- Vi tok feil

STEINKJER (Dagbladet): - Drap kan så til de grader være situasjonsbestemt. Det er ikke til enhver tid riktig med sikringstiltak, sier rettspsykiater Børre Husebø, som var sakkyndig første gang 39-åringen fra Namsos sto tiltalt for drap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under rettssaken i 1987 kom Husebø og hans kollega Karl-Ewerth Horneman fram til at namsosingen ikke hadde mangelfullt utviklede og/eller varig svekkede sjelsevner i den grad at det var fare for gjentakelse. Dommen lød på ti års fengsel uten sikring. Natt til lørdag drepte mannen på nytt.

- Jeg har vært rettspsykiater i 25 år, og mener bestemt at det ikke alltid er riktig med sikringstiltak, men det kunne kanskje gjøres oftere enn det som er tilfellet, sier Husebø til Dagbladet.

Til NTB sier Husebø:

- Når han mister kontrollen to ganger i løpet av 15 år, og kan ha tatt et nytt menneskeliv, kan det ikke være tale om annet enn at han har en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Den klarte vi ikke å avdekke første gang, og den må avdekkes nå, sier spesialisten i psykiatri.

- Ung mann

- Har dere som sakkyndige for stor makt i rettssystemet?

- Det er mulig at mange kan mene det. Det de sakkyndige sier, blir som regel akseptert av en jury, sier Børre Husebø til Dagbladet.

Han husker rettssaken fra 1987, der Namsos-mannen ble dømt for å ha slått sin samboer i hodet og kvalt henne med et belte.

- Det var en forholdsvis ung mann med en noenlunde fornuftig bakgrunn, uten store avvik. Han hadde fungert bra på skolen og som FN-soldat i Libanon. Drapet han sto tiltalt for, ble oppfattet som et impulsdrap.

- Dere mente det ikke var fare for gjentakelse?

- Det sier seg selv at det er veldig vanskelig å forutse hva som kan skje i framtida med et menneske som aldri har gjort noe galt før sitt første drap. Den gangen hadde vi ikke noe grunnlag for å konkludere med sikring, sier psykiateren.

- Personlig mener jeg vi som sakkyndige må være forsiktige med å være for kategoriske. Er jeg usikker, så sier jeg det. Du skal ha gode kort på hånda for å forutsi hva som kan skje i framtida.

Ny lov

Husebø mener man alltid kan spørre om hvorfor ikke bremsene er til stede når et menneske begår en så alvorlig handling som et drap.

- Det er veldig få som begår et drap nummer to, men har du først gjort det en gang, er det en større sjanse for at du gjør det en gang til enn om du aldri har drept.

1. januar i år trådte en ny lov i kraft som sier at det ikke lenger skal idømmes sikring, men forvaring.

- Det innebærer at domfelte som er psykotiske, ikke lenger blir sittende i ei fengselscelle, men i stedet blir idømt behandling ved et psykiatrisk sykehus. Domfelte som befinner seg i en gråsone psykisk sett, kan bli dømt til forvaring, i verste fall på ubestemt tid, sier rettspsykiater Børre Husebø.

DREPTE IGJEN: Femten år etter at Geir Hårstad (39) drepte samboeren sin, drepte han stedatteren sin og ble drapsmann for andre gang.
<B>SAKKYNDIG: </B> Børre Husebø mente det ikke var fare for gjentakelse etter drapet i 1987.