«Vi synes så forferdelig synd på gutten vår»

TROMSØ (Dagbladet): - Vår sønn er en syk, ung mann, sier foreldrene til 26-åringen som er siktet for å ha tent på LO-leder Yngve Hågensens bolig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Begge er ressurssterke og framstående borgere i Tromsø. Dagbladet møter dem i deres enebolig på Tromsøya. Det har vært en av de tyngste dagene i deres liv. Mor og far er oppskaket og forferdet over det som er skjedd.

- Dette er et sjokk for oss. Vi ante ikke at noe slikt kunne hende. Jeg synes så synd på gutten vår, sier moren, og fortsetter:

- Vi tenker også på Yngve Hågensen og hans familie hele tida. Dette er en tragedie for alle, også for dem.

Pengefiksert

- Han skal ha truet Yngve Hågensen dersom det ikke gikk «bra» med lønnsoppgjøret. Rett etter enigheten mellom LO og NHO skjer altså dette. Har dere hørt ham snakke negativt om LO-lederen den siste tida?

- Nei. Det eneste vi vet er at han har vært svært opptatt av penger og næringslivsledere. Han er fast leser av Økonomisk Rapport. Han har også investert i aksjefond og forsøkt å starte sin egen bedrift, uten å lykkes. Men jeg har aldri hørt ham si noe negativt om Hågensen, sier faren.

Deres sønn er et annerledes menneske, med et komplisert sinn det er uhyre vanskelig å trenge inn i og forstå. Sykdommen har mer enn en gang skapt bunnløs fortvilelse hos hans aller nærmeste. Men en mor og en far er også fryktelig glade i sin sønn.

- Han er et ensomt menneske som kommuniserer med seg selv, ikke med den øvrige verden og omgivelsene rundt seg. Slik fungerer hans sykdom. Men det som nå har skjedd er ufattelig. Destruktive og aggressive handlinger har aldri vært en del av ham, sier moren.

Ikke vanekriminell

Inntil i går var foreldrene helt ukjente med at sønnen har vært etterforsket for flere lovbrudd, etter å ha sendt flere titalls trusselbrev til millionærer. De kjente heller ikke til at han har opprettet flere nye identiteter, eller at en psykiater i Tromsø har foretatt en judisiell vurdering av ham.

- Det finner jeg ikke besynderlig. Han er en myndig person, og ingen har plikt til å underrette oss om slikt. Når politiet ikke har funnet grunnlag for å ta ut tiltale med påstand om straff, er det fordi man antar han var strafferettslig utilregnelig. Heller ikke har politiet funnet grunnlag for særskilt sikringssak, sier faren.

26-åringen fra Tromsø lider av Aspergers syndrom. Det innebærer at han er en såkalt «høytfungerende autist». Diagnosen fikk han i 1991. Da hadde foreldre og hjelpeapparat i årevis forsøkt å begripe guttens merkelige og asosiale atferd. Uten å lykkes.

- Allerede tidlig i barndommen merket vi at noe var galt. Vi nådde ikke inn til ham. Han var normalt begavet, men hadde samtidig store konsentrasjonsvansker. Han ønsket heller ikke å være sammen med venner og kamerater, men ville helst leke aleine. Han pleide å si at «det var mye morsommere å leke med liksom-vennene», forteller moren.

I fosterhjem

Etter hvert ble gutten stadig mer uregjerlig og utagerende. Foreldrene gikk i familieterapi med sønnen for å få svar på om vanskelige familierelasjoner kunne være årsaken til problemene. Det hjalp ikke.

Også skole og det øvrige hjelpeapparatet var maktesløse. Gutten gikk inn og ut av institusjoner. Atferden forble sterkt avvikende.

- Fram til sommeren 1988 førte ikke innsatsen fra hjelpeapparatet til noe positivt resultat. Jeg går ut fra at de færreste hadde kunnskapen som skulle til for å gi ham riktig hjelp. La meg understreke at vi i dag ikke klandrer noen for dette, sier faren.

Fra 1988 fikk den da 14 år gamle gutten bo i fosterhjem et annet sted i Troms. Her ble han i fem år. I denne perioden fullførte han både grunnskole og videregående skole.

- Han gikk på vanlig skole, men hadde et eget undervisningsopplegg. Dette fungerte godt og ga resultater, sier faren.

I 1993 flyttet sønnen tilbake til Tromsø. Forbedringen var da merkbar. Foreldrene kjøpte ham en borettslagsleilighet. Her har han bodd aleine helt fram til dags dato. De siste årene har han jobbet i en matvarebutikk, samtidig som han har tatt eksamen ved Næringsakademiet.

Ikke medisiner

Arbeidskontoret har den siste tida anstrengt seg for å skaffe ham en jobb som EDB-konsulent.

- Vi hadde forsonet oss med hans sykdom, og håpet at den var under kontroll. Vi hadde inntrykk av at det gikk brukbart med ham. Men han holdt seg jo mest for seg sjøl. Han har så få å slippe inn i livet sitt. Livet styres av tvangstanker og ritualer. Han har holdt kontakt med oss i familien, men hjemmetjenesten i kommunen var vel de som så ham oftest, ifølge moren.

- Bruker han medisiner eller rusmidler?

- Nei, han er sterk motstander av slikt.

Sist søndag, 2. april, hadde sønnen fødselsdag. 26-årsdagen ble feiret ute på en Tromsø-restaurant, sammen med foreldrene og sin halvsøster. Deretter dro de hjem til foreldrene.

- Han dro hjem ved 23-tida på kvelden.

Siden har de ikke hørt fra ham. Før de tre dager seinere fikk vite at sønnen er siktet for å ha ødelagt LO-lederens bolig.

Mandag morgen forlot 26-åringen Tromsø. Torsdag skulle han reise til London sammen med sin halvsøster og en venn. Foreldrene visste om turen, som lenge hadde vært planlagt.

- Han skulle overnatte hos sin halvsøster på Nesodden. Men han dukket ikke opp.