheten».

Wikström (57) har fem barn, kone og jobber som professor i religionspsykologi ved Uppsala universitet i Sverige. Likevel er han ikke travlere enn at han har brukt fritida si på å skrive ei bok som lovpriser langsomheten.

I glasshus

- Jeg skrev denne boka også til meg selv. Man kaster jo stein i glasshus når man kaller boka si «Leve langsomheten». Likevel har jeg vært nokså flink. Forskerstillingen er jo ganske fri. Dessuten snakker jeg mest om hvordan man bruker tida utenom de 35- 40 timene i uka man er på jobb, sier Wikström.

- Hva vil du egentlig med boka?

- Jeg tror ikke jeg vil så mye, annet enn at leserne kanskje skulle tenke seg litt om. Mange mennesker rekker ikke leve sine liv. De er på vei hele tida. Livet blir som å kjøre gjennom Louvre i stor hastighet. Jeg kunne godt sitere John Lennon: «Life is what happens to you when you're busy making other plans.»

Kvinner sliter mest

Tidsklemma vår hektiske hverdag setter oss i, krever stadig flere ofre. Viktige livsverdier må vike for en økende mengde ytre krav.

Statistikken lyver ikke når den stadfester en dyster utvikling:

  • Sykefraværet (mer enn tre dager) i Norge har økt de siste åra og lå på sju prosent i første kvartal 2002.
  • Sykefraværet øker mest for aldersgruppa 20- 40 år. Økningen blant dem under 40 år er mest markant for kvinner. Kvinner mellom 30 og 34 år hadde et sykefravær på 8,5 prosent ved andre kvartal i år. De er nesten dobbelt så mye borte fra arbeidet som jevnaldrende menn.
  • Sykefravær som følge av psykiske problemer øker mest. Det økte fra 15,9 prosent første halvår i fjor til 17 prosent første halvår i år.
  • Psykiske lidelser er nå den nest hyppigste årsaken til sykefravær utover tre dager, etter muskel- og skjelettsykdommer. Flere forskere mener dette kan ha sammenheng med psykiske problemer som prestasjonsangst på jobben.

    - Kvinner har en topp når det gjelder sykefravær i en alder hvor mange har små barn. Det er i denne livsfasen forskjellen mellom kvinner og menn i sykefraværsstatistikken er størst, sier prosjektleder Kristoffer Vetvik i Statistisk sentralbyrå (SSB).

    - Det stadige jaget blir en form for narkomani. I dag får folk opplevelsesabstinens dersom ingenting skjer, sier professor Owe Wikström.

    Sekretariatsleder Steinar Aasnæs ved Idébanken for sykefraværsarbeidet ved Statens arbeidsmiljøinstitutt tror de tøffe kravene som stilles til unge mennesker er årsaken til at gruppa vokser i sykefraværsstatistikken.

    Høye forventninger - Jeg tror ikke at yngre mennesker har dårligere helse enn tidligere. Årsaken ligger heller i at det stilles høyere forventninger til de yngre i dag. Skal du være noe til kar i arbeidslivet, må du stå på i jobben, jobbe overtid og tjene masse penger. I tillegg forventes det at du har ei aktiv fritid. Dermed blir totalbelastningen for stor, og kroppen sier ifra, sier Aasnæs. Han er ikke overrasket over at kvinnene topper statistikken.

    - Vi kommer ikke bort fra at tradisjonelle kjønnsrollemønstre fremdeles gjelder. Kvinnene bærer nok en større byrde hjemme, ved siden av at de er i krevende jobber, sier Aasnæs.

    - Grunntone av sorg


    Owe Wikströms bok har to temaer: Den enkle livsnytelsen og det han kaller «det gode alvoret». Religionspsykologen mener begge temaene er noe vi har mistet i vår kultur.

    - Vi ser stadig flere mennesker som ikke er nærværende i sitt eget liv. De kjenner ofte «Robinson»-deltakerne bedre enn sine egne venner, og skaper sosiale nettverk gjennom uvirkelige verdener, sier Wikström, som mener mange av oss bør tråkke inn bremsen, sier Wikström.

    Han mener vi slett ikke har det så bra med oss selv som vi liker å tro.

    - Våre liv har en grunntone av sorg som ofte blir fortrengt. En slags sorg over livsvilkårene den store velstanden har påført oss. En slik sorg finner man ikke i for eksempel Afrika.

    Det gode alvoret


    Han ser det også som et stort problem at vi i vår kultur synes å mangle evnen til å ta vanskelige ting inn over oss.

    - I land som Polen og Ungarn kan man se ei likkiste dratt av hest og kjerre gå sakte gjennom byen. Bak kjerra går en prest, og bak ham igjen en sørgende forsamling. På denne måten blir det satt et bilde på døden som er veldig viktig. Det er dette jeg kaller for det gode alvoret, som vi mangler i våre liv. Altfor mange våkner altfor seint og sier: «Nå er jeg 55. Jeg har aldri levd.»

    De siste 20 åra har Owe Wikström vært forsker. Før det var han prest.

    - Boka mi er ikke en kristen bok, men kan hende vil man merke at den er skrevet av en kristen. Jeg er utdannet som både prest og psykolog, og er sånn sett et grensemenneske. Forskeren er kritikeren. Den troende gir seg hen.

SUSER FORBI: Professor Owe Wikström slapper gjerne av med en kopp kaffe, mens enhastig kvinne suser forbi. - Det stadige jaget blir en form for narkomani, sier forfatteren, som er ute med boka «Leve langsomheten».