Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Vi sulter her og kommunikasjonen er ødelagt

Tenåringsgutten Koshi ble fanget av flodbølgen på en avsides øy. Han kunne ikke gjøre annet enn å skrive brev.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Vennene, slektningene og læreren døde da den fjernliggende øya Katchall, en av øyene i Nikobarene i Andamanhavet, ble rammet av tsunamien.

Det var ikke mye 13-år gamle Koshi Mackenroe John kunne gjøre. Huset til familien var oversvømt, og sammen med foreldrene og søsken slo han seg ned på en bakketopp for å vente på hjelp, skriver AP.

Alt kommunikasjonsutstyr ødelagt

Gutten begynte å skrive brev. Side på side rapporterte han om ødeleggelsene på øya og ba om hjelp.

28. desember skrev han til onkelen sin: «Kjære onkel. Alt er over. Åkrene ble oversvømt og ødelagt av flodbølgen. Vi sulter her og forsøker å sende beskjeder ut fordi alle kommunikasjonsstasjoner på øya er ødelagt. Jeg håper du finner dette brevet svært snart, vi trenger hjelp straks.»

Denne uka kom to av Koshis brev fram til hovedstaden Port Blair. Det var andre evakuerte som hadde dem med, og frivillige leverte brevene til onkelen som bor i byen.

- Bare vann

Katchall er en av mange i øyrekken på 500 øyer som er hardt rammet av tsunamien. Myndighetene opplyser at mer enn 6000 mennesker savnes og fryktes omkommet her.

image: - Vi sulter her og kommunikasjonen er ødelagt

Men Koshis nærmeste familie overlevde. Faren John Paul, mor Esther og søsteren Munni søkte ly høyt oppe. Herfra kunne de se de digre bølgene som ødela øya deres. Gutten beskriver det han ser i brevene, som er på engelsk og som også er sendt til myndighetene.

«På vestsida kan vi bare se vann og atter vann. Det er ikke noe tegn til land her. Over 2600 mennesker er døde og mer enn 600 savnes. Mindre enn 800 har overlevd», skriver han.

Koshi tilhører den største stammen på øya. I motsetning til de andre fem stammene på øyene, som lever isolert, er de fleste her kristne konvertitter som lever moderne liv. De bor i landsbyer og driver med griser, dyrker kokosnøtter, bananer og annen frukt.

Mange barn går på engelske skoler. Men lærerne er borte.

«Alle lærerne untatt Mrs. Evelyn (og hennes familie), Verghese og Molly Madam er døde», skriver han i knapt synlig blått blekk.

Helikopteret så dem ikke

Koshis storfamilie led hardt i katastrofen. 21 overlevde, men mange omkom.

«Vi er de eneste overlevende... og onkel Sylvester og hans kone også, men de kunne ikke redde de tre barna sine. Nuni og alle er døde unntatt to barn. Ingen fra Livingstones familie har overlevd. Alle er døde eller savnes untatt slnnen Anthony».

To dager etter ulykka fløy et helikopter over dem, og familien håpet igjen. Koshi skriver:

«I dag fløy helikopteret over, vi signaliserte til dem, men helikopteret landet ikke her oppe»

Endelig reddet

Nyhetene om ødeleggelsene på resten av øya nådde familien til gutten. Han skriver om byer der ingen overlevde. Indiske myndigheter hadde da endelig kommet seg fram hit og begynt å evakuere overlevende. En lege ble brakt til tryggere grunn i en liten båt, og Koshi skriver at han håper deres tur snart må komme. Imens hørte familien på All India Radio og ventet.

I brevet datert 31. desember er tonen en annen. Familien var endelig kommet seg på et skip for overlevende, og de ble brakt til en leir på øya Camorta. Fortsatt bekymret tenåringen seg for øya si.

- Det er den femte dagen og ingen har kommet for å hente de døde. Om de døde ikke tas ut kommer det til å bli en katastrofe for de som bor der og kjemper for livet.

AP har kommet i kontakt med gutten over telefon etter at han ble reddet. Han forteller at han følte hjelpeløshet mens familien ventet på hjelp.

- Det var ingen å snakke med. Jeg var frustrert. Vi ventet på redningsfolk som ikke var der. Vi sultet i tre dager, sier han.

- Jeg føler meg tryggere nå. Jeg kan gjøre noe for folket mitt, avslutter han.

<B>SKREV BREV:</B> Og nå har onkelen til Koshi fått brevene fra 13-åringen.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media